Høsten 2019 benyttet den svenske Regjeringen, bestående av Socialdemokraterna og Miljöpartiet, tiden til å snekre sammen et budsjett for landet. Det gjorde de i samarbeid med støttepartiene Liberalerna og Centerpartiet (to partier som egentlig gikk til valg på et borgerlig samarbeid), der samarbeidet mellom disse fire partiene er nedfelt i den såkalte Januar-avtalen.
Januar-partiene var fryktelig stolt av dette budsjettet, der det ikke minst ble fremhevet storstilt satsning på skolen, helsevesenet og rettsvesenet. Men etter 20 virkedager i 2020 ser den svenske Regjeringen seg nødt til å invitere til en ny pressekonferanse for å fortelle om «presserende forsterkninger» for budsjettet. Presserende kan vanskelig tolkes til annet enn at Regjeringen har blitt tatt på sengen og latt seg realitetsorientere en smule. For det var ikke etter press fra opposisjonen må du tro, nei det var bare på «slump». Denne tilfeldigheten tror ikke avisen Expressen på et sekund:
Sannheten er at januar-partiene lagde et elendig budsjett i fjor høst. De var så opptatt med å krysse av for punktene i januaroppgjøret at de ikke så utviklingen i landet. De overså alvoret både i kommunekrisen og sikkerhetskrisen. Ikke rart at velgerne har mistet tilliten til samarbeidet.
Blind og døv for makt
At Regjeringen ikke ser eller forstår landets problemet kan følgende eksempel tyde på: Saker hos migrasjonsmyndighetene har vært på rekordhøye nivåer siden 2016 (vi husker alle hva som skjedde i 2015). Men om antallet asylsøkere har gått ned, så fortsetter antallet saker om familieinnvandring, statsborgerskap og arbeidssøkere å stige.
Hva gjør så Löfven-regjeringen? Jo, ser seg blind på at antallet asylsøkere går ned og skjønner ikke at høy innvandring har en rekke følgesaker. Dermed kuttes migrasjonsmyndighetene kraftig i høstbudsjettet. Migrasjonsmyndighetene protesterte kraftig, og nå «plutselig» fikk de 400 millioner mer. Innsalget til offentligheten er hvor sjenerøst og ikke minst fremsynt dette er av Regjeringen.
Expressens leder er av en annen mening:
I realiteten rydder de opp i det rotet de selv har forårsaket. Både velferden og rettsvesen fortjener å bli håndtert med et mye større alvor enn dette. Det handler om samfunnets kjernevirksomhet. De er ikke egnet for kvartalsvis politikk. Å finne dette ut 20 dager inn i det nye regnskapsåret, etter å ha underfinansiert både domstolene (inkl. migrasjonsmyndighetene, red.) og velferden, er helt klart provoserende. Investeringene burde selvfølgelig allerede vært inkludert i høstbudsjettet.
I tillegg velter Regjeringen mer og mer av utgiftene over på kommunene. «Etableringsgodtgjørelsen utbetales bare i to år til tross for at det tar betydelig lengre tid for minst halvparten av de nyankomne å komme i jobb. Raskt økende kostnader for sikkerhetsvakter og arbeidsmarkedsinnsats er andre eksempler», minner avisen oss om.
Man tar hintet uten at det sies direkte: Innvandringen i Sverige koster landet svært dyrt – men Löfven-regjeringen nekter fortsatt å innrømme det. Landet styres ikke på grunnlag av realiteter, men på ønsketenking – og da har vi ikke engang nevnt kriminalitetsutviklingen.
Litt av kriminalitetsbildet
Brottsförebyggande rådet (Brå) presenterte nylig den foreløpige statistikken over rapporterte forbrytelser i Sverige i 2019. Statistikken dekker alle hendelser som er rapportert og registrert som forbrytelser hos politiet, påtalemyndigheten, det svenske etterforskningsmyndigheten og andre rettshåndhevelsesmyndigheter i løpet av året. De rapporterte forbrytelsene inkluderer også hendelser som etter etterforskning er blitt henlagt.
I 2019 ble det rapportert om cirka 1,54 millioner forbrytelser, som var 1.940 færre (± 0 %) enn året før.
Det ble rapportert om cirka 290.000 forbrytelser mot personer, som var 1.090 flere enn 2018.
Overgrep/mishandlingkriminalitet utgjorde 83.900, en økning med 1.300 tilfeller (+ 2 %) fra året før. Økningen gjelder barn, en økning på 1.650 slike forbrytelser (7 prosent) til 25.200 tilfeller.
Seksuallovbrudd utgjorde 22.700, som er en økning på 543 (2 prosent) fra 2018. Antallet anmeldte voldtekter økte i 2019 og endte på hele 8.350 – dette har vi omtalt i en egen sak.
I 2019 ble det rapportert om 436.000 tyveri, ran og innbrudd, som er en nedgang på 910 forbrytelser (-2 %) sammenlignet med 2018. Mest ned gikk lommetyverier (-8 %) og boliginnnbrudd (-14 %), men antall personran økte med 843 (+ 12 %), til 7.640 slike forbrytelser. Ran øker mest blant barn og unge (under 18 år). Det ble rapportert om 2.480 barneran, som er 587 flere enn året før. Det er en økning på 31 prosent. Ran av voksne (over 18 år) endte på 5.150, en økning på 5 prosent (256 flere ran).
Flere av ranene utføres med skytevåpen. Totalt ble 657 personran begått med skytevåpen i 2019, som utgjør 4 prosent mer enn 2018. Majoriteten (82 %) av ran med skytevåpen var mot voksne, men også 118 barn i Sverige opplevde å bli ranet med skytevåpen i fjor.
Samtidig er det viktig å minne om at disse tallene er en sammenligning på ett år, fra 2018 til 2019. Ser vi kriminalitetsbildet over tid i Sverige peker bare pilene én vei: opp, opp, opp.
Den endelige statistikken over rapporterte forbrytelser i 2019 vil bli publisert av Brå 31. mars 2020, da kommer også statistikken om tilfeller av dødelig vold i 2019. Men her har det svenske telegrambyrået (TT) kommet Brå i forkjøpet.
Skutt og drept
Ifølge tall TT har innhentet fra svensk politi, ble det totalt rapportert om 320 skyteepisoder i Sverige i 2019. Herav ble 41 personer skutt og drept. De fleste av disse skyteepisodene skal være oppgjør blant kriminelle gjenger, men hvor også uskyldige kan rammes.
Geografisk ser det slik ut:
- Stockholm: 85 skyteepisoder, 16 døde
- Sør-Sverige: 65 skyteepisoder, 1o døde
- Midt-Sverige: 53 skyteepisoder, 5 døde
- Vest-Sverige: 40 skyteepisoder, 2 døde
- Øst-Sverige: 33 skyteepisoder, 2 døde
- Nord-Sverige: 28 skyteepisoder, 4 døde
- Region Bergslagen: 16 skyteepisoder, 4 døde
Til tross for at svensk politi beslaglegger våpen annenhver dag, så er det altså cirka 27 skyteepisoder i måneden, med 3-4 drepte hver måned. Til sammenligning ble totalt 3 personer drept med skytevåpen i Norge i 2019.
Bombeattentat og alt annet
Deretter følger alle eksplosjonene (som kanskje kan med et mer presist ord kan kalles bombeattentater eller bombeangrep) som for 2019 ligger på 257 (en økning på 59 prosent fra 2018). Så langt har bombene ikke ført direkte til at personer har dødd, men det er nok bare et tidsspørsmål. Stadig flere blir skadd, da bombene blir kraftigere og kraftigere.
Forvrengte balkonger, hus med gapende hull, utblåste vinduer og sjokkerte beboere som tvinges ut på gaten midt på natten, det er hva svenskene er blitt nødt å venne seg til. Det er en situasjon som tidligere først og fremst var assosiert med krigssoner. Når eksperter prøver å finne paralleller til den kraftige økningen av bombeattentat i Sverige, er det også i krigssoner de havner. «Du må sannsynligvis så langt som til Afghanistan for å finne en lignende situasjon,» sa Henrik Häggström, senioranalytiker ved Försvarshögskolan, til TV4 i november i fjor.
Så følger all knivstikkingen, bilbrannene, no-go-soner, såkalt æresrelatert vold/kriminalitet og alt annet.
Svensk politi har i tillegg en betydelig saksmengde av uoppklarte saker, også hva gjelder drap og voldtekter. Hvor mye ressurser som må settes inn for å få kontroll på dette er vanskelig å gjette, men vi snakker summer som Sverige ikke har – om ikke skolen og helsevesenet skal svekkes betydelig eller skattene gå til himmels. Når det gjelder voldtekter har politiet uttalt at de ikke har kapasitet til å følge alle slike saker opp, ei heller voldtekter av barn. I Stockholm er bare ett av fem gjengdrap oppklart, i Malmö ett av ti. Man kan begynne å lure på om svensk politi har en strategi med å la kriminelle ta hverandre av dage.
«Hvis sanksjonene ikke er store nok, det vil si at hvis de som er aktive i disse konfliktene ikke er innelåst, koster det ingenting å heve terskelen for vold,» sa kriminolog Amir Rostami til DN i fjor.
Når politikerne ikke innser realitetene, holder heller ikke lovene tritt med kriminalitetsutviklingen. Inntil nylig var det for eksempel lavere straffer for besittelse av håndgranater enn for våpen.
Disse sjokktallene burde få samtlige politikere til å våkne, men den politiske virkeligheten er også i Sverige et spill om makt og taburetter heller enn landets beste. Det kommer ikke til å skje dyptgripende endringer før «sjokktall» om Sverigedemokraternas oppslutning overgår svenskenes fantasi. Men hvilke valg har svenskene utover å legge all sin politiske tillit i potten til SD?