Innvandring

Jeg skal aldri tøyse mer i debatten om islam

Ayatollah Khomeini sa i sin tid at "There is no humor in islam". Er det heller ikke lov til å tøyse i debatten om islam - i Norge? Reaksjoner fra "dommerpanelet" tyder på det. Kan vi heller ta en reell islamdebatt? Jeg er klar.

Vy har valgt å tilby sine kvinnelige ansatte hijab til uniformen. Vy, som ligger under Samferdselsdepartementet, tar med dette et aktivt grep for å fremme politisk islam. Dét var mitt hovedpoeng da jeg 12. desember omtalte saken, hvor det blant annet het:

Vi ser ingen turban, kippa eller annet, men vi ser hijab på hodet til en av kvinnene på bildet. Dertil har Vy valgt en grønnfarge – som skal matche de grønne togene – som er profeten Muhammeds favorittfarge.

Dagen etter, på fredag, ringte Agderposten. Hovedspørsmålet var: – Mener du at Vy bevisst har valgt grønn farge på togene som ledd i islamisering av Norge?

Jeg innrømmer at jeg brast ut i en spontant latter, så paff ble jeg.

Etter å ha gått en indre «botsgang» denne helgen, har jeg forstått følgende: Husk ironivarsel! Særlig når det handler om den pågående islamiseringen av Norge.

Agderposten har altså ikke falt ned i konspirasjonsteorier om «grønne Muhammed-tog», og takk og lov for det!

There is no fun in Islam

Agderposten tok poenget, eller latteren. Kudos til dem for det. Til avisen svarte jeg slik i sitatsjekken på fredag, som ble en artikkel lørdag morgen i papiravisen (bak betalingsmur):

Det med fargen på togene er bare humor. Det ble en symbolsk dobbel dose for meg som kan islam ettersom det er profeten Muhammeds favorittfarge. Jeg er veldig glad i grønn, dog ikke Muhammeds mørke grønnfarge, men mosegrønn.

Igjen tøyset jeg litt, og jeg beklager dypt her og nå begge tøyse-tilfellene! Jeg skal fra nå av vokte meg vel for fristelsen til å spøke med islam i seg selv, eller islamiseringen av Norge. I alle fall etter denne artikkelen.

For dette med Muhammeds grønnfarge, en bisetning i det som ellers er et viktig poeng, ble virkelig ramme alvor for noen i kongeriket Norge. Det begynte å røre seg i sosiale medier i går. Ta fra HRS statsstøtten! lød det på Facebook og hos Minerva.no. Mon tro om Khomeini gnir seg lykksalig i hendene nå, der han titter ned på oss fra paradiset som flyter av jomfruer, pene unggutter, honning, bekker av vin og alt det herligste man kan tenke seg i det lovede livet etter døden? For som han også sa mens han vandret på jorden: «There is no fun in Islam.»

«Avspore» debatten

Vi kan bare slå fast at vi fremdeles ikke får en nødvendig debatt om lovreligionen islam, som kontinuerlig spiser av de sekulære frihetsverdiene til Norge.

Ledet an av Nils August Andresen i statsstøttede Minerva, befales det altså å ta statsstøtten fra HRS. Man kan jo lure på om de er grønne av misunnelse i sin mangel på kunnskap om innvandring, integrering og islam. Andresen henvender seg dertil til hele partiet Høyre, og åpner sitt FB-innlegg med «Hei Høyre!»

Andresen mener min grønne humor er «konspiranoiaidioti». Nå er begeret fullt for Andresen og Minerva. For dette gjør livet «vanskeligere for norske muslimer», og jeg ødelegger også «den prinsipielle debatten om hvorvidt (statseide) selskaper bør ha religiøse plagg som en del av sin egen uniform». Andresen går et skritt videre: Det er «perverst» at HRS har mottatt offentlig støtte gjennom årene for å jobbe for «integrering». Det «perverse», hvis man kan bruke et slikt begrep, er vel heller at hvis våre tiltaksforslag hadde blitt fulgt opp for 15 år siden, så ville vi vært et helt annet sted integreringsmessig i dag. For begynner de fleste partier å skjønne mer av tegninga. Her er noen av HRS’ bidrag, og temaene er dessverre fremdeles uløste.

Man kan med rette spørre seg hvem som avsporer hvilken debatt. I den grad Høyre har et «HRS-problem», så er det nettopp slike som Minerva som skaper det, for hvilken debatt er det som har sporet av? Den debatten som aldri kommer i gang fordi noen ikke tør skitne til sine rene lanker? De vet at islamdebatten er særlig politisk betent, og derfor fremstår de nå mer som hylekoret som vil forhindre en konstruktiv debatt. For man blir som kjent ikke hyllet ved å kritisere islam, jo, forresten, betydelige deler av folket setter pris på islamkritikk, men man hylles ikke av de som sitter i salongene og redaksjonene.

Det må jo kunne kalles noe spesielt når de som ikke fører an i noen islamdebatt, nå tror de selv er de fremste debattantene i en slik debatt. Eller som Ove A. Vanebo sier i tråden hos Andresen: «Jeg kan ikke skjønne støtten til HRS fra folk som ønsker en fagtung og treffende kritikk av islam eller en for lite restriktiv innvandringspolitikk – og ønsker å få flere til å bli enige med seg.» Ja, for alle vet jo at Vanebo har stått i bresjen for å gjøre drittjobben? (#IRONI)

Lektor Espen Goffeng la omtrent samtidig med Andresen ut denne statusen på FB på lørdag: «Siste spiker, møt kiste. Nå må denne statsstøtten fjernes.» Det interessante er iveren, og mangelen på tvil og prinsipp. De samme herrene ser ikke ut til å løfte på øyelokket over at eksempelvis moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen sin sjefsimam i over 20 år, Nehmat Ali Shah, støtter han som drepte guvernøren i Punjab. Shah og kompaniet under minareten i Urtegata i Oslo har mottatt mange titalls millioner kroner bare de siste få årene fra stat og kommune. Shah og de ideologiske kameratene hans står sånn ca. for den saudiske versjonen av islam. Hvorfor møtes ikke slike udemokratiske, totalitære, endog voldelige krefter, med knapt et snev av indignasjon? Hvorfor ropes det ikke om å frata statsstøtte?

Kanskje kritikken mot HRS generelt og meg spesielt handler om noe så enkelt at flere har begynt å våkne opp. Innvandringen, integreringen og islams tilstedeværelse var ikke så problemfritt som man håpet. Åpenbare fakta kan vanskelig benektes i dag. Men for å bevege seg inn på denne banehalvdelen, må noen ut. For å innrømme at man tok feil år ut og år inn sitter for langt inne, så da blir det desto viktigere å skyve ut dem man selv har bidratt til å skitne til?

La oss så ta debatten

I stedet for å ta en debatt om debatten og heller velge medlemsskap i en allianse mellom de klassiske brunbeiserne og de som har intenst behov for å fremstå som anstendige, så la oss ta islamdebatten.

Andresen har jo nettverk i ledelsen av Høyre, som etter min informasjon ikke vil ta i islam. Føler Andresen seg kallet til å gjøre noe med akkurat det – i det minste for sine barn og potensielt kommende barnebarns skyld? Det samme gjelder for Goffeng. Kanskje han skulle trekke i tråder internt i Ap?

Det fine nå er jo at både Minerva og Goffeng har sin egen podcast. Jeg stiller gjerne. La oss nå få høre hva dere har på hjertet, gutter, ut over å posere på Facebook og trekke dere vekk hvis debatten blir for nærgående. For det Norge trenger nå er en ærlig og åpen debatt om islams påvirkning av norsk offentlighet, siste ut er hijab til Vy-uniformen. Vi er på overtid. Det Norge nå aller minst trenger er menn og kvinner som sitter trygt i stolene sine og poserer prektighet. Metadebattene må avlyses. Kvinners frihet må settes i førersetet, sammen med et verdslig offentlig Norge.

Vi er mange som gjerne vil ha et klart svar: Hva mener egentlig Høyre (og resten av partiene) om islam?

Så: Hei Høyre!