Det finnes en rekke asylsøkere i Europa som har skjønt at å konvertere fra islam til kristendommen kan gi dem permanent opphold i Vesten. For de kan ikke returneres til opprinnelseslandet hvis de risikerer forfølgelse fra egne myndigheter. Slik fungerer det i «fredenes religion».
Men hvorvidt slike konverteringer er reell eller ikke, er vanskelig å avgjøre. Nå blir det tyske dommeres hodepine, melder Kristeligt Dagblad.
Begynt med avslag
Etter folkevandringskrisen i 2015 har Tyskland mottatt over en million asylsøkere. Mange tusen av disse, spesielt fra Iran og Afghanistan, har de siste årene konvertert til kristendommen.
Tyske myndigheter betviler nok at disse konverteringene er reell, for landet har begynt å avvise deres asylsøknad til tross for at de kan risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet. Det kan jo være at bare fjorårets kostnader til asylsøkere og flyktninger – på svimlende 215 milliarder norske kroner – har satt et støkk i Tyskland.
Nå svarer konvertitter med å ta asylavslaget til de tyske forvaltningsdomstolene. Vi kan jo bare tenke oss hva dette koster tyske skattebetalere, men asyladvokatene har nok fine dager.
Lyver
Bare Gottfried Martens, som er prest ved den evangelisk-lutherske Treenighetskirken i Berlin, har døpt over 1.000 asylsøkere. Hele 1.500 av hans 1.600 medlemmer i menigheten er asylsøkere. Martens mener at det i hele Tyskland pågår et firesifret antall rettssaker ved forvaltningsdomstolene. Alene i hans menighet pågår hundrevis av rettssaker mot asylavslaget.
Kritikk av domstolene
«Man kan ikke sjekke noens samvittighet gjennom spørsmål om kunnskap – og burde holde seg helt borte fra å forsøke,» sier hun, og beskriver samvittighet som et intimt sted i mennesket, der kommunikasjon med Gud foregår, og som ingen domstol kan kartlegge. Hun mener at dåpen i seg selv er bevis godt nok.
Vi får vel bare være glad for at Käfer ikke er politiker, men hun representerer den naiviteten som råder i kristne menigheter.
Forvaltningsdommer Benjamin Karras i delstaten Nordrhein-Westfalen har skrevet en doktorgrad om konvertering som årsak til å være flyktning. Han påpeker at dommere har vidt forskjellig erfaring med konvertitter og at slike spørsmål relateres til dommernes personlighet – som igjen tilsier ulike utfall. Eller sagt med norske ord: utfallet avhenger av skjønn, som er en farlig utvikling for en rettsstat.
De tyske myndighetene for migrasjon og flyktninger (Bamf) forsvarer undersøkelser av asylsøkeres tro. En blir nødt til å vurdere hvordan en konvertitt vil forholde seg i hjemlandet. For selv om en har konvertert til kristendommen, er det ikke nødvendig å utlevere sin tro i hjemlandet hvis det kan medføre noen risiko, heter det derfra.
Uansett vil disse rettssakene være interessante. For hele Europa sliter med samme problematikk, så det er vel heller et spørsmål om religiøs tro i det hele tatt kan gjøres til del av en asylsak. Eller man kan snu på det: kristne land tar kun imot kristne asylsøkere og omvendt, muslimske land tar muslimske asylsøkere.