Forbundskansler Angela Merkel har stort sett forsvart sin beslutning om å åpne Tysklands grenser for migranter i 2015, selv om hun i 2016 innrømmet at hun angret. Da hadde hennes parti tapt terreng over hele landet, samtidig med at Alternative for Deutschland (AfD) slo seg opp og frem. Det hersket liten tvil at det var Merkels innvandringspolitikk som folk vendte ryggen til.
Anger i politisk kontekst
På en pressekonferanse sa Merkel for første – og etter hva vi har registrert, eneste gang – at hun angret. Hvis hun kunne, ville hun gjerne ha «skrudd tiden tilbake».
Sistnevnte handlet om at Merkel vedgikk at Tyskland ikke var forberedt på å ta imot så mange asylsøkere og flyktninger som kom. I tillegg innrømmet hun at landet ikke er «verdensmestre» på integrering.Hun påpekte også at hun ikke lenger ønsket å bruke slagordet wir schaffen das (vi klarer det), da hun har erfart at noen «opplever seg provosert». Det var «ikke ment på den måten», forklarte hun.
Men det kom ingen politisk kursendring fra Merkel, så i beste fall kan vi vel kalle det «politisk anger» – da det gikk opp for henne at hun mistet makt.
Kostnader
Nå kommer en ny blåmandag for Merkel og hennes parti: Kostnadene for hennes åpne dørs politikk.
Ifølge et dokument fra Regjeringen som Reuters har fått tilgang til brukte Tyskland 23 milliarder euro, tilsvarende 215 milliarder kroner, på asylsøkere og flyktninger i fjor. Det er en økning fra 2017 på 11 prosent – og er det høyeste noensinne.
Beløpet skal dekke både utgifter til integrering og for å bekjempe årsakene til migrasjon i andre land. Men det vi allerede kan slå fast, er at beløpet er altfor beskjedent. For det tar neppe innover seg de indirekte kostnadene, slik som for eksempel infrastruktur, skoleplasser, tolketjenester, kriminalitetsforebygging, helsetjenester etc. Mest sannsynlig snakker vi de kostnadene som lar seg identifisere på statsbudsjettet som direkte utgifter.
Som kjent er det i kommunene/delstatene folk skal huses og integreres, som i hovedsak er fra land som Syria, Irak og Afghanistan. Ifølge NTB/Reuters fikk delstatene 7,5 milliarder euro (ca. 70 milliarder) fra den tyske Regjeringen til dette arbeidet i 2018.
7,9 milliarder euro ble benyttet på tiltak for å holde migranter ute av EU og forbedre levekårene i nærområdene.
Det er vel neppe noen grunn til ikke å tro at utgiftene vil øke enda mer de kommende årene, og det selv om Tyskland mangler arbeidskraft.