En sommerferie kan bestå av så mangt, og det har ikke manglet på tragiske nyheter.
Særlig ille er alle drapene som foregår, ikke minst de nylige masseskytingene i USA, men også de drapene gammelmediene ikke gir så mye oppmerksomhet, som for eksempel «trenden» med at folk, endog barn, blir skubbet foran tog. Nylig døde en åtte år gamme gutt i Tyskland av en slik hendelse, mens moren overlevde.
«Skillet» mellom disse hendelsene i MSM er at oppmerksomheten til masseskytingene i USA rettes mot gjerningspersonene, hvit ung mann, og koblingene til høyreekstremisme, med mer eller mindre fakta, mens hendelsene med for eksempel å dytte folk foran tog forbigås i mer eller mindre stillhet. «Synsere» står i kø for å forklare hvorfor hvite, unge menn er så spinngale at de skyter uskyldige mennesker, mens de samme ikke har snev av kunnskap om hvorfor svarte menn går løs på uskyldige mennesker – endog gjerne mens de samme roper allahu akbar. For disse svarte mennene er det synd på, vi må forstå dem, de har ikke hatt det godt i livet – og så blir vi forklart at de kommer til Vesten der de møter all rasismen og fordommene mot islam.
Til dette har jeg bare én ting å si: Drit og dra! Svart eller hvit, rød eller blå, det har ingenting å si! Enten er du et medmenneske eller så er du det ikke.
Det står for øvrig også svært dårlig til med medmenneskeligheten i MSM. En rekke medier går svært langt for å legge skylden på president Trump for de siste masseskytingene: Det er han som pisker opp stemningen og legitimerer at hvite, unge menn dreper andre. Trump er blitt symbolet på hvite menn over middagshøyden som tilhører den nasjonalkonservative siden – og de (og noen vi) har også skylden for at svarte, unge menn begår kriminalitet. «Alle» ser galskapen i dette, men gammelmediene dundrer videre i flokk og følge. Er det rart at det går bedre og bedre for alternative medier? Folk flest er dritlei av å indirekte bli koblet til noe det altoverveiende flertallet tar fullstendig avstand fra.
Se for eksempel hva Leger Uten Grenser driver med. De har bestemt seg for å delta i nye «redningsoperasjoner» i Middelhavet. Alle over seks år skjønner at jo flere som legger ut på havet uten nødvendig utstyr, jo flere vil kunne dø. Og jo flere som bistår med å plukke opp migranter, jo flere vil ta en livsfarlig sjanse. For «redningsoperasjonene» bringer ikke folk tilbake der de kom fra, men de fraktes til Europa. Og da spiller Leger Uten Grenser på «uønskede mennesker eller mennesker i nød» – og «vis hvor du står» (se bilde, faksimile fra Facebook). Det eneste man kan si om denne kampanjen er at den er grenseløs uetisk – men det er det få som tør si høyt, for da viser en jo, ifølge Leger Uten Grenser, at en er et dårlig menneske.
Så la oss ta det én gang til: Langt de fleste som prøver seg over Middelhavet på vei til Europa, er ikke verdens mest hjelpetrengende. Det er få som klarer å uttrykke denne problematikken bedre enn professor Janne Haaland Matlary. I en kronikk i DN (16. juli) med tittelen «De rette emosjoner» forklarer hun på fortreffelig måte irrasjonaliteten med å la følelser styre, eller det som amerikanerne kaller «virtue signalling»: å stå for det «riktige».
Haaland Matlarys kronikk burde vært hjemmelekse for enhver journalist – ikke minst den snart 6 milliarder-statsfinaniserte «folkeopplysningskanalen» NRK. For når justisminister Jøran Kallmyr (fra dette forferdelige FrP) stiller seg skeptisk til private redningsaksjoner i Middelhavet, så henter NRK inn «sannhetsvitnet» Sidia Samateh fra Gambia. Han forteller nemlig at han «ikke ante om det var noen redningsbåter på havet da han hoppet om bord i Libya. Han visste bare at det ikke var noe alternativ å bli.» Nei, kanskje ikke Samateh visste, men det visste nok menneskesmuglerne. Og forresten: Hvorfor måtte han rømme Gambia? Er det noe Gambia trenger er det friske, unge, arbeidsomme menn. Selv kjenner jeg, både gambiere og (hvite) norske, som har sommerhus i Gambia. For øvrig er jo også Gambia kjent som et land der kvinner (over middagshøyden) gjerne drar for å bli vartet opp av gambiske menn. Så farlig er det der.
Når gammelmediene ikke kan forholde seg nedlatende overfor Donald Trump eller bedrevitende om migranter til Europa og problematikken med norske borgere knyttet til IS, så gjelder det å bortforklare hva som skjer her hjemme på berget. Biler fortsetter å brenne, særlig på Oslos østkant, og gjenger fortsetter å slåss. Man er særdeles forsiktig med å spekulere med hvorfor biler brenner, og når et masseslagsmål på Bogerud på Oslo øst utløste massivt politioppbud hvor politiet ble møtt av ungdommer som straks vendte sin aggressivitet mot dem, fikk ikke politiet klapp på skulderen for rask og massiv reaksjon. Nei, politiets fremgangsmåte ble i etterkant trukket i tvil. Det er politiets skyld at ikke ungdommen har tillit til politet. Og hvem bruker NRK som «sannhetsvitne», jo rapperen og den tidligere kriminelle Mikael Bøckman samt en av de involverte ungdommene, Mubarak Ismail. Sistnevnte hevder at politiets versjon av hva som skjedde på Bogerud er feil. Flotte saker, dere! La oss snakke ned politiet også.
Man blir matt av mindre.
Så gladnyheten – for noen og dagens verste for andre – for «riksheksa» Hege Storhaug har nemlig, i samarbeid med Document forlag, trykket opp et nytt opplag av Islam. Den 11. landeplage. Boken har ikke vært å få tak i en stund, samtidig med at etterspørselen har vært der hele tiden. For til tross for at denne bestselgeren fra 2015 er blitt forsøkt snakket nord og ned av «bedrevitere» og holdt unna offentligheten, så kjenner mange på behovet for å forstå hva som foregår i samfunn når islam gjør sitt inntog. For de samme skjønner også at det blir vanskeligere og vanskeligere å stole på diverse forskere og MSM.
Boka ble lagt ut for salg hos Document på fredag og i dag er Storhaug på kontoret til Document og signerer solgte bøker. Nå tikket følgende beskjed inn: Det nye opplaget er snart utsolgt. Så her må du raske på hvis du har planer om å sikre deg et eksemplar.