Det har vært et godt organisert kamp for å forhindre at familien Abbasi, bestående av mor, to sønner (16 og 22) og datter (20), i tillegg til en «forsvunnet» far, måtte forlate Norge.
Mye tyder på at aktivistene, godt hjulpet av mainstream media (MSM), har spilt på følelser og sinnelagsetikk, og slik sett klart å sette et fullt ut lovlige – og velprøvde – vedtak ut av spill. Med andre ord overstyres rettsvesenet av aktivister som ikke har noe ansvar, verken for de involverte eller for landets fremtid. Særdeles uheldig er det at feige politikere ikke tør annet enn å spille med i ren politisk opportunistisk ånd.
Familien Abbasi ble forsøkt tvangsreturnert til Afghanistan lørdag 15. juni. Mor ble akutt syk, som hun visstnok har for vane når det oppstår komplikasjoner med myndighetspersoner i Norge, og ble sendt tilbake til Norge ved mellomlanding i Tyrkia (Istanbul). Men turen for sønnene og datteren skulle etter planen fortsette – helt til afghanske myndigheter «plutselig» kom til at de ikke ville ta imot familien likevel.
Hva skjedde?
Politiet forteller
I en pressemelding fra politiet heter det at så lenge det foreligger et lovlig vedtak og utsendelse er i tråd med regelverket og avtalen mellom norske og afghanske myndigheter, er det politiets oppgave å gjennomføre uttransporteringen. Som for de fleste av oss er selvfølge, og som det også er omforent enighet om på Stortinget: alle med avslag skal raskt ut. Også saksbehandlingen skal være raskest mulig, slik at søkerne, spesielt barn, ikke skal knytte (for) sterke bånd når returen er et faktum. Slik har det også vært i Abbasi-saken, der familien hadde vært her i ett og halvt år før avslaget ble endelig. Hvilket ikke ble akseptert av familien (mor), antakelig godt hjulpet av pengehungrige asyladvokater.
Politiet peker videre på at afghanske myndigheter er forpliktet til å akseptere egne borgere. Dette følger av en tre-partsavtale mellom Norge, Afghanistan og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) som regulerer de praktiske vilkårene for retur, og omfatter både tvangsretur og frivillig retur.
Politiet utlendingsenhet (PU) varslet, slik rutinene tilsier, afghanske myndigheter via den norske ambassaden i Kabul om den planlagte tvangsreturer av Abbasi-familien to uker i forkant av uttransportene. Dette skal gi afghanske myndigheter anledning til å se på saken og stille norske myndigheter de spørsmål de måtte ønske. Men ingen henvendelser fra afghansk hold ble mottatt i forkant av denne uttransporteringen.
Så selv om mors helsetilstand ble vurdert som ikke god nok til å fortsette til Kabul, som i seg selv viser hvor ufattelig redd Norge er å for å gjøre noe som kan kritiseres (mor kunne etter all sannsynlighet fått helseoppfølging i Kabul), så tok PU beslutningen om å fortsette turen for de øvrige, da den 22-årige sønnen kunne være omsorgsperson for gutten på 16 og verge til jenta på 20.
På formiddagen mandag 17. juni ble det avholdt et møte mellom norske og afghanske myndigheter i Kabul. Her gjorde vurderingen fra afghanske myndigheter at uttransporteringen ble avbrutt, hvilket tilsier at afghanske myndigheter ikke ville akseptere sine tre borgere.
Så «noe» må ha skjedd i tiden etter av afghanske myndigheter fikk beskjed om den forestående returen for over to uker siden.
Aktivistkampanje
Det har vært en rekke organiserte demonstrasjoner for familien Abbasi, og spesielt barna, da de nettopp har opprettet kontaktnettverk, venner og bånd til Norge ved å nekte å forlate landet (i 2013).
En gruppering som har frontet familiens situasjon, er «Refugees Welcome to Norway». På deres Facebook-side, som blant annet administreres av personer ansatt i det offentlige finansierte Antirasistisk senter, finner vi blant annet dette innlegget fra det aktivisten Gry Sveen (noe som også hennes åpne FB-profil vitner om, der vi finner samme innlegg):
Her fortelles vi altså blant annet at «dagens helt» er Abdul Ghafoor som har gjort det mulig å sende e-poster til Kabul.
Men hvem er så denne Ghafoor? Abdul Ghafoor har også en åpen Facebook-profil. Hans siste FB-oppdatering i skrivende stund, er et intervju med ham selv – i Klassekampen 17. juni.
Som vi ser forholder Ghafoor seg ensidig til «barn», og (uten å ha lest KK-saken, som er bak betalingsmur) det er vel bare anta at lite eller ingenting om familiens avslag og den grundige saksbehandlingen fremkommer i saken. Man kan kanskje heller spørre seg om hvordan Klassekampen kom i kontakt med Ghafoor?
På Ghafoors FB-profil fremkommer at han er grunnlegger og direktør for Afghanistan Migrants Advice & Support Org (AMASO). I et intervju (fra 28. mai 2019) som Ghafoor selv har delt, fremkommer det at dette er en organisasjon i Kabul som driver rådgivning for returnerte afghanere. Videre fremkommer det at Gafoor selv ble sendt ut av Norge i 2013.
Ghafoor er sterkt imot retur til Afghanistan, og spesielt av barn. I et intervju med VG i 2017 fremkommer følgende:
Han er svært kritisk til deportasjonene av barn og mener situasjonen i Kabul blir ekstra farlig for dem som har bodd lenge i Europa og ikke er vant til forholdene i Afghanistan.
– Når det skjer et angrep i Kabul, er de deporterte familiene de første jeg tenker på. Forstår ikke Norge hva slags situasjon de deporterer familier til? De returnerer barn til et land som stadig blir farligere, sier Ghafoor.
Men kanskje enda viktigere: I posten fra Gry Sveen fremkommr det at Ghafoor har gjort det mulig å sende e-poster til Kabul.
Etter all sannsynlighet har Ghafoor et nettverk i Kabul som det er mulig å bringe informasjon til. Men spørsmålet er hvilken informasjon som er overbrakt afghanske myndigheter og hvilke, og hvor mange, e-poster de overnevnte har mottatt?
Også Adresseavisa har vært i kontakt med Kabul, og en kan igjen spørre seg: hvordan kom den kontakten i stand? Uansett bekrefter avisa at «noen» snakker sammen:
Adresseavisen har via en tredjepart vært i kontakt med kilder nært flyktningministeren Sayed Hussain Alimi Balkhi i Afghanistan, blant dem rådgiver Morteza Rasooli.
Kildene bekrefter at det ble gjennomført ett møte mellom afghanske parter og norske parter i går. Initiativet til møte skal ha kommet fra begge parter.
I dette møtet skal afghanske myndigheter ha sagt ifra om at de ikke kom til å godta Abbasi-familien, og dersom de ble sendt til Kabul, ville de straks returneres.
Iverksett granskning – ansvarliggjøring
Ifølge TV 2 har forsøket på å uttransportere Abbasi-familien denne gangen totalt kostet rundt tre millioner kroner.
Det er skandaløst hvis det er aktivister som har klart å stoppe en fullt ut lovlig uttransportering, dertil ved påvirkning (overstyring?) av en tre-partsavtale. Dette svekker i så fall ytterligere tilliten til det internasjonale arbeidet og forvaltningssystemet generelt og politiet spesielt. Politikerne kan ikke bare sitte å se på hva som eventuelt foregår, eller verre: posisjonere seg for å utnytte saken til egen/partiets fordel. Noen må ta ansvar.
Saken bør granskes, og det bør også vurderes om det er noen (aktivister) som skal stilles ansvarlig – også økonomisk.