Tyr er runen til himmel- og krigsguden Tyr, og symboliserer den åndelige krigerens mot, initiativ og hengivelse, ifølge runetydning. At nynazister har tatt det i bruk som sitt symbol, har falt den svenske Regjeringen tungt for brystet.
Og da vil gjerne den S-ledede Regjeringen gjøre som den bruker: Innføre et forbud.
Som nazistene
Ryktene sier også at Regjeringen ikke bare vil forby tyr-runen, men også andre symboler. Da er det vel nærliggende å tro at man må forby hele runealfabetet, og mere til. Ikke minst ligger Tors hammer Mjølner dårlig an, det samme gjør nok vegvisirersymbolet (runekompasset) og Odins knop (valknute/valknop). Det samme gjelder for en del serier, som for eksempel Game of Thrones og Vikings.
Det må kunne kalles et ambisiøst – og håpløst – prosjekt.
Det hadde sikkert vært fint å forby miljøer man ikke liker å bruke symboler man egentlig liker, men her må man skille snørr og barter. Det er stor forskjell på for eksempel å slutte med bruk av begreper og symboler fordi utviklingen har gitt oss mer vett og forstand – dog uten å forby det, og i alle fall ikke ved å omskrive historien, men å forby symboler fordi en tillegger det en fortolkning ut fra eget forgodtbefinnende (og i et politisk spill), vel, da er en knapt bedre enn nazistene.
Egen historie og tro
Et slikt forbud vil også være et forbud mot vår førkristne historie, kultur og tro. Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-middelalderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i arkeologiske funn fra de forutgående århundrene. Selv om de skriftlige beretningene først ble skrevet ned på 1200-tallet, så avspeiler de et trossystem som går mye lenger tilbake i tid. Bildefremstillinger på arkeologiske gjenstander fra folkevandringstiden (400–550) synes å vise at troen på Odin som æsenes konge (æser var hovedguddommene i norrøn mytologi) går tilbake hit og har kanskje sin forklaring i samtidige historiske begivenheter på kontinentet.
Fra Sverige er det også etablert et eget trossamfunn, det nordiske asa-samfunnet, som bygger på moderne asatro (på norsk åsatro) med røtter i norrøn mytologi. Et forbud mot runer eller andre symboler fra denne tiden, vil med andre ord kunne komme i konflikt med religionsfriheten. Veien vil kanskje heller ikke være lang for en debatt om et forbud mot islam, som av stadig flere ikke oppfattes som en religion, men som en heller tvilsom ideologi. Der er det jo også en del symboler som kan forbys. Det er nok en debatt som i særdeleshet vil bli godt mottatt i Sverige.
«Unik» idé
Alternativt kan man, slik som initiativtaker justisminister Morgan Johansson (S) synes å sysle med, forby runer og annet avhengig av avsenderen. Det kan være en idé som er fanget opp fra Antirasistisk senter (ARS) som i 2017 varslet at de ville anmelde Den norske motstandsbevegelsens for bruk av tyr-runen under en marsj i Kristiansand. «Forklaringen» til ARS var at Den norske motstandsbevegelsens bruk av tyr-runen må regnes som hatefull og som et rasistisk symbol, men hvis den samme runen ble brukt av for eksempel antirasister, så hadde den en helt annen betydning.
Ellers har vel lederartikkelen i Smålandsposten et poeng når de spør om alle de bøker, runesteiner eller alle de sammenhenger der førkristne symboler brukes – uten å ha noe som helst med nazisme å gjøre – skal utstyres med varslingstekst? Og hva hvis de samme miljøene man vil kriminalisere symbolbruken til, endrer symbol – for eksempel til en rød rose? For ikke å snakke om hvor interessant man vil gjøre de samme symbolene hvis man faktisk forbyr dem.
Men det kan jo være at Sverige (igjen) finner på noe «unikt», slik som Smålandspostens leder avslutter:
Hele den svenske debattscenen holder på å falle sammen under alle dansene om hva som er passende og upassende, legitimt, hatefullt, korrekt og inkorrekt. Grensene forskyves hele tiden til ulike hold og uten dypere tankearbeid. Men det må fortsatt være unikt at et land vurderer å kriminalisere sitt eget kulturhistoriske bildespråk.