Rapporten fra Institutt for Menneskerettigheter (IMR) avdekker at kristne blir forfulgt i danske asylsentre, hvor langt det overveiende flertallet av beboerne er muslimer. I tillegg blir muslimer som ikke overholder de daglige bønnene, forfulgt av de mer «rettroende» muslimene, eller islamister.
Eksemplene er mange og bekymringsfulle, gitt at asylsøkerne nettopp påberoper seg å flykte fra undertrykkelse og tvang for at få et liv i frihet. Men det gjelder åpenbart ikke alle, som Den Korte Avis sier det.
Kontroll
Ifølge IMR har det ikke vært mulig å slå fast i hvilket omfang kristne utsettes for trusler og sjikane, men i rapporten fremgår det at «Sjikane er for de personer som opplever det, et alvorlig problem. Flere føler at det ikke blir tatt tilstrekkelig hånd om problemene. Typiske eksempler på sjikane synes å være eksklusjon, verbal sjikane og mobbing, støy, trusler og – i sjeldne tilfeller – hærverk og vold.»
Det fremkommer videre at noen kristne også opplever at trusler rettes mot deres familier i hjemlandet. Den samme sjikane rettes også mot ateister, mens muslimske kvinner opplever sjikane i form av negativ sosial kontroll fra andre muslimer, særlig i forhold til påkledning og omgang med menn. Enkelte muslimske menn kan oppleve kontroll av om maten deres er «halal» eller om de kan resitere koranen.
På denne måten etableres det altså parallellsamfunn allerede i asylsentrene, der islamister tar seg vel til rette og utøver det de måtte mene å ha rett til – med utgangspunkt i islam.
Tar seg til rette
Ett av eksemplene i rapporten forteller om X (24) som over tid har opptrådt som en en slag «politibetjent» på asylsenteret Morsø i forhold til hva X mener er «akseptabel religiøs atferd og utseende». I en konfrontasjon med Y (24) får Y revet av sitt halskjede som blir ødelagt. X betrakter smykket som et «kristen symbol», og slår også Y i ansiktet.
Ett annet eksempel forteller om en afghansk, kristen kvinnelig konvertitt på et kjøpesenter. En mann var i ferd med å slå til kvinnen, da hennes ektefelle kom imellom. Han fikk ødelagt det ene øyet.
Rapporten refererer også om trusler fremsatt mot eks-muslimer som har konvertert til kristendommen. En av disse forteller om en maskert mann som banket på hans vindu midt på natten. Mannen truet med at hvis han ikke kom tilbake til islam innen en måned, ville han bli banket opp.
«De begynte med å si at vi var skitne – najiz – de kalte oss for noe som er urent, for noe dritt. Alle våre tallerkener ble fjernet. De ville ikke at våre tallerkener skulle blandes med deres. De banket på vår dør og spurte om vi hadde bedt til gud,» (afghansk, kristen konvertitt).
Skjuler sin kristne tro
Det fremkommer at i intervjuer forteller både konvertitter og ateister at de begrenser seg i frykt for sjikane. Ateister unnlater å fortelle folk om sin manglende tro, mens kristne konvertitter skjuler sine religiøse symboler, gjemmer bibelen, snakker ikke om sin tro og skjuler sine besøk i kirken.
En konvertitt som selv ikke har opplevde problemer, sier det nettopp er fordi han skjuler sin overbevisning: «I think the reason why we have no problems is that we step away.»
Angsten for islamistene er utbredt på asylsentrene, fastslår rapporten. En far og han sønn ber om å bli flyttet til et annet asylsenter, da de har hørt rykter om islamisters kontroll på det asylsenteret de i utgangspunktet ble tildelt. Han forteller også at folk i hans bibelgruppe var redde: «There were no problems, but there were some people in the group who were frightened. Especially the Afghani people are very strong in their religion, they were frightened. Nothing happened, but they were still afraid.”
Da kan vi kanskje slå fast – i motsetning til hva mange i den norske kirke synes å tro – at islams inntog i våre samfunn skaper ikke mer rom for religiøsitet og mangfold, men enkelt og greit mer islam og mer kontroll.
Les rapporten her: Tros- og religionsfrihed på danske asylcentre