Enkelte politikere, de er en svært sjelden art, sier det som det er. Danske Pernille Vermund i Nye Borgerlige la ut denne statusen på Facebook i dag der hun ikke legger fingrene imellom:
Jeg må stilfærdigt konstatere, at min aversion mod islamisk undertrykkelse, vold og ufred ikke er mindsket efter en påske som denne.
Snarere tværtimod.
Islams indtog i Danmark skal stoppes nu. Ikke flere lappeløsninger. Ikke mere knæfald for landsskadelige konventioner.
Udviklingen skal vendes. Det haster.
Les også: Politikeren son snakker islam midt imot
Ideologiske skadedyr
Nettopp. Det haster. Enhver som tar for seg av overdosen islamsk galskap i dagens verden, forstår at Vermund har rett. Og ettersom hun har rett, og særlig journalister fremdeles ikke gidder å bruke en eneste kilokalori på å ta inn virkeligheten, stempler de Vermund ut som «høyreekstrem». Ja, du leste riktig: Å ta et oppgjør med 1 400 års voldshistorie, dertil etter at over 300 er drept i Allahs navn og over et halvt tusen er såret på Sri Lanka, gjør deg radioaktiv. Man undres: Hvilke begrep skal journalister bruke den dagen en virkelig høyreekstrem står der rak i ryggen og gal i hodet?
Journalister fremstår med dette som de rene ideologiske skadedyrene.
Og her hjemme er det IS-barna det går i ett om. Regjeringen skal hente dem «hjem», og gjør ikke Regjeringen det, er det intet annet en pur ondskap – fra høyresiden. Kampanjen pågår nå hver eneste dag, nær sagt hver eneste av døgnets timer. Selvsagt skulle ethvert sunt menneske med empatien i orden, ønske all verdens barn det aller beste. Og selvsagt vil vi at barn som lider og har en tilknytning til Norge, skal hentes hjem. Men så er det noe som skurrer: har man glemt galskapen til IS, som nå også har påtatt seg skylden for terroren på Sri Lanka? (Det trenger jo overhodet ikke være sant at de står bank, men like fullt.) Har man glemt bilder, inkludert fra videoer, av barn som knapt kan gå, men som er oppdratt til å skjære struper på levende voksne? Har man glemt teateroppsetningene av det samme? Har man glemt barna på 10 – 12 år som leser koranen, iført uniformer og med gevær ved sin side, før de fortsetter krigstreningen? Hva med de i alderen 12 – 18 år? Skal de også hentes «hjem»?
Da er tonen en helt annen i Danmark, der et politisk flertall vil ta statsborgerskapet fra IS-kvinner med dobbelt statsborgerskap, inkludert deres barn.
Taushet fra «eliten»
Skjermdump, NRK, av Asiakorrespondenten Kjertsi Strømmen.
Før vi fikk bekreftet at det var Muhammeds krigere som slo til på Sri Lanka, klarte NRK dette: Ifølge reporteren Kjersti Strømmen, kunne det være «ekstreme buddhister» som stod bak de massive samkjørte terrorangrepene på Sri Lanka. Dere får ha meg unnskyldt, men hjelpe og trøste; har det skjedd simultane terrorangrep noensinne fra buddhistisk hold mot kristne, enn si massiv terror i det hele tatt? Kjenner de heller ikke grunnprisnipp i buddhismen, som det eksplisitte forbudet mot å ta liv? I rake motsetningen til islam.
Hva foregår i hodene på journalister som dette?
For ikke å snakke om Demokratene Obama og Clinton. De evner en gang ikke å ta ordet «kristne» i sin munn. Sannheten om jihad mot kristne omskrives til påsketilbedere. Forstår de samme hvilke konflikter de legger opp til? Forstår de at «vanlige folk» blir forbanna?
Ville de kalt muslimer månetilbedere etter at tusener var rammet av terror (pårørende inkludert)? Eller ramadantilbedere, eid-tilbedere?
La oss ta en sjekk, og den ser slik ut:
Hva synes dere? Stod reaksjonen på vanviddet på Sri Lanka i stil med vanviddet på New Zealand? New Zealand, «my heart breaks», «det globale muslimske samfunnet», «bekjempe opprettholdelsen og normaliseringen av islamofobi og rasisme i alle dens former», «hvit overlegenhet», «morderisk hat».
Sri Lanka: «hellig weekend for mange trosretninger», «vi må stå sammen mot hat og vold», «jeg ber for alle som er rammet av dagens forferdelige angrep på påsketilbedere og reisende».
Ser dere hva de gjør? Uansett hvor grotesk situasjonen er, skal jihad viskes bort, det samme skal oss kristne som rammes. Vi, ikke-muslimer, minimaliseres, utviskes som gruppe, i motsetning til muslimer, som dertil gjøres til en global umma. Ingen antydning om hvem som stod bak, hvilket hat, hvilken ideologi som følges – når Sri Lanka omtales. Man kjenner Hillarys vibrerende følelser når hun omtalte New Zealand, og man kjenner at vibrasjonen er død når det handler om Sri Lanka. Hva er det som får dem til å fremstå så foræderiske?
Kjærlighet for IS-barna
Og det samme gjelder (igjen) selvsagt kirken, anført av øverste leder, preses Helga Byfuglien. 2. påskedag, altså før vi har det endelige tallet på de drepte og skadede fra dagen før, benytter Fuglien sjansen på NRK, altså i beste sendetid, til å slå et slag for IS-barnas hjemkomst, inkludert med sine foreldre.
Med engasjert varme i øynene sa Fuglien dette:
«Dette er statens ansvar, og det må gjøres på aller beste måte.»
Videre dette:
«Av hensyn til barna må også foreldrene få komme hjem.»
Og dette passet jo som hånd i hanske med statskanalens agenda: NRK vil ha Regjeringen ned på knærne og selv stille seg først i ankomsthallen på Gardermoen når barna (og helst deres mødre også) lander. Det er vel knapt en eneste borger som ikke har forstått MSMs agenda. Islam er «hellig» for dem, islam skal ikke røres, tvert om skal islam fritt få lov til å vokse. Kanskje man skulle minne disse nekene om den historiske kjennsgjerningen at revolusjonen spiser sine egne barn?