Islam

Skal kartlegge salafistiske og jihadistiske miljøer i Danmark

Hvor holder de til, hvordan er de finansiert, hvem omgås de, hvordan sprer de sitt budskap og hvilke konsekvenser har det for samfunnet? Det er noen av spørsmålene utlending- og integreringsminister Inger Støjberg (V) ønsker å få svar på.

Statsråd Inger Støjberg (V) vil vite mer om de salafistiske og salafistiske jihadistiske miljøene i Danmark, og har igangsatt den første egentlige kartlegging av området.

Salafisme er en bokstavtro og fundamentalistisk retning innenfor islam, mens salafistisk jihadisme promoterer vold.

Kartleggingen med påfølgende analyse er planlagt å begynne i år, og oppgaven er tildelt Nationalt Center for Forebyggelse af Ekstremisme. Resultatet skal foreligge senest ved utgangen av 2020.

«Vi vet at miljøene finnes i Danmark, men vi vet ganske enkelt ikke nok om dem, og derfor skal vi få laget denne omfattende undersøkelsen,» sier Støjberg til Berlingske.

Hun forteller videre at opplysningene skal benyttes til å bekjempe disse miljøene, da «de ikke hører til i Danmark». Samtidig er Støjberg klar på at hvis de skal komme til treffsikre tiltak, må de ha mer kunnskap og et bedre bilde av hvor i landet støtet skal settes inn.

En lignende kartlegging er foretatt i Sverige, hvor det ble konkludert med at medlemstallet i voldsparate salafistiske grupperinger er tidoblet de siste ti år.

Ifølge Tore Refslund Hamming, PhD i jihadisme ved European University Institute og tilknyttet det amerikanske Middle East Institute, er det legitimt å kartlegge spesielt de jihadistiske miljøene i Danmark, for kjennskapet til deres organisering er begrenset.

«Det er helt klart et behov for å finne ut av hva som er opp og ned på disse, hvem som kjenner hverandre, og hvem som utgjør en sikkerhetstrussel og hvem som ikke gjør det,» sier Refslund Hamming til avisen.

Han mener utfordringen er at disse miljøene har skiftet karakter de siste år. Det er blant annet kommer flere grupperinger til, i tillegg til at det har vært et generasjonsskifte blant medlemmene – og at miljøene er blitt mer lukket. Før var det enklere å infiltrere disse salafistiske og salafistiske jihadistiske miljøene, hevder Refslund Hamming, og viser blant annet til at for knappe ti år siden kunne man som forsker bli invitert inn. Nå er de samme miljøene langt mer sikkerhetsbevisste, konkluderer han.

Nationalt Center for Forebyggelse af Ekstremisme innser at de ikke står overfor noen enkel oppgave. Brian Arly Jacobsen, lektor ved Institut for Tværkulturelle Studier på Københavns Universitet og forsker på islam i Danmark og Europa, viser til at det er et generelt problem at disse miljøene forsøker å gå under radaren og helst unngår offentlig oppmerksomhet, med unntak av de grupper, som eksempelvis Grimhøjmoskeen, som åpent erklærer at de er inspirert av salafisme i en eller annen form. I Norge vil vel de fleste først og fremst tenke på Islam Net, som ikke skjuler sin agenda om et kalifat, mens andre er vanskeligere å få tak på – som det muslimske Brorskapet.

HRS har for øvrig foreslått en lignende kartlegging over flere år. Og nå når Danmark også setter i gang, så skal du se at vi dilter etter.