æreskultur

Mitt berettiget hat

Jeg er et produkt av patriarkalsk fascisme, kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap, religiøst akseptert voldtekt og et sinn som prøver å flykte fra alt dette. Og så skal du fortelle meg at jeg ikke får lov å hate?

Ei bitch har anklaget Shurika Hansen for å seksualisere barn. Nei, det er nå egentlig Allah som har konstant ereksjon og får seg småpiker via sine menn. Hijab på muslimer betyr at vantro er lovlige voldtektsvarer.

Ja, jeg er sint!

****

Dette skrev jeg som en status på Facebook. Sint var jeg, og sint er jeg enda, men jeg var også klar over at en slik tekst kunne føre til utestengelse fra FB. Det ble det. 7 dager skal jeg sitte i FB-fengselet. Sensurert, igjen. Som den gang jeg var fanget av familien og miljøet i Norge. Eller i Pakistan.

Jeg har fått nok av denne sensuren. Å bli utestengt fra FB for å forsvare barn og kvinner fra seksualisering, er ingen skam. Det som derimot er skammelig, det er å reformere samfunnets kvinnesyn til å demonisere jenter og kvinner. Det er skammelig å redusere dem til byttedyr. Det er skammelig å ta fra dem deres meninger. Det er skammelig å regelrett pakke dem inn i plagg som en vare. Det er feil å fortelle menn at de skal tolke kvinners klær, fremfor å lytte til deres ord.

Seksualisering av barn

I Drammens Tidende beskylder ei duppattadrapert ahmdyamuslimsk kvinne, Mahira Karim, samfunnsdebattant Shurika Hansen for å seksualisere barn. Shurika har nemlig kritisert den økende barnehijabbruken i Drammen.

Karim påstår at hijaben er en befrielse fra seksuell oppmerksomhet. Det hun egentlig sier er at jentebarn uten hijab må kunne forvente seksuell oppmerksomhet.

Jeg ble svært opprørt, så overnevnte tekst ble delt med en artikkel som handler om fortvilelsen til norske foreldre. Fortvilelsen over økt seksuell trakassering og økningen av voldtekter av skolebarn. De som trakasserer er unge, muslimske gutter. Gutter som lærer via religiøs oppdragelse at jenter som ikke er ikledd hijab, er horer, har ingen ære og kan voldtas.

Det jeg vil slå fast: Hijaben er horestempling av kvinner og jenter uten hijab.

Dette er sosialt forbudt å ytre. Men jeg gjør det likevel.

Jeg mener at både min aggresjon og reaksjon er sunt, tatt i betraktning at hijaben seksualiserer både jenta som bruker den og hun uten. Men det finnes lovverk, politikere, medier og sensur som ser ut til å ønske og implementere denne seksualiseringen av barn. Skal ikke Norge og Europa for øvrig ta inn over seg at i islam lærer ikke menn å respektere jenter/kvinner. De lærer ikke å ta høyde for kvinnens røst, meninger og ønsker. De lærer at voldtekt er kvinnens feil. Kvinner lærer å være usynlig. De lærer at de er seksuelle produkter. De lærer å dekke seg til, slik at de ikke skal friste noen til seksuelle handlinger.

Hijaben skaper ikke bare kløft i dialogen, den skaper kløft i samfunnet. Den segregerer kjønnene fra medmenneskelighet. Og nå ødelegger den ytringsfriheten også. 

FB må bare stenge meg ute – men de kan aldri få meg til å tie. De kan ikke kue meg heller. Den bagasjen jeg har måtte slite med, skal jeg gjøre alt jeg kan for at andre jenter og kvinner skal få slippe.

Det er faktisk noe som er berettiget å hate. Og vi skal si hva.

Hatefulle ytringer

«Du har jo noen svært ekstreme ytringer,» sa en veldig koselig person til meg. «Du kunne sikkert nå ut til flere ved å være litt mildere?»

Jeg har noen hatefulle ytringer. Det er fordi at jeg har en del å hate. Det er fordi at jeg er et produkt av patriarkalsk fascisme, kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap, religiøst akseptert voldtekt og et sinn som prøver å flykte fra alt dette.

Jeg hater alt dette. Jeg ble traumatisert av alt dette.

Deretter ble jeg et produkt av Depeche Mode, Nine Inch Nails, Korn, Metallica og en god del «hatefull» musikk, som brølte ut min smerte så jeg ikke selv måtte brøle den ut. Jeg fant trøst i de harde låtene. Sammen fikk jeg og musikken den freden som både forebygger og holder traumer i sjakk.

Men er jeg virkelig ekstrem og hatefull? Burde jeg virkelig vise toleranse og ydmykhet til mine demoner som nå også rir andre mennesker?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg minnes da det var populært å uttrykke sitt hat fremfor å undertrykke det samme hatet. Jeg minnes at det ble feiret å gi fingeren til teokratier.

Hvis jeg oppfattes som ekstrem og hatefull, så er det på grunn av sensuren og manglende toleranse for mental sunnhet. Mine ytringer er ærlige, oppriktige, omsorgsfulle og dype. Jeg ble syk av det ekstreme som ble gjort mot meg, fordi jeg var frisk i utgangspunktet. Jeg leget meg selv fra den hatefulle undertrykkelsen, fordi jeg har sunt vett.

Jeg har ikke tenkt å drysse sukker på mine ytringer. Jeg skal si ting slik jeg ser dem. Jeg skal være meg selv fordi jeg er avdoktrinert og kan ikke lenger hjernevaskes.

It’s going to be totally Metal.

(Forsidebilde: HRS)