Barn i utlandet

Barn av jihadister som dine barns klassekamerater

SVT har fått tak i en helt unik film. Den viser en far som gjør seg klar til jihad med små barn tilstede, som skryter av at han har drept en kafir (vantro) for sin 5-årige sønn og der en guttunge på kjøkkengulvet trener med skytevåpen instruert med "Allahu Akbar". Familier som tilsluttet seg IS i Syria, er begynt å returnere til Sverige. Barna er på skole eller i barnehage. Kan det svenske samfunnet takle dette?

Den unike filmen SVT Nyheter har fått tak i gir et fire minutters rystende innblikk i en jihadfamilie. Alle i filmen, i alle fall dem som er store nok, snakker svensk.

Jihadistforeldre

Filmen åpner med en sekvens fra Syria, der en burkakledde kvinne skyter med kalashnikov på en slette. «Nå skal vi se på mamma, når mamma gjør jihad», sier faren til sine barn, der vi også hører spedbarnsgråt i bakgrunnen. Deretter følger en rekke bilder av kvinner og menn i Syria, der vi blir fortalt at alle disse har reist dit fra Sverige.

Filmens hovedsekvens er derimot hvordan en familie, filmet av mor, forbereder seg til jihad (hellig krig). Tilstede er faren og tre barn, anslagsvis 5 og 3 år samt et spedbarn. Faren tar på seg en en skuddsikker vest og magasinet til kalashnikoven legges i ryggsekken, der 5- og 3-åringen hjelper til så godt de kan. 5-åringen har til og med et godt rår til sin far: «Du skal ikke skyte drrr, drrr, men du skal skyte ta, ta, ta, ellers tar ammunisjonen slutt», sier gutten. Jentungen på 3 år er behjelpelig med at pappa husker solbrillene.

Og mens faren fortsetter sine forberedelser med å ta på seg en walkie-talkie, skryter han til sine barn at han tok den fra en kafir (vantro), «krigsbytte, det kjennes godt», sier han. Guttungen spør faren om kafiren som bombet faren, hvem var han? Faren svarer han var en sniper (skarpskytter) som han drepte med et skudd i nakken om kom ut gjennom halsen, mens han gestikulerer hendelsen. Deretter tar faren på seg parfyme, slik at han skal lukte godt om han ender som martyr. Kona repliserer med at han nok vil lukte enda bedre om han ender som martyr. Alt mens barna vimser rundt.

I en annen sekvens ser vi en far som driver skytetrening med guttungen på kjøkkengulvet, på en blink satt på matkartong. Gutten instrueres til å si «Allahu Akbar» etter at skuddene fra luftpistolen er falt.

Se filmen hos SVT

Ødelagte barn

Til sammen er det fra 2012 registrert rundt 300 personer som har reist fra Sverige for å tilslutte seg terrororganisasjonen IS eller andre islamistgrupper. Mange av disse har tatt med seg sine barn og flere har også fått barn under oppholdet.

Av disse skal rundt 50 personer avgått med døden, rundt 150, i tillegg til barn, skal være vendt tilbake til Sverige, mens flere familier, inkludert barn, fortsatt er i krigssonene. Mørketallene er store, bemerker SVT.

Expressens leder (18. desember) peker på at nettopp denne «brutalisering av barn gjør dem vant til vold fra tidlig alder, og er en del av den ideologiske utdanningen. De vil vokse opp til neste generasjon soldater for kalifatets sak. Martyrer, om nødvendig».

Det pekes videre på at jihadisme har en «tendens til å gå arv», for hva skjer med små barn som hjernevaskes til å hate såkalte vantro, og som både erfarer og selv blir utsatt for vold og misbruk?

Utvilsomt kan disse barna bli morgendagens problem for Sverige og resten av verden. Men ett av de største problemene i Vesten, ikke minst i Nord-Europa, er at vi har så lite kunnskap om islamismens vesen. Hvordan skal barnehagen, skolen eller sosialtjenesten identifisere erfaringene disse barna bærer på? Hvordan skal vi stoppe atferden og tankegangen som de lærer hjemme? Hva skjer i et barns hode når de tror at deres klassekamerater er deres største fiender?

Kan vi stoppe det? I et frihetsorientert Vesten der vi stadig peker på foreldrenes rett til å ta avgjørelser for sine barn, og ikke minst «tros- og religionsfriheten».

Antisosial arv

Expressens leder tar til ordet for at returnerte IS-jihadister skal straffeforfølges, men at det i mange tilfeller mangler nok bevis. Så sitter kanskje sosialtjenesten der, med et profesjonelt ansvar med å håndtere disse familiene.

For foreldrene har vist at de ikke behersker å gi sine barn den barndom som vi forventer i Vesten, men barna kan vanskelig tildeles noen skyld for at foreldrene er terrorister. Skal vi som samfunn ta over disse barna? Expressen spør med rette:

«Att ta med barn till en krigszon och hjärntvätta dem i en extrem våldsideologi är knappast något föredömligt föräldraskap. Men även om socialtjänsten skulle komma fram till att barnen borde omhändertas – är vi säkra på att socialsekreterarna har tillräcklig uppbackning för att våga agera?»

Det vises til en rapport fra Arbetsmiljöverket som forteller at flere enn hver tredje i sosialtjenesten allerede er blitt utsatt for trusler og vold på arbeid. Det er reist krav om at det må etableres flere fluktveier fra sosialtjenestens besøksrom. Og tenk hvilken trussel terrortrente foreldre kan utgjøre for personalet og deres familier, påpeker Expressen, og legger til at ifølge det svenske sikkerhetspolitiet har antallet jihadister i Sverige blitt tidoblet fra 2010: Fra 200 til 2.000.

Om samhället inte lyckas bryta det antisociala arvet riskerar vi att förlora en generation till. Det bäddar för en farlig framtid.

En ting er å bryte den antisosiale arven, det er vanskelig nok i seg selv slik som også den nye undersøkelsen om tredjegenerasjon i Danmark viser, men en annen ting er i alle fall sikker: Det hjelper ikke med en fortsatt høy innvandring fra MENA-land, og fortsatt fornekte hva islamismen bringer med seg.