Ifølge Nav-rapporten «Lavinntekt og levekår 2018» har antallet sosialhjelpsmottakere økt hvert år fra 2012. Fra 2016 til 2017 var økningen den største siden 2013. I 2017 mottok 1,7 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (18-66 år) økonomisk sosialhjelp, som er en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før. Økningen tilsvarer 3.300 personer.
I gjennomsnitt var det hver måned 58.800 personer som mottok sosialhjelp i 2017, som er en økning på 3.600 personer sammenliknet med gjennomsnittet for 2016. Men det er langt flere som mottar sosialhjelp i løpet av et år. I 2017 var det 131.700 personer som mottok stønad i minst én måned. Gjennomsnittlig stønadstid er i overkant av fem måneder. Disse fikk utbetalt nesten 6,6 milliarder kroner, som er en økning på 3,8 prosentpoeng fra året før.
Men nå er over halvparten av alle sosialhjelpsmottakerne innvandrere. Fra 49,2 til 51,9 prosent på ett år (2016 til 2017). Det er med andre ord en betydelig overrepresentasjon gitt andelen innvandrere i Norge (og deres ulikhet).
Økningen av sosialhjelpmottakere – så og si alle er innvandrere
Selv om nettoinnvandringen (inn- og utvandring) til Norge i 2017 var den laveste siden 2005, har andelen i befolkningen med innvandrerbakgrunn økt de siste årene, og utgjør en stadig større andel av sosialhjelpsmottakerne.
I 2017 mottok 4,4 prosent av innvandrerbefolkningen mellom 18–66 år sosialhjelp, en økning på 0,3 prosentpoeng fra 2016. Det tilsvarer en økning på 3.200 personer av totalt 3.300 personer, som tilsier at innvandrere sto for 97 prosent av økningen. Det ble altså «kun» 100 flere sosialhjelpsmottakere i 2017 blant den yrkesaktive etniske norske befolkningen.
Andelen innvandrere av alle sosialhjelpsmottakere i alderen 18–66 år var 51,9 prosent i 2017, en økning på 2,7 prosentpoeng fra året før, og dermed er nå over halvparten av sosialhjelpsmottakerne innvandrere. Samtidig økte andelen innvandrere i befolkningen i samme aldersgruppe, men ikke så mye som økningen i sosialhjelpsmottakere, jmf. figur under (fra Nav-rapporten):
Merk at Nav i sine analyser defineres en innvandrer som en person som er født utenfor Norge. Det presiseres i rapporten at «SSB bruker en ‘strengere’ definisjon på innvandrere, hvilket fører til at færre blir kategorisert som innvandrere i deres analyser.»
Ulikt stønadsbehov
Blant innvandrerne fra EU-land i Øst-Europa er sosialhjelpsprosenten lavere enn blant norskfødte, mens innvandrere fra Afrika og Asia har høy sosialhjelpshyppighet. Disse har også lav sysselsetting og få har opparbeidet seg trygderettigheter i Norge.
Forekomsten av lavinntekt er høyest blant personer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, samt Øst-Europa. Samlet var forekomsten av vedvarende lavinntekt blant personer med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og øystatene i Oseania, samt Øst-Europa, på 32 prosent i perioden 2014–2016. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av alle personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I 2016 utgjorde denne gruppen 44 prosent av alle med vedvarende lavinntekt, mot tilsvarende andel i 2006 på 25 prosent, altså en økning på 19 prosentpoeng på ti år.
Blant alle barn med innvandrerbakgrunn bodde nær 38 prosent i en familie med vedvarende lavinntekt i 2016, men også her er det store forskjeller ut i fra landbakgrunn. Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt er høyest blant barn fra Somalia med hele 79 prosent. For barn med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Eritrea er også denne andelen høy. Over halvparten av barn med bakgrunn fra disse landene lever i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Jmf. figur under (fra Nav-rapporten).
Andelen barnefamilier med lavinntekt blant husholdninger med innvandrerbakgrunn avtar med botid, men enkelte land har høy lavinntektsandel også etter relativt lang botid. Spesielt gjelder dette barn med bakgrunn fra Somalia og Irak, som ofte er ofte barnerike husholdninger med lav yrkestilknytning.
Det bør således vekke oppsikt, ikke minst fra politisk hold, at de «fattigste» i Norge, somalierne, bare i 2017 sendte over 500 millioner kroner til Somalia via private betalingsforetak, tilsvarende 37.000 per barn med somalisk bakgrunn i Norge.
Også høyere utbetalinger
Sosialhjelpsprosenten er i også høyere blant innvandrere enn blant befolkningen uten innvandrerbakgrunn.
Innvandrere mottar i tillegg økonomisk sosialhjelp i flere måneder per år sammenliknet med befolkningen generelt, og en høyere andel av innvandrermottakerne har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Innvandrere som mottar økonomisk sosialhjelp har også forsørgeransvar for flere barn, og antall barn har betydning for hvor mye økonomisk stønad som utbetales (veiledende sats i 2017 per barn er satt til kr 2.300 til 3.900 avhengig av barnets alder).
Dette er faktorer som bidrar til at utbetalt beløp per måned er høyere blant innvandrerne enn andre, uten at dette er spesifisert i rapporten.
Nå utgjør ikke disse 6,6 milliarder kronene all verden av Navs budsjett, som totalt i 2017 var på svimlende 505,8 milliarder (inkludert alderspensjoner), men det er heller ingen «hyggelig utvikling» gitt at integreringsmål nr. 1 er sysselsetting og selvforsørgelse. Og milliardene ruller.