Etter dobbeltdrapet i Trondheim for fem uker siden, der også en ble hardt skadd, og hvor alle de involverte var såkalte EMA, enslige mindreårige asylsøkere, fra Afghanistan kom det raskt for en dag at de ikke var så «enslige» likevel. I tillegg var bare en av dem mindreårig, en av de avdøde på 17 år, de øvrige var over 18 år.
Kort tid etter drapene kom det frem en av de avdødes kamerater, også han EMA fra Afghanistan, hadde tatt kontakt med familien til avdøde (Nasratullah Hashimi på 19 år). Her ble vi fortalt at familien i Afghanistan hadde dårlig råd, og det ble iverksatt en innsamlingsaksjon for å få sendt kisten hjem. Etter nærmere ett døgn sto det over 100.000 kroner på denne kontoen. Andre argumenterte for at den norske stat måtte betale for å få kisten hjem.
Men om familien til Hashimi ønsket hans kiste hjem, så ble begravelsen en annen for Reza Alizada (17). Han skulle gravlegges i Trondheim, endog betalt av Trondheim kommune. Men det skulle vise seg at Alizada heller ikke var enslig, han har mor, far og fem søsken. Moren, faren og fire søsken bor i Tyrkia, mens storebroren Qasem (19) bor og studerer i Tyskland.
Qasem kom til Trondheim for noen uker siden for å bidra til bisettelsen av broren. Den øvrige familien kom fra Tyrkia på sjudagers besøksvisum forrige onsdag.
På mandag ble Alizada gravlagt på Havstein kirkegård i Trondheim, med familien og andre til stede.
Hvor ble det av papirene?
I går reiste familien til Oslo, og derfra skulle turen gå til henholdsvis Tyrkia og Tyskland. Men den gang ei.
For det fremkommer nå at da familien dro fra Tyrkia ble de fratatt sine identifikasjonsdokumenter. «Vi fikk indikasjoner på at det ikke var så lurt å sende dem tilbake som planlagt,» sier bistandsadvokat Erik Widerøe til Adressa.no (bak betalingsmur).
Vi registrerer at familien har vært rask med å få seg advokat. Men hvorfor de skulle bli fratatt papirene er det ingen som spør om.
– Hva hadde skjedd hvis de hadde reist?
– Det vet vi ikke, men alle hadde garantert blitt stoppet i Istanbul, og den risikoen tok ikke de seks familiemedlemmene. For storebror er det ikke noen trøbbel, han reiser tilbake til Tyskland, sier Widerøe.
Men hva i all verden er problemet med å bli stoppet i Istanbul? Har familien bosted i Tyrkia, så ville det vel latt seg ordne. Vel er Tyrkia et land med en rekke problemer, men det er også et land som står med EU-søknad i hånda og som uansett har som krav at tyrkere skal ha rett til visumfri reise i Europa.
Søker opphold i Norge
Det «logiske» er nå noe annet: Dermed søker nå familien – ifølge bistandsadvokaten – formelt om opphold i Norge, skriver Adressa.
– Vil de søke asyl i Norge?
– Det har ikke vært noe tema, og det er heller ikke der fokuset har vært. De kom til Norge for å delta i begravelse, og skulle etter planen returnere til Tyrkia. Men så dukket dette hinderet opp, sier Widerøe.
Hvilket «beleilig hinder».
– Da familien ble fratatt dokumentene på vei til Norge, burde man ikke allerede da tenkt at det ble problem å returnere?
– Det betyr at det er en risiko, men de hadde ikke noe valg i den situasjonen de var i. Familien skulle i begravelse til sin sønn og bror, og det var ikke noe tema, sier Widerøe, og viser til at kommunen heller ikke visste noe om dette.
Juks
De brutale drapene i Trondheim burde utløst en ny diskusjon om EMA, ikke minst om det omfattende jukset.
Bistandsadvokat Widerøe benytter derimot avdøde og begravelsen som argument for oppholdsgrunnlag for resten av familien. At de «plutselige» ble papirløse var åpenbart helt uten betydning. «De hadde ikke noe valg», de skulle i begravelsen, det var ikke tema. For familien visste heller ikke at deres avdøde sønn slett ikke var EMA? Når skal vi sette foten ned for dette jukset?
Juks skal altså kunne belønnes med opphold. Kanskje Trondheim kommune, som skal ha rundt 200 EMA, og som i fjor kåret av staten til Norges beste kommune på bosetting for 2016, et år de tok imot rekordmange EMA (123), har lært noe? Vi tillater oss å tvile, ikke minst fordi det ligger store pengeoverføringer fra stat til kommune for EMA.
Og feige politikere kommer nok bare til å rygge.