Vold og overgrep

Drapstrusler henlegges nærmest før de er registrert hos politiet

Den kjente frilansjournalisten Joakim Lamotte mottar dusinvis med alvorlige trusler - inkludert bombetrussel - mot seg, hustruen og barna. De "skal slaktes". Politiet henlegger anmeldelsene uten etterforskning. Men samme politi har ressurser til å gå etter svensker som går over streken (innvandringshets) i sosiale medier.

Joakim Lamotte følges av over 168 000 personer på Facbook. Det er en svært god grunn til at han er populær blant svensker og skandinaviere: Lamotte rapporterer fra innvandringsmørket som gammelmediene helst vil tilsløre, som alle voldtektene i Sverige, inkludert mot små barn.

Og Lamotte har et stort gjennomslag, noe vi så i den forferdelige massevoldtektsaken av en narkoman kvinne i Fitja som den svenske domstolen snudde ryggen til. Lamotte samlet inn over 600 000 kroner til henne – som en oppreisning fra folket.

Grove trusler

Sist helg mottok Lamotte rundt 40 alvorlige trusler mot seg og sin lille familie. Truslene kommer på mobilen hans fra personer med forvrengte stemmer. På søndagen kom det også en trussel om å bombe bilene til han og hustruen.

I går gikk han ut på Facebook og forklarte hvorfor han ikke har vært like aktiv den siste tiden. Det hele handler om systematiske, grover trusler.

Lamotte har lagt ut en kort videosnutt av en av truslene som har kommet på mobilen hans. Røsten som truer er gebrokken.

Skal «slaktes»

Personene som ringer sier blant annet at han skal «slaktes», det samme skal hustruen, og hele familien (han har to barn) skal «knulles».

På søndag mottok han en konkret bombetrussel. Det var festet sprengelementer til familiens to biler, hette det. Denne trusselen fikk politiet til å rykke ut og undersøke eiendommen. De fant ingenting.

Men alle de andre truslene, inkludert drapstrusler, henlegges av politiet umiddelbart. En av henleggelsene skjer under en time etter at politiet selv har registrert anmeldelsen. Altså har politiet ikke tatt seg bryet med å prøve å finne ut hvem som står bak de skjulte oppringningene. Ville en journalist hos eksempelvis Expressen blitt behandlet på samme måte? Neppe, mener Lamotte.

Det påfallende er også at politiet åpenbart prioriterer å gå etter svensker som legger ut drøye påstander på nettet, typisk på Facebook. Som mannen i 50-årene fra Jönköping, som tidligere i år ble dømt til dagsbøter for hets mot folkegrupper. Mannen la ut påstander om at muslimer generelt står bak gjengkriminalteten og voldtekter i Sverige:

”Sett till sin helhet anser tingsrätten att inlägget ger uttryck för att muslimer generellt ligger bakom gängkriminalitet och våldtäkter i Sverige och är utformat på ett kränkande sätt”, står det i domen.

Den dømte ble ilagt dagsbøter.

Netthat-granskere vinner dog frem

I 2017 etablerte en privat gruppe de såkalte «Netthatgranskerne», som består blant andre av jurister, jusstudenter, tidligere politi og systemutviklere. De jakter særlig på svensker som uttaler seg kritikkverdig i sosiale medier om innvandringens konsekvenser. I løpet av om lag ett år anmeldte gruppen rundt 800 saker til politiet, der 77 ledet til tiltale. Lederen av gruppen, den tidligere politimannen Tomas Åberg, uttalte følgende til Svenska Dagbladet:

«Vi ble overrasket over å se at damer på over 65 år skriver veldig, veldig grove saker på Facebook.»

Ytringsfrihet på retur?

Når man ser de svenske prioriteringene, er det god grunn til å bli bekymret. Det er vel knapt noen som synes netthat er grei skuring, langt derifra. Men når alvorlige drapstrusler og forsøk på å stoppe en uavhengig frilandsjournalist ikke prioriteres, er det «noe» som ikke stmmer – i det som skal være et fritt, åpent demokrati.

De grove forsøkene på å stoppe Lamottes arbeid, er nok et varsel  om at ytringsfriheten i Sverige får trangere og trangere kår?