Forskjellsbehandling og diskriminering

Identitetspolitikk

Det finnes ingen nedre grense for hva en kan bli krenket av, men alt må ikke bli politikk.

Joe Mangano er 163 cm på strømpelesten og drifter nettstedet «Support For The Short».

Han sier lave mennesker må våkne opp. Vi må ta kampen mot høydediskriminering. Bare fordi vi er korte får vi dårligere lønn og kvinner vil ikke ha oss. Kvinner foretrekker høye menn.

Det er helt uakseptabelt når Donald Trump kaller Kim Jong Un – «Little Rocket Man», sier Manango.

Slikt kan korte menn oppfatte som både diskriminerende og krenkende.

Mangano: «Nå må rettighetene våre inkluderes i det føderale antidiskrimineringslovverket på linje med kvinner, etniske- og seksuelle minoriteters rettigheter.»

Så langt kan det gå, dere. Det finnes ingen nedre grense for hva du kan finne på å bli krenket av – og som staten skal «rydde opp i». Hva da, om du er kort, feit og queer afroamerikaner? Livet må bli en eneste lang krenkelses-lidelseshistorie.

Her på hjemmebane er det ikke stort bedre. Debatten dreier seg om å avkolonisere universitetene. Ut med hvite maktstrukturer – inn med fargerikt akademisk felleskap.

Vitenskap bygger på ideen om at verden kan forstås ved hjelp av en kombinasjon av rasjonelle og empiriske framgangsmåter, hva det har å gjøre med kolonisering forblir et mysterium.

Og hvorfor er Vesten så fullstendig overlegen de siste århundrene, på så mange områder i forhold til Afrika, Sør-Amerika, deler av Øst-Europa og deler av Asia? Kan det ha noe å gjøre med et høyt teknologisk innovasjonsnivå, et politisk overlegent system, stabile stater med ytringsfrihet, religionsfrihet og rettferdig rettssikkerhet, mindre fattigdom på grunn av fordelingspolitikken og sekulære menneskeskapte lover som legger tilrette for individualisme, som igjen stimulerer kreativitet og kritisk tenkning?

Altså, Vesten er totalt overlegen på de fleste områder og vi bor faktisk ikke i Afrika. Vår forståelsesramme på universitetene vil selvsagt domineres av vestlig historie og verdensanskuelse, som igjen vil prege hvem som underviser, hva det undervises i og hvordan privilegier fordeles. Igjen, vi bor ikke i Afrika, vi er ikke Afrika, og hvem som bør lære av hvem bør ha noen vitenskapelige krav, tilpasset egen virkelighet. Det nytter ikke bare med hudfarge.

Et krav om avkolonisering av høyere utdanning i Norge er bare noe av det «mest kreative» jeg noen gang har hørt. Det er bare å håpe at mange ler godt.