Det er hva som primært opptar vestlige feminister: Metoo, identitetspolitikk og krenkede følelser blant privilegerte vestlige kvinner – samtidig som det renner inn bakdøra titusenvis av muslimske menn fra kvinnefiendtlige «æreskulturer» som sannsynligvis gir blanke i Metoo-feministene kampanje. Men disse muslimske mennenes (og en del kvinner) holdninger er av en eller annen grunn fredet.De skal vi «forstå».
Forleden leste jeg om noen eksperter som mener at mange barn opplever at foreldrene snakker til dem på en måte som får dem til å føle seg dårlig. Uff-a-meg, frem med den fløyelsmyke pedagogiske stemmen dere. Ikke glem å rose barna opp i skyene, slik at ungene står godt rustet for fremtiden med et oppblåst og selvsentrert ego. På skolene i Oslo har allerede 61 lærere blitt gransket for krenking av elever. Muslimsk krenkbarhet kom opp i dagen med Salman Rushdies «Sataniske Vers», drapsforsøket på William Nygaard og Jyllandspostens Muhammed-karikaturer i 2005, særdeles karikaturen signert Kurt Westergaard.
Det har ikke blitt bedre med årene. Faktisk mye verre! For vi mekker det til for dem.
Nå sitter de i samme båt hele gjengen. Lettkrenkede privilegerte vestlige kvinner med sine bortskjemte barn, sammen med sine hårsåre religiøse venner fra Midtøsten. Det handler om subjektivt føleri som visstnok veier like tungt som empiri. Og vitenskapen har blitt lagt i en skuff. «Føler du deg», ja så er det en objektiv sannhet. Opponerer du mot identitetsaktivistene eller islamistene kan du risikere å bli stemplet som både rasist, islamofob, homofob og misogyn. Men bak disse feministene står islamistene med lange kjortler og smiler i skjegget.
Ja, kritiserer du venstresidens identitetspolitikk og deres venner islamistene, kan du risikere å få karrieren lagt i grus. Det minner om Maos kulturrevolusjon. Du kan bli sittende i en hengemyr av bakvaskelseskampanjer, slik som vi blant annet har sett i Sverige. Du kan risikere å få verbale skyllebøtter som ikke står i relasjon til dine meninger. Du kan risikere å bli utsatt for fysisk voldelige aktivister, ikke minst på universiteter i USA – og på den måten bringes til taushet hvis du tilhører feil gruppe.
Det er ytringsfriheten sin det.
Selvopptatte og nærtagende studenter som slynger ut ukritisk påstander om giftig maskulinitet, «hvite privilegier» og «kulturell appropriasjon». Det er merkelig med det. Når det er flust av kvinner med i debatter blir det ofte intriger og kjerringsnakk preget av emosjoner og stemningsbølger herfra til evigheten.