Integrering og integreringspolitikk

Av og til er det helt greit å holde kjeft

Integreringsbarometeret 2018 ble lagt frem for noen dager siden, og denne gangen har ikke HRS orket å gi den kritikken vi har gjort de forutgående år - da det uansett fortsetter i samme spor. Det er så og si ren nedsmelting av faktuelle forhold. Men se, når vi tier får vi kritikk fra Dagens Næringsliv.

Det er sikkert mye en organisasjon som HRS kan få kjeft for, ikke minst fordi vi har «et hav av ressurser» å ta av, både hva gjelder penger og personer, så da er det jo begredelig at vi ikke klarer å følge opp alt som foregår.

For det er bare noen dager siden vi fikk kritikk på Facebook av Kjetil Rolness fordi vi ikke tok tak i at Sylvi Listhaug fikk så hatten passet i de etablerte mediene da hun kritiserte nedleggelsen av et privat sykehjem i Oslo, som så ble overnattingssted for romfolk – der hun selv som justisminister hadde bevilget penger til samme tiltak, og dessuten hadde satt standarden som eldrebyråd i Oslo ved å løfte frem at beboere på sykehjem bør ha eget bad. Sakene i MSM bare foreller hvor lite man skjønner av politikk.

Listhaug satt noen måneder som justisminister. Det er minimalt hva hun kunne påvirke av økonomiske tildelinger på denne tiden, nasjonal styring fungerer ikke slik. Og at det bli satt et politisk mål for standarden på sykehjem med Listhaug som byråd, er ikke det samme som å gi Oslos byråd blankofullmakt til å kaste ut eldre etter eget forgodtbefinnende. For den rødgrønne «byrådsregjeringen» i Oslo kaster ut eldre fra private foretak og tar inn det Oslo kommune kan tjene penger på – altså det som finansieres av staten. Det er nedrig behandling av Oslos gamle – hvilket MSM ikke bryr seg nevneverdig om, så lenge de kan ta Listhaug.

Integreringsbarometeret

Denne gangen handler det om at HRS med flere, med temaer som utgjør vår «grunn til å eksistere», tier om Integreringsbarometeret 2018 utført av Jan-Paul Brekke og Ferdinand Andreas Mohn ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). At vi tier skal endog «være et godt tegn», ifølge Dagens Næringslivs lederartikkel.

For det betyr, fortsatt ifølge DNs leder, at «folk flest er mer nøkterne og nyanserte enn det man skulle tro ut fra den ofte polariserte debatten.»

Du snakker om å innrømme at dette skjønner en ingenting av.

Vi «tier» fordi vi prioriterer andre ting, og dessuten har vi i årevis brølt om følgende: Integreringsbarometeret er tilnærmet en vits.

Og vet dere hvorfor, kjære DN? Jo, fordi det er tilnærmet umulig å si noe om «innvandrere» i Norge som en sekkekategori. Kort sagt: Hva har en brite og en somalier til felles, utover å være «innvandrer» til Norge?

Hvordan tror DN den erkjennelsen står til deres brudeaktige fremferd?

«Selv om innvandrere til riket må tilpasse seg, mener et like stort antall av de spurte (tre av fire) at ‘både nordmenn og innvandrere må tilpasse seg seg mangfoldet i det norske samfunnet’. Nordmenn flest har med andre ord flere tanker i hodet på en gang. Det lover godt for det politiske sjiktet som hverken ser dommedag på horisonten eller fornekter alle problemer i et ønske om å vise grenseløs raushet.»

Nei, selvsagt ser en hverken dommedag eller grenseløs raushet all den tid det sauses sammen hummer&kanari og dermed blir intet eller lite å fortelle. Det er dét som er problemet. Da kan MSM komme med slike ikke-si-noe-som-helst-reportasjer eller lederartikler som gjør at vi som samfunn står på stedet hvil. Takk igjen for ingenting.

Og for dem som ønsker: Les rapporten her

Så er det verdt å merke seg at det mest interessante i rapporten knapt blir nevnt i offentligheten, unntaket var et hederlig forsøk fra Fredrik Solvang i Dagsnytt 18 (NRK P2) 20. juni.

Det gjelder for eksempel at folk er blitt mer realitetsorientert når det gjelder innvandring og økonomi.

Det er heller ingen spesiell optimisme hva gjelder verdier i islam i norsk kontekst.

Det gjenspeiler seg spesielt når det gjelder hvem en ønsker velkommen som svigerbarn.

Men slikt skal en vel ikke snakke om – siden vi har «flere tanker i hodet på en gang».