Yousef Gilanis karriere som representant for Venstre og varaordfører i Drammen har vært av en noe spesiell art. I februar 2017 tilsto han ulovlige byggetiltak på en eiendom han kjøpte i 2014 og videresolgte i 2016. I august 2017 ble han pågrepet og siktet for identitetstyveri. Straffesaken ble avgjort i oktober og Gilani fikk en bot for forholdet. Han måtte også erklære seg inhabil i en av Drammen kommunes største korrupsjonssaker, hvor flere medlemmer i hans nære familie er involvert.
Etter en rekke krumspring fra Drammens like aktive som kreative varaordfører, ble han oppfordret av Venstre og diverse lokalaviser å ta sin hatt og gå. Det gjorde han i oktober 2017, men han hadde åpenbart ikke lyst til å gå alene, så han forsøkte like godt å presse leder for lokallaget Reidar Foehling til å gjøre det samme i en riktig trivelig e-post: «Jeg vil informere media om dine verv i andre foreninger samt ‘rykter’ jeg har om deg som er etterprøvbare. Har fått mange henvendelser med dokumentasjon vedrørende deg og ditt virke. Du kan velge om du vil trekke deg som leder av Drammen Venstre og unngå enda mer bråk rundt partiet», skrev Gilani.
En internasjonalt anerkjent, beskjeden mann
Den tidligere varaordføreren er med andre ord en mann med mange jern i ilden, men det ville du aldri gjettet utfra Wikipedia-siden hans, som i meget beskjedne ordelag omtaler den positive oppsikten Gilani vekker i internasjonale medier og at han har fått prisen «Leader Award» for sitt arbeid mot terrorisme og «arbeid i lokalsamfunn». Det siste er antagelig hans eget politiske arbeid i og for Drammen.
For nå har han nemlig meldt seg på igjen, denne gangen i Flesberg, og debuterer som menig Venstre-medlem i Klassekampen hvor han takker ja til svenske tilstander. Vi kan nemlig lære mye av naboene, hevder vår troverdige venn fra Drammen:
Faksimile: Klassekampen.
Det er mye svenskene gjør som er bra, men det fikk ikke politikerne med seg da de var der på studietur. Svenskene har faktisk klart noe av det vi i Norge har utfordringer med: De klarer å få innvandrere og flyktninger ut i ordinære jobber. Innvandrere og flyktninger bruker kortere tid på å etablere seg i det svenske arbeidsmarkedet enn før. Et av tiltakene er sterkere arbeidsretting på lokalt nivå. Det fnnes med andre ord svenske tilstander som er positive, og som vi ønsker å ha i Norge.
Hvis noen skulle lure, så er «politikerne» Gilani sikter til Siv Jensen og Sylvi Listhaug. Sistnevnte har jo også den samme heldige effekten vår Hege Storhaug har; nevn en av dem, og du får hva som helst på trykk.
Neivel, ja
Klassekampen er ikke desto mindre med på ferden, og uthever dette som hovedsitat i artikkelen:
Svenskene har faktisk klart å få innvandrere og flyktninger ut i ordinære jobber.
Nei, de har ikke det.
Nå disker jo ikke Gilani opp med tall eller noe – det skulle tatt seg ut! – så hva som går raskere i Sverige nå enn før, og eventuelt hvor mye, fremgår naturligvis ikke. Vi får derfor nøye oss med de tallene vi har over hvor innmari godt det går i Sverige, og ikke minst: hvor vellykket arbeidsmarkedsintegreringen deres er.
Innvandrere utgjør i dag 16 prosent av befolkningen i Sverige, men 55 prosent av de langtidsledige. De mottar 60 prosent av landets samlede sosialbidrag.
I syvårsperioden 2009-2016 satset svenske myndigheter satset over 50 milliarder kroner (SEK) for å gjøre det billigere å ansette arbeidsledige. Kostnadene for tiltaket steg fra drøye to milliarder årlig i 2008 til nesten 10 milliarder i 2015. Resultatet er imidlertid magert: Flere av de statlige støtteordningene for å ansette nyankomne asylsøkere gjør ansettelsen nesten gratis, men bare et fåtall går videre til en vanlig, ikke-subsidiert jobb. Andelen som går fra en såkalt innslusningsjobb, som er en ordning som er spesielt rettet mot nyankomne, til en vanlig jobb har attpåtil sunket for hvert år og var i 2016 på knappe 7 prosent.
Ikke så mange ordinære jobber slik Gilani hevder der, altså.
Hei, hvor det går!
Av de nærmere 163.000 asylsøkerne som ankom Sverige i 2015, var det i februar 2016 bare 492 som hadde kommet i arbeid.
Nei, det har de ikke!
For ting tar tid: Før den store tilstrømningen i 2015 viste tall at det tar gjennomsnittlig åtte år før en asylsøker i Malmö kommer i jobb – hvis de i det hele tatt kommer i jobb. I februar 2016 tok Statistiska Centralbyrån (SCB) og Svenska Dagbladet en nærmere titt på tallene for Malmö fra 1997 til 2014.
De viste at av asylsøkerne som ankom i 2004 hadde bare 36 prosent fått arbeid etter ti år i landet. Av de som kom i 2009 hadde bare 18 prosent fått jobb. I tillegg går det feil vei, der som her. I 2007 var 48 prosent sysselsatt, i 2014 bare 36 prosent. For kvinnelige asylsøkere/familiegjenforente ser det enda verre ut: etter fem år i landet var bare ni prosent kommet i arbeid.
De kunne jo bare spurt Gilani
OECDs (Industrilandenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) er heller ikke imponert over de svenske tilstandene. I en rapport fra 2011 utpeker de Sverige som dårligst blant industrilandene på integrering, særlig når det gjelder å skaffe innvandrerne jobb. Det vakte bekymring i Sverige, og i 2014 advarte eksperter om at man måtte lykkes bedre for å opprettholde vekst og velferd. I mai 2016 gikk en rekke økonomer ut og advarte: – Sveriges økonomi er i dårlig forfatning og vil bli verre, skrev de, og pekte på den store asylinnvandringen, dårlig integrering av de ankomne og trygdeavhengighet som hovedårsak.
I 2015 rettet Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og skrev i en rapport at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. Riksrevisjonens rapport konkluderer med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektiv og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfødte. Dette gjelder særlig for kvinner. En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde våren 2015 viste at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.
Men det ordner seg sikkert med utdanning, gjør det ikke? Vel, den er våre svenske venner heller ikke utpreget gode på. De satser hardt på noe som kalles SFI (Kommunal voksenutdanning i svensk for innvandrere). En stadig større del av de som starter der mangler imidlertid lese- og skrivekunnskaper, og ytterst få av dem klarer seg gjennom utdanningen. De siste årene har faktisk antallet «studieuvante» elever og analfabeter på SFI fordoblet seg.
Vet Gilani noe Nordisk ministerråd ikke vet…?
Ikke engang de så innvandringsoptimistiske medlemmene av Nordisk ministerråd, sjef for avdelingen for tilvekst og klima Annika Rosing og direktør for Nordisk ministerråds forskningsinstitutt Nordregio Kjell Nilsson, mener at integrasjonen på arbeidsmarkedet har lykkes for Sverige. Med mindre Sverige ikke ligger i Norden lenger da, selvsagt. I en artikkel (april 2017) om prosjektet Nordic Economic Policy Review, skriver de:
I Norden går vi mot en åldrande befolkning och fler pensionärer. Utan invandring kommer försörjningskvoten att öka ytterligare – det blir allt fler äldre i förhållande till antalet i arbetsför ålder. Eftersom flertalet av de asylsökande är unga kan de ge ett välkommet tillskott av arbetskraft och skatteintäkter, förutsatt att de kommer in på arbetsmarknaden.
Ja, men det gjør de altså i stor grad ikke.
Rosing og Nilsson må da også konstatere:
Inget nordiskt land har lyckats med detta hittills, men det finns lärdomar att hämta av att utbyta erfarenheter mellan länder med liknande välfärdssystem.
Mye tyder med andre ord på at tilstander Yousef Gilani trives med ikke er utpreget heldige for omgivelsene hans, hva enten vi snakker Drammen eller Norge.