Fra 15,1 til 40,6 milliarder på bare fire år

I en ny rapport retter Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og mener at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. I rapporten heter det at de direkte, årlige utgiftene for innvandring og integrering vil øke fra 15,1 milliarder kroner i 2012 til hele 40,6 milliarder i 2016. I Sverige som i Danmark har asylsøkere store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Den svenske avisen DN har funnet at ikke engang annenhver asylsøker har en inntekt over 13.000 kroner og minst tre av ti får fortsatt offentlig økonomisk bistand fra kommunen etter ti år i landet. I Danmark er bare en av fire i arbeid ti år etter ankomst.

I en ny rapport retter Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og mener at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. I rapporten heter det at de direkte, årlige utgiftene for innvandring og integrering vil øke fra 15,1 milliarder kroner i 2012 til hele 40,6 milliarder i 2016.

Matton_HR_100_70_sekI 2014 søkte 81.000 om asyl i Sverige, en økning på 50 prosent fra året før. I følge Migrationsverket – Sveriges svar på UDI – vil antallet asylsøkere ligge på det samme høye nivået i de nærmeste årene.

Riksrevisjonen konkluderer med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektive og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfødte. Dette gjelder særlig for kvinner.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

– Dette er et viktig politisk spørsmål. Det handler om en viktig samfunnsoppgave for staten og det handler om mye penger, sier riksrevisor Claes Norgren.

– Det är viktigt att folk snabbt kommer in i arbete. Det är ett stort samhällsslöseri om man går för länge utan sysselsättning om man kan jobba, säger riksrevisorn Claes Norgren.

En avgörande faktor för att integrationen ska fungera bra är att nyanlända kommer till en kommun där sysselsättningen ökar. I dag finns det en obalans. De senaste åren har sysselsättningsökningen i Sverige varit starkt koncentrerad till storstäder och kommuner i närheten av en större stad. Tillsammans svarar de för 85 procent av ökningen år 2010 till och med 2013.

Samtidigt visar andra siffror att just dessa kommuner relativt sett tar emot allt färre nyanlända, medan exempelvis landsbygdskommuner tar emot allt fler.

– Man slussas till ställen där det finns bostäder men inte så mycket jobb. Vi konstaterar det uppenbara, men som ändå måste sägas: Man måste bygga bostäder. Det är en viktig nyckel för att lyckas med integrationen, säger Claes Norgren.

Enligt Riksrevisionen skulle nyanländas etablering på arbetsmarknaden förbättras om kommuner med god sysselsättningstillväxt ökade sin andel av kommunmottagandet.

En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde våren 2015 viser at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det har gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.

Lignende funn er gjort i Danmark, hvor bare en av fire asylsøkere er i arbeid etter ti år i landet. Den avgåtte sosialdemokratiske regjeringen kaller tallene skremmende.

Å få asylsøkere i jobb har vært en tverrpolitisk prioritet. Argumentet er at det er godt for integreringen, da det å komme i arbeid er ansett – i Danmark såvel som Norge – som en nøkkelfunksjon for å bli en del av samfunnet. Det minsker også risikoen for at asylsøkere ender i belastede boligområder eller i kriminalitet.

I tillegg er det nødvendig for landets økonomi.

Analysen fra Dansk Arbejdsgiverforening (DA) viste imidlertid at den politiske målsetningen har slått grundig feil.

I oktober 2014 viste det seg at antallet ektepar som lever av offentlige velferdsytelser hadde steget markant. Gruppen innvandrere og etterkommere er sterkt overrepresentert, i en grad at de utgjør åtte av ti ektepar som mottar kontanthjelp.

– Disse tallene er en katastrofe. Det var en gigantisk feil av regjeringen å fjerne taket på kontanthjelpen. Det er fullstendig utopisk at èn i et innvandrerektepar kan få en jobb til 35.000 kr. i måneden, slike at de får en gevinst ut av å arbeide, sa politisk ordfører i Venstre, Inger Støjberg.

I november samme år viste tall fra Danmarks Statistiks rapport Indvandrere i Danmark at ikke-vestlige innvandrere på trygd stiger markant med alderen. Ikke-vestlige innvandrere er generelt overrepresentert som mottakere av sosiale stønader, men dette antallet stiger kraftig med alderen. Hele 65 prosent av ikke-vestlige innvandrere i aldersgruppen 55-59 år lever av offentlige overføringer. Det tilsvarende tallet for etniske dansker er 26 prosent.

En analyse fra LG Insight som ble publisert i september 2014 viste at antallet ikke-vestlige innvandrere og etterkommere som lever av økonomiske overførsler fra det offentlige (overførelsinnkomst) har steget jevnt siden finanskrisen i 2008. Fra dette året har antallet ikke-vestlige innvandrere og etterkommere utenfor arbeidsmarkedet økt med 39.600, hvilket tilsvarer en stigning på 43 prosent.

Ifølge analysen er landets demografiske utvikling en av hovedårsakene til de økte utgiftene. Antallet ikke-vestlige innvandrere og etterkommere i arbeidsfør alder har steget med rundt 20 prosent siden 2008, hvilket forklarerer en del av økningen, men ikke hele.

I 2013 var således rundt 100.000 ikke-vestlige innvandrere i arbeidsfør alder på overførselsinnkomst. Utgiftene til overførselsinnkomster til innvandrere har steget med 1,9 milliarder danske kroner bare siden 2010.

En gjennomsnittlig asylsøkerfamilie mottar rundt 450.000 kroner i året i statlige overførsler. Ifølge Rockwool Fonden vil det danske samfunns nettoutgifter til innvandrere fra Midtøsten og afrikanske land beløpe seg til 16,6 milliarder bare i 2014.

Kommunenes treårige integrasjonsprogram for å få asylsøkere og familiegjenforente i arbeid har beskjedne resultater å vise til. Bare fire av ti kommer i arbeid eller utdannelse etter å ha gjennomført programmet. En ny undersøkelse viser at andelen som kommer i arbeid/utdannelse attpåtil har falt, ikke økt.

Dagens Nyheter: Staten får underkänt för integrationen