Verken Norge eller Vest-Europa klarer å håndtere endog de mest åpenbare lovbrudd begått av personer med ikke-vestlig bakgrunn. Det verste eksemplet er kjønnslemlestelse av vergeløse småbarn født her. Hva forteller dette oss?
I Birmingham-området avdekkes det opp mot to nye tilfeller av kjønnslemlestelse hver dag. Tallet kommer fra statlige helsemyndigheter (NHS). I 2017 avdekket leger der 620 saker, som ble registrert av myndighetene.
Merk så dette: I Storbritannia har kjønnslemlestelse vært forbudt ved særlov siden 1985. Hvor mange rettskraftige dommer har de hatt disse 33 årene?
Ingen domfellelse overhodet.
Dertil er dette resultatet i dag etter at helsepersonell og lærere i oktober 2015 ble lovpålagt å rapportere alle tilfeller til politiet (strafferammen er inntil syv års fengsel).
Gedigent mageplask
Tallene fra de britiske øyene forteller videre dette, og det er så man får en tredje verden-opplevelse: I fjor ble det registrert totalt 8.295 tilfeller i helsevesenet der kjønnslemlestede jenter og kvinner var til behandling. Av disse var 4.504 nyregistrerte tilfeller. Førstnevnte betyr 24 tilfeller hver dag, sistenevnte betyr 12 tilfeller hver dag.
Men britene har ikke kontroll: De reigstrerer ikke om nye lemlestelser som oppdages er knyttet til jenter født på de britiske øyene eller om jenta/den unge kvinnen er innvandrer. Ei heller registreres alderskategorier eller landbakgrunn.
Totalt anslås det at svimlende 137.000 jenter er i risikosonen for å bli lemlestet. Men man vet ikke om de eventuelt blir utsatt for dette i Storbritannia eller ved at de tas ut av landet.
Hva forteller alt dette oss? At man har feilet totalt. Man evner overhodet ikke å ta et oppgjør md en grotesk overgrepspraksis som man dertil i over 30 år har visst er et irreversibelt overgrep som berører et betydelig antall nye borgere.
Hva med Norge?
Tilstanden er nøyaktig den samme i Norge. Vi har også feilet dramatisk overfor barn som ikke har sjanse til å beskytte seg selv mot voksnes overmakt.
- Vi har ikke hatt en eneste tiltale siden loven mot kjønnslemlestelse kom for 23 år siden. Ikke én, det til tross for at v i HRS har anmeldt flere saker gjennom årene til politiet, og der det er påvist av leger at barna, født i Norge, er blitt lemlestet. Den mest dramatiske saken omhandler en familie der alle fem døtrene født i Oslo var lemlestet.
- Vi aner ikke hvor mange som er blitt lemlestet før de kom til Norge, etter at de kom til Norge eller at de er født i Norge.
- Det finnes ingen offentlige registre over antall tilfeller som oppdages.
- Vårt lovverk fungerer overhodet ikke. De foreldrene som beviselig har døtre som er blitt lemlestet etter at de bosatte seg i Norge eller etter at de er født her, slipper unna med følgende: Åh, det visste vi ikke hadde skjedd. Det må ha blitt gjort bak ryggen vår (da de var på ferie i hjemlandet).
Nytt lovverk
Som HRS har påpekt i flere år nå, og som vi ikke minst understreket med bred penn, blant annet i rapporten til Bærekraftutvalget (FrP, 2013), er at foreldrene må ansvarliggjøres. Vi må ha på plass et nytt tankesett, et nytt menneskesyn. Det er nemlig dette som har skjedd: en relativisering av overgrep, kombinert med unnskyldning av overgriperen. De kunne stakkars ikke hjelpe for dette, de kunne ikke bedre (og legg til hudfarge, og r-kortet).
Men: Det er foreldres ansvar å sikre at egne barn ikke blir utsatt for eldgamle, rituelle, groteske overgrepspraksiser. De vet alt om når det (typisk) skjer (babyer i Gambia er klassisk, 5-7 år typisk i Somalia, for eksempel), hva det koster, hvem som utfører det, festritualer etter at overgrepet er gjennomført. Foreldrene er ikke viljeløse figurer. De er ansvarlige voksne på linke med alle andre voksne i dette landet.
Vi trenger full offentlig innsikt ved registre som kan fortelle oss konkret om den «norske tilstanden». Et eksempel: Nå er flere og flere aktuelle norskfødte jenter kommet i alderen 20-30 år. De føder barn ved norske sykehus. Hvor mange av dem er lemlestet? Vil vi ikke vite?
Et annet moment som også er sentralt: Alle nyinnvandrede ikke-vestlige jenter skal helsesjekkes, og det skal journalføres om de er lemlestet eller ei. Så vet foreldrene at dersom dette skjer på et senere tidspunkt, så straffeforfølges de. Dette skal selvsagt kombineres med at helkroppundeersøkelsen, som ble fjernet i 1993, gjeninnføres for alle jenter i Norge.
Det påhviler den nye justisministeren Tor Mikkel Wara (FrP), forhåpenligvis i samarbeid med helseminister Bent Høie (H) og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), et stort ansvar å få på plass en forsvarlig politikk. Nå står nok en sommer for døren – og nye lemlestelser planlegges.