Integrering og integreringspolitikk

L’norskpakistanerne, c’est moi?

Samfunnsdebattanten Attiq Sohail, som alltid undertegner leserbrevene sine med tittelen lege, liker ikke Azra Gilanis bok "En muslimsk mors kamp". Den pakistanske minoritetsgruppen trenger nemlig ikke talspersoner, skriver den pakistanske minoritetsgruppens nye talsmann.

Lege Attiq Sohail har sett seg gretten på Azra Gilanis bok «En muslimsk mors kamp» om integrering av det norskpakistanske miljøet. Boken har fått gode kritikker og Gilani har fått den prestisjetunge Harry Hole-prisen.

Men dama burde bare holde fred, mener lege Attiq Sohail. Hun aner nemlig ikke hva hun snakker om da hun ikke har noen «nære pakistanske venninner», poengterer legen. Likevel er hun så frekk, føler lege Attiq Sohail, at hun påtar seg ansvaret for integreringen av «Det norskpakistanske nettverket» hun ikke en gang kjenner til.

Den Nye Talsmannen

Nei, den jobben burde gått til, og den boken vært skrevet av med påfølgende prisbelønning til, lege Attiq Sohail, som har drøssevis med nære norskpakistanske venninner og personlig kjenner – og administrerer, later det til – hele Det norskpakistanske nettverket.

– Vi trenger ikke talspersoner for en stor, heterogen minoritetsgruppe, skriver følgelig den store, heterogene minoritetsgruppens splitter nye talsmann (og lege).

Faksimile: Aftenposten.

Faktum er at Det norskpakistanske miljøet er en godt integrert, hardtarbeidende gruppe som ikke trenger belæring i integrering fra Azra Gilani, konstaterer den nye talsmannen (og legen), som mener at det er på høy tid at Det norskpakistanske miljøet heller blir fremstilt som et forbilde for nyankomne, mindre vellykkede og hardtarbeidende minoritetsgrupper som for eksempel syrere.

Det kan riktignok bli dyrt, men såpass bør vi betale for en godt integrert og hardtarbeidende forbildegruppe. For fjerde kvartal 2017 så nemlig sysselsettingen for norskpakistanere slik ut: 52,7 prosent for aldersgruppen 20-66 år. For kvinner er sysselsettingsgraden små 35,2 prosent, mens den for menn er 69,7. Det er her grunn til å minne om at sysselsetting regnes fra èn times lønnet arbeid eller mer i uka.

Lege Attiq Sohail påpeker videre at Gilani er fullstendig akterutseilt, og at det debatten virkelig trenger er et «oppgjør med de viktige integreringsbremseklossene, som diskriminering på arbeidsmarkedet på grunn av etnisitet og religion».

Ja, det er nettopp medisinen vi trenger – bare vi samtidig husker å ta utgangspunkt i at Det kvinnelige norskpakistanske miljøet de facto blir mye mer diskriminert på arbeidsmarkedet på grunn av etnisitet og religion enn Det mannlige norskpakistanske miljøet.

Så integrert, atte …

Lege Attiq Sohail konstaterer også at teite Gilani ikke er så integrert at det gjør noe:

Det er mange norskpakistanere som er gift av fri vilje med en fra samme kultur, men bedre integrert enn Gilani. De har bedre norsk ordforråd, skriver mer velformulert og har større kunnskaper om norsk politikk og kultur enn Gilani.

Det er sannelig gode nyheter, for i 2013 viste en rapport fra Utdanningsetaten i Oslo at til tross for at nesten alle norskpakistanske barn er født i Norge, måtte fortsatt hele syv av ti ha ekstra språkundervisning for å kunne følge den øvrige undervisningen.

Til gjengjeld gjør lege Attiq Sohails norskpakistanske nettverk det best når det gjelder antall dommer for familievold i Oslo, da. I 2016 gikk Aftenposten gjennom 89 familievoldsdommer fra Oslo tingrett, og fant at norskpakistanere hadde topplasseringen. På listen over «husholdninger med vedvarende lavinntekt» må lege Attiq Sohails norskpakistanske nettverk derimot nøye seg med en sjetteplass.

Lege Attiq Sohail synes ikke desto mindre at Gilani er arrogant og «hånflirer av en vellykket minoritetsgruppe». Arroganse og hånflireri er egenskaper ikke en eneste ekte norskpakistaner har, så Gilani kan kan umulig være like integrert som for eksempel lege Attiq Sohail!

Høythengende verdi

Lege Attiq Sohail har derimot full oversikt over absolutt alt som rører seg i Det norskpakistanske miljøet, også hva Gilani personlig opplever eller ikke opplever.

At Gilani er blitt møtt med motbør fra det norskpakistanske samfunnet grunnet hennes integrering, er mildt sagt rent tøv og nører opp under hat og fremmedfrykt. En vellykket integrering er en høythengende verdi for norskpakistanere, og de fryser aldri ut noen fra miljøet fordi de har for mange norske verdier og tradisjoner.

Ja, for er det noe absolutt ingen norskpakistanere i hele verden gjør, så er det å fryse ut noen som helst. Aldri. Det vet lege Attiq Sohail fordi han, både som lege og mann, har en enestående evne til å være alle steder på en gang. Det er helt utrolig hva man lærer på doktorskolen nå for tiden, altså!

Det norskpakistanske miljøet sender heller aldri noen, voksne så vel som barn, på ufrivillig opphold i Pakistan, selv om noen idioter har studert fenomenet nøye og skrevet en rapport om det og en gjeng idioter i NRK påstår det. Andre kunnskapsløse idioter som hevder dette er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet:

I fjor ble det rapportert inn 107 personer som ufrivillig oppholdt seg i utlandet, blant dem 62 barn. Det er en økning fra året før og nær en dobling de siste to årene.

De fleste ofrene er i Pakistan, Irak, Somalia, Afghanistan og Syria. De utsettes for sosial kontroll, tvangsekteskap, trusler og vold.

I Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelses rapport heter det at det de fleste henvendelsene de får fra barn og unge gjelder trusler/vold, gjennomførte tvangsekteskap, ufrivillig opphold i utlandet og frykt for tvangsekteskap. Øverst på listen over de fleste saker troner personer med bakgrunn fra Pakistan.

Layal Ayoub arbeider mot sosial kontroll, og hadde dette å fortelle i forbindelse med NRKs reportasjer:

Ayoub forteller at enkelte foreldrene er redde for at barna skal få seg norske kjærester.

– De vil blant annet ikke at jenter skal miste jomfrudommen, og skal velge å gifte seg med en som ikke er fra deres eget hjemland. Jentene blir dessverre stemplet i miljøet som horer, sier Ayoub.

Men dette vet alle de overnevnte helt sikkert ikke noe om, for de har åpenbart glemt å spørre Norges – og Pakistans, tydeligvis – største autoritet på Det norskpakistanske miljøets liv og røre, lege Attiq Sohail. Lurer du på hva kjøpmann Ahmed Faroq driver med? Bare ring lege Attiq Sohail. Lurer du på hva Ali Shah tenker om forskjellige ting? Ring lege Attiq Sohail! Lurer du på hva husmor Azra Shah vet eller ikke vet? Ring lege Attiq Sohail!

Dette er for øvrig svært arbeidsbesparende for norske myndigheter, medier og forskere, for nå trenger de jo bare å huske ett telefonnummer.

«Samme kultur», sa du?

Gilani er for øvrig så utdatert at hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre, fastslår lege Attiq Sohail, som i tillegg til å være lege er en av verdens mest fremstående forskere på integreringsfeltet.

Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Nei, det skal være sikkert og visst at det ikke handler om. Ikke for lege Attiq Sohail, i alle fall.

Man bør jo helst ikke stille spørsmål til en mann som er lege og greier, men hvilke grunnverdier er det i så fall lege Attiq Sohail bekjenner seg til, mon tro?

Best å la være å spørre, for vi som ikke er leger bør kjenne vår plass. Bare tanken er jo nærmest blasfemisk, men utrolig nok kan selv lege Attiq Sohail kritiseres for noe; han sløser mer av sin meget dyrebare tid enn godt er. For eksempel har han brukt 3226 tegn med mellomrom i Aftenposten på et budskap som like gjerne kunne uttrykkes med bare 99:

Hold kjeft, kvinne, det er nemlig jeg som snakker for Det norskpakistanske miljøet! Og jeg er lege!

Men sånn er det nok med store menn som lege Attiq Sohail, selv generøsitet har de for mye av.