Diskriminering går tydeligvis flere veier, og den svenske Arbeidsdomstolen later til å ha trukket en strek i sanden.
Slutt på muslimsk enveiskjøring?
Muslimske Fardous El-Sakka jobbet som vikar på Kunnskapsskolen i Helsingborg. Da en mannlig kollega rakte frem hånden for å hilse, nektet hun av religiøse årsaker å ta imot. I stedet la hun hånden på hjertet og bøyde hodet på tradisjonelt islamsk vis. Den mannlige kollegaen ble imidlertid opprørt og klaget til rektor:
– Han følte seg utrolig diskriminert av henne. Jeg innkalte Fardous og hun bekreftet det han fortalte. Dette er en skole som ikke gjør noen forskjell på mennesker eller behandler personer ulikt. Det er hva vi lærer våre elever og slik må vi som personale også agere selv, sa rektor Lidija Münchmeyer til Expressen.
El-Sakka var derimot ikke interessert i noen samtale med rektor og forlot rommet. Hun fikk ikke flere vikariater på skolen.
Kort etter klaget hun til diskrimineringsombudet og krevde en erstatning på 120 000 kroner fra skolen. El-Sakkas juridiske ombud Unionen mente at skolen stilte henne overfor et ultimatum, da hun er troende og håndhilsing på menn strider mot hennes religiøse overbevisning. Men skolen sto på sitt og saken gikk til Arbeidsdomstolen.
Presedens?
Domstolen avslo kravet om erstatning for diskriminering, og i dommen heter det at skolen handlet rett. Retten har lagt rektors vitnemål til grunn, da El-Sakkas vitnemål ikke anses som tilforlatelig. Videre heter det at El-Sakkas egen opptreden overfor rektor bidro til at hun ikke fikk beholde jobben.
Saken er den første som har blitt avgjort i høyeste instans for arbeidsrettslige tvister og ventes å skape presedens.
Enligt Martin Wästfelt, chefsjurist för Unionen, är man besviken över utfallet. De menar att huvudfrågan – om arbetsgivaren kan kräva handhälsning – inte fick något svar.
– Det är inte den vanligaste diskrimineringen på svensk arbetsmarknad men den förekommer och vägledning behövs. I den här frågan är rättsläget oklart.
Martin Wästfelt Han säger sig dock vara övertygad om att det kommer komma upp likande fall och att man till slut kommer få ett prejudikat att utgå från.
Arbetsdomstolen har dock bara konstaterat att El-Sakka inte blev av med jobb på grund av agerandet.
– Vi anser att vi hade nog med stödbevisning för att kunna visa att så var fallet men det anser inte domstolen, säger Martin Wästfelt.
Det hører med til historien at Fardous El-Sakka er aktiv i pressgruppen Svenska muslimer för fred och rättvisa (SMFR), som i likhet med en rekke andre organisasjoner styres av islamister med samme ideologiske plattform som Det muslimske brorskap: særlovgiving for muslimer, segregering fra det øvrige samfunn, maktstilling innad i det muslimske miljøet og politisk innflytelse. Generalsekretær i SMFR er da også miljöpartisten Yasri Khan, som i 2016 måtte trekke seg fra alle oppdrag for partiet da det ble kjent at han ikke vil håndhilse på kvinner.
Diskrimineringsombudet: Forsvarer sin eksistensberettigelse?
Sverige har hatt flere lignende saker de siste årene, og Diskrimineringsombudet (DO) gir vanligvis saksøker både medhold og erstatning. Både offentlige og private virksomheter faller fort til fote; noen til og med på forhånd:
I 2010 ga Stockholm tingrett 60 000 kroner i erstatning til en muslimsk mann de mente var blitt utsatt for religiøs diskriminering da han nektet å håndhilse på en kvinnelig leder under et intervju og dermed ikke fikk praksisplassen han søkte på. Arbeidsformidlingen mente det var hans egen feil og stanset utbetaling av mannens aktiviseringsstøtte, men DO gikk til sak mot Arbeidsformidlingen og vant.
I 2013 betalte Trollhättan bykommune 30 000 kroner til en muslimsk mann som nektet å håndhilse og ga attpåtil skriftlig advarsel til den kvinnelige sjefen som hadde tillat seg å klage. Saken kom ikke en gang til DO, da kun tanken på en eventuell diskrimineringssak var mer enn nok for kommunen til å gi etter.
I fjor avslo et omsorgsbolag i Norduppland en muslimsk manns søknad som behandlingsassistent da han opplyste at han av religiøse årsaker nekter å håndhilse på kvinner. Selskapet ga mannen beskjed om at det ikke ville fungere på arbeidsplassen og avbrøt intervjuprosessen. Han klaget dem inn for DO, som gav ham rett.
Religiøs forskjørsrett på alle plan
Men det er ikke bare som arbeidstagere, eller vordende sådan, Diskrimineringsombudet gir særlig muslimer forkjørsrett.
I 2016 ble et legesenter oppsøkt av en muslimsk kvinne, som nektet å håndhilse på den mannlige legen. Etter en diskusjon forlot legen rommet og henviste kvinnen til en kvinnelig lege istedet. Diskriminering, mente DO, som saksøkte legesenteret. Hässleholm tingrett var enige og tilkjente kvinnen 75 000 i erstatning. Legesenteret anket til lagmannsretten, som kom til motsatt resultat og dømte DO til å betale legesenterets saksomkostninger. DO anket til høyesterett, som avslo å behandle anken og dermed gjorde lagmannsrettens (hovretten) dom rettskraftig.
Vi skal være klar over at for de som blir saksøkt, er prosessen i seg selv en straff, uansett om man vinner. DO er en offentlig instans som finansieres over statsbudsjettet, og har ingen «egne» utgifter når de kjører saker. Saksføringen er også gratis for klager, mens saksøkte må bruke av egen arbeidstid og egne penger for å forsvare seg. I mange tilfeller er det enklere og billigere å bare betale erstatning til klager – hva enten man mener det er berettiget eller ei – rett og slett for å spare tid og penger.
Systemet er da også lagt opp slik at det gir DO incentiv til å kjøre så mange saker som mulig; det er helt nødvendig for å forsvare sin eksistensberettigelse og således opprettholde egne arbeidsplasser. Lite eller ingen diskriminering er regelrett dårlig nytt for ombud som dette. Så opptrer de da også deretter og ser diskriminering alle steder. Systemet er med andre ord heller ugreit.
Det ser imidlertid ut til at det reelle rettssystemet er litt mindre frivole enn DO når det gjelder å ta saker eller fullt så slepphendte når det gjelder erstatninger, og godt er jo det. Men at et allerede overbelastet rettssystem skal belastes med høyst tvilsomme saker som dette er likevel problematisk.
Vi har for øvrig et lignende Ombudssystem her, så kanskje det er en idé å gå gjennom det?