Shariadommen i Solna har vakt oppsikt i Sverige, og har satt fokus på problemet med tilvandret æreskultur og islamske normer. Den svenske regjeringen roser seg særlig for å være feministisk, og hvor mye man enn påstår at man «gillar olika» og bekjenner seg «allas lika värde», så lar ikke likeverd, kvinners rettigheter, demokrati og rettsstat seg kombinere med klankultur, islamisme og/eller sharia-lover.
Skjerper tonen
Høsten 2017 kom nok en rapport om at æresundertrykkelse og sosial kontroll øker i Sverige. En rekke kommuner får i stadig større grad meldinger om at særlig unge kvinner blir kontrollert, undertrykket og avstraffet av sine familier. Kvinner i svenske forsteder har også i årevis fortalt om hvordan deres liv blir begrenset av selvutnevnt moralpoliti som ikke vil la dem kle seg eller leve som de vil.
Og endelig skjerper regjeringspartiet Socialdemokraterna tonen mot æresrelatert vold og undertrykkelse. I Aftonbladet opplyser finansminister Magdalena Andersson, at arbeidet mot æreskultur skal intensiveres. Andersson tar blant annet til orde for å forby «religiøse friskoler», og hun vil se over statsstøtten til «organisasjoner som inviterer hatpredikanter», som det heter på politisk korrekt svensk. Beskrivelsene av begge deler etterlater imidlertid ingen tvil om at det er muslimske friskoler og organisasjoner som utgjør problemet.
Magdalena Andersson (S) säger att problemet med hedersförtryck är långt ifrån nytt och att mycket gjorts mot i kampen sedan det uppmärksammade mordet på Fadime Şahindal 2002, men att arbetet nu måste intensifieras.
– De som arbetar med de här frågorna säger att vi ser ett ökat hedersförtryck i Sverige. Det är naturligtvis helt oacceptabelt, här måste vi vara helt kompromisslösa. I Sverige har män och kvinnor rätt att fatta egna beslut och leva och växa upp som jämlikar.
”Det är förskräckligt”
Hon har själv träffat kvinnor som drabbats.
– Det är förskräckligt. Svenska kvinnor har i generationer kämpat och arbetat för den jämställdhet som vi har i dag. Vi accepterar inte ett enda steg bakåt. Ingen i eller utanför familjen ska begränsa kvinnors frihet.
Hon lyfter också fram att hedersförtrycket även drabbar män, pojkar som tvingas övervaka sina systrar eller HBTQ-personer som misshandlas. Andersson är framför allt oroad över att det i dag går skattepengar till verksamheter som bevarar förtrycket.
– Det kommer rapporter om att pojkar och flickor delas upp i en del religiösa friskolor och att undervisningen inte alltid genomsyras av värderingar om jämställdhet. Men det handlar också om organisationer som bjuder in hatpredikanter.
Hur har det kunnat bli så här, att skattepengar går till de här verksamheterna?
– Jag tror inte Sverige som helhet, inklusive tidigare regeringar av olika kulör, varit tillräckligt uppmärksamma på problematiken. Man har inte tagit det här tillräckligt seriöst och allvarligt.
Naiv? Neppe, for de snudde ryggen til
At svenske myndigheter – som sine europeiske kollegaer generelt – ikke har tatt æresproblematikken tilstrekkelig alvorlig og heller ikke gjort stort for å komme den til livs, er åpenbart.
Men når Andersson – igjen som mange av sine europeiske kollegaer – unnskylder seg med at man har vært for naive, er det ingen grunn til å tro dem. Ordet er ikke engang i nærheten av å være beskrivende for det som i realiteten er skiftende politiske ledelsers manglende vilje til å innse og foreta seg noe med problemer som har vært kjent og tiltagende i mange, mange år. Det har da heller ikke manglet på varsler, både innenfra miljøene selv, enkeltdebattører og såkalte islam- og innvandringskritikere. Mange er de som i årenes løp har kritisert skiftende regjeringer for sin berøringsangst og manglende vilje til å ta fatt på strukturene bak tilvandret æreskultur. Ingen europeiske myndigheter har noen grunn til å være stolte av hvordan de har behandlet noen av dem. Utskjelling og utstøtelse har stort sett vært deres svar til alle som har kastet sand i maskineriet.
Mer av det samme?
Nå skal det imidlertid bli vei i vellinga. I alle fall verbalt. Om det resulterer i noen konkrete tiltak som monner, gjenstår å se.
– Det er klart at når vi har hatt mange mennesker som har kommet fra land der det finnes æreskultur, blir det enda viktigere at vi arbeider aktivt og informerer og står opp for at i Sverige så har menn og kvinner samme og like rettigheter som frie og selvstendige individer, sier Andersson nå.
Socialdemokraterna vil således se et forbud mot «religiøse friskoler», men til tross for at partiet sitter i regjering, har de hverken utformet eller fremmet noe forslag om det. – Det finnes ulike synspunkter i ulike partier, innrømmer Andersson, men opplyser at regjeringen akter å legge ned flere ressurser på informasjonsarbeid blant nyankomne asylsøkere og familiegjenforente.
Derimot har man iverksatt en utredning som skal se over statstøtten til religiøse organisasjoner. Soscialstyrelsen er også igang med å kartlegge hvor utbredt æresrelatert undertrykkelse er i landet, og man har åpnet for å gjøre æresforbrytelser som en egen kriminalitetskategori. På vårparten skal regjeringen også presentere en handlingsplan mot kjønnslemlestelse.
Informasjonskampanjer, utredninger, kartlegginger og handlingsplaner.
Hvis det lyder kjent, så er det fordi dette er hva skiftende regjeringer i hele Europa har sagt og gjentatt i snart 30 år, mens problemene bare har økt i omfang og alvorlighetsgrad.
Men nå snakker man i alle fall noenlunde åpent om det på offisielt hold, og for europeiske myndigheter som hittil har vært livredde for å stå opp for vestlige verdier – i tilfelle noen skulle kalle dem alt det stygge de selv har kalt alle andre som ikke har vært selvvalgt naive – er vel det for fremgang å regne?