Mediekritikk

Med Aftenposten inn i konspiland

Aftenposten har publisert et leserbrev fra MDG-politiker Eivind Trædal, som serverer påstander som minner mistenkelig om konspirasjonsteorier. I tillegg drar han inn HRS som en av de ansvarlige for en påstått organisert kampanje mot Sumaya Jirde Ali. Trædal er nå en gang Trædal, men hvorfor i all verden gir Aftenposten spalteplass til påstander som beviselig ikke stemmer?

MDG-politiker Eivind Trædal har sendt leserbrev til Aftenposten, hvor han påstår at Sumaya Jirde Ali «blir forsøkt mobbet ut av norsk offentlighet» gjennom organiserte kampanjer. Velorganiserte sådan:

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, med direkte og indirekte støtte både fra Regjeringen og den økonomiske eliten.

Ok, da vet vi det: organiserte miljøer organiserer kampanjer. Og bakom synger kapitalistene!

Selv har jeg for øvrig hatt tilhold i disse «miljøene» i 12 år, og er det noe som ikke er beskrivende for dem, så er det «organiserte», langt mindre «velorganiserte». Vi sitter på hver vår tue, og driver med vårt – og alle er fornøyde med det.

Forsker Jacob Aasland Ravndal ved Forsvarets forskningsinstitutt, som forsker på høyreekstremister – hvilket det av og til kan virke som om vår venn Trædal føler at nesten alle til høyre for Trædal er – karakteriserer da også de høyrekstreme miljøene i Norge som nettopp dårlig organiserte. Men Trædal vet nok bedre.

Først tar vi en kort tur innom en av Trædals påstander som faktisk stemmer.

En av de ansatte i Human Rights Service har, absurd nok, kalt henne for islamist.

Ja, det gjorde forsåvidt en av de ansatte, nemlig jeg, under en fullstendig mental nedsmeltning for litt over ett år siden. Jirde Ali var en av mange personer som befant seg i en tråd på Facebook hvor jeg skjelte og smelte på alt og alle, ikke bare Jirde Ali. Så det var ikke spesielt målrettet mot henne. Det var uansett særdeles ufint, og det ble det velfortjent bråk av. Men der Trædal er nøye med å påpeke at Jirde Ali har beklaget «Fuck-uttalelsen», unnlater han med omhu å nevne at yours truly også beklaget i full offentlighet. Hverken Trædal eller Aftenposten kan ellers ha gått glipp av det, for det ble et par overskrifter av elendigheten, for å si det sånn. Og dette skjedde altså for over ett år siden, og kan derfor ikke med noen grad av rimelighet sees i den sammenhengen Trædal forsøker å etablere. Det hadde dessuten ingen verdens ting med HRS å gjøre, bare meg som privatperson. Men det passer vel ikke inn i den fortellingen Trædal ønsker å gi Aftenpostens lesere.

For hans årelange oppheng på HRS får ham nemlig til å fremstille HRS som en av aktørene bak den angivelig organiserte kampanjen han mener at pågår mot Jirde Ali:

Det skremmende med dette er at disse radikale stemmene ikke tilhører en utdefinert utkant av norsk offentlighet. Tvert imot har de eliten i ryggen. Resett har fått støtte av milliardærer som Mikkel Dobloug, Jan Haudemann-Andersen og Øystein Stray Spetalen (som for øvrig også sitter i Pressens Faglige Utvalg). Human Rights Service får 1,7 millioner i statsstøtte i året av Regjeringen.

24nyhetene ble startet av en multimillionær. Sammen med flere overlappende nettsider og facebookgrupper utgjør nettmiljøene et mektig apparat for å true og hetse debattanter til taushet. Mange av Regjeringens egne medlemmer sprer nyhetssaker fra disse sidene.

I realiteten har HRS publisert en eneste artikkel om Sumaya Jirde Ali. Den er fra 9. august 2017 og er skrevet av Hanni Afsar som et svar på en av hennes artikler i Klassekampen. Enhver kan ved selvsyn sjekke hvor karakterdrepende og/eller hetsende Afsars artikkel er. Det tok forresten hele ett minutt å få opp søkeresultatet, men en travel politiker har vel ikke tid til å sjekke fakta og denslags tull.

Men Eivind Trædal er nå en gang Eivind Trædal, så direkte overrasket over nivået er man jo ikke. Hvorfor Aftenposten velger å låne sitt gode navn og rykte til usannferdig, konspirasjonsteoretisk vrøvl, er et mer interessant spørsmål.