Innvandring

Skremmende varsel om voldelige tilstander

Jeg tror vi er mange som frykter for en voldelig fremtid. Det aggressive folkemøtet på Holmlia gjorde oss ikke beroliget, tvert om.

«Undermennesker», sa læreren og pekte på Sylvi Listhaug. At hun har brukt et slikt begrep om innvandrere. At hun har definert dem som «lavere kaster», altså er hun en del av det samme kastevesenet man har i India, Pakistan og Bangladesh, der mennesker fødes inn på skjebnens verdiskalaer.

Det er selvsagt reinspikka løgn fra lærerens skitne munn.

I salen applauderte likevel Raymond Johansen, byrådslederen fra Oslo Ap, utfallene mot Listhaug. Hva sier dette oss om fremtiden?

Bygger seg opp

Advarslene har vært der gjennom årene: får vi ikke en kontrollert, fornuftig og bærekraftig innvandring, får vi heller ikke til et bredt folkelig fellesskap der folk samhandler på tvers av familiens nasjonale opphav og religion.

Vi har ikke fått til noen av delene. Situasjonen er den samme i hele Vest-Europa. Uansett førte politikk, uansett kolonihistorie eller ei, uansett «lav» eller høy innvandring fra islamsk æreskultur, er problemene akkurat de samme: økt vold og kriminalitet, lav sysselsetting, selvvalgt bostedsisolasjon (gettoer), selvvalgt isolasjon, høyt trygdeforbruk, kjønnsfascisme i det offentlige rommet (hijab, nikab), koranklosser i gatene, uro i klasserommene, flere og flere moskeer som aktivt promoterer hat mot «vantro», gjengdannelser, skyting, knivbruk, endog macheter, – og listen er enda lengre.

Dette har skjedd i Norge, i Danmark, i Sverige, i Tyskland, i Frankrike, i Belgia, i Storbritannia, i Nederland, i Østerrike, i… Alle land har ført sin egen innvandringspolitikk. Alle har ført sin egen integreringspolitikk. Men alle feilet. Går det an å innrømme dette? Fra politisk topphold? Og aller helst fra et bredt, tverrpolitisk topphold?

Tonen på folkemøtet på Holmlia i går kveld varsler om en dyster fremtid. En voldelig fremtid ut fra aggresjonsnivået vi så. Og politisk spiller de ulike partiene hverandre opp nå. Konfliktene står også sterkt inn i de ulike partiene, sist fremkommet i disse timer: Ap i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim går hardt ut mot innvandringspolitisk talsmann i eget parti, Masoud Gharahkhani. De vil ha mye mer av «failed» politikk, mislykket politikk. De kan ikke få nok. Som i Bergen, der de vil ha 25.000 kvoteflyktninger de neste fem årene. En hel norsk mellomstor by, altså, og så kommer familieinnvandringen i tillegg. Og vi vet hvor disse kvoteflyktningene i stort vil komme fra: den kollapsede delen av den islamdominerte verden. Sentrale deler av Ap vil altså fylle på med mer kjønnsfascisme, mer vold, mer kriminalitet, mer press på velferdsstaten, mer religiøst motivert hat mot dem som ikke tror på Allah.

Peke nese

Dette blir et «blame game» – noe mange av oss også har fryktet. Det kan bli stygt. Fordi det å fordele skyld for å skyggelegge feile standpunkter og feile analyser gjennom årene, øker aggresjonsnivået. Det var dette vi så fra Holmlia i går. Listhaug har knapt satt seg i justis- og innvandringsstolen før det fyres løs. Fra Ap, blant andre. Ap som har hatt hovedhånden på innvandringsroret siden 70-tallet. Odvar, Gro, Torbjørn, Jens.

Ap som i dag styrer fiaskoens utstillingsvindu, Oslo.

Og alle vet innerst inne det som ikke skal sies, enten man har stemt på rød eller blå blokk gjennom sitt voksne liv: hadde man lyttet til Carl I Hagen på innvandringsfeltet for noen tiår siden, hadde Norge vært et lang bedre sted på denne kloden, og vår fremtid hadde ikke vært preget av en horisont med mørke skyer. Påstanden står ikke til diskusjon. Den er et faktum.

Dette kommer også frem i Terje Tvedts bok Det internasjonale sammenbruddet. Enten det har vært Ap, H eller KrF/Høyre ved roret, har det vært en unison enighet om det overbyggende: et velkommen til verden. Kom hit. Samtidig gikk vi ut dit med milliarder i et humanitærpolitisk prosjekt (også det langt på vei et mageplask). At det er en grunn til at noen stater blir mislykkede, andre ikke, at dette handler om religion og derav kultur, har ikke vært et tema gjennom årene. Ikke før den aller siste tiden. «Sosial kontroll» er nå tverrpolitisk anerkjent som et problem med sterke røtter i Norge. Hvordan dette kunne skje, nei, det skal ikke forklares eller debatteres.

Norge først

Da kan jo vi si det, igjen: årsaken er innvandret æreskultur fra typisk den dysfunksjonelle, analfabete landsbygda i den islamdominerte verden. Med noe kunnskap om den kulturen, var det åpenbart at dette måtte gå galt. Men Stortingets dominerende partier gjennom årene valgte heller å spille vri åtter. Det handler om å posisjonere seg – hele tiden – til neste valg. Ideen om Norge først har knapt hatt noen som helst forkjørsrett. Det har vært menneskerettigheter og internasjonale konvensjoners sin tid. Som har hatt forkjørsrett. Foran den opprinnelige befolkningens ve og vel, foran Norges beste.

Siste eksempel kom inn på melding på Facebook i dag. Fra samme Holmlia, og fra den ekstreme moskeen Masjid Aisha:

Assalamo Aleykom

Vi har gleden av å invitere våre kjære ungdommer til Ungdomskveld slik at våre ungdommer kan knytte et forhold til Moskeen. Ungdomskvelden starter 24 Februar og vil deretter pågå hver lørdag fra kl 19.00 – 22.00. Kom og bruk lørdagskvelden med oss fylt med masse lek og moro.

Kun for gutter.
Alder: 16 år og oppover.

Det vil bli servert gratis mat og drikke på åpningsdagen!

Kom selv og ta med deg dine venner for en hyggelig lørdagskveld.

Vi trenger ikke flere rapporter på bordet for å vite hvor den syke mannen er eller hvorfor han er syk. Vi vet det: det handler om tilvandret kultur og religion som politisk ledelse gjennom årene lurte oss, og seg selv (?), til å tro ville juble over å bli frisatt fra det verdimessige åket de hadde i ryggsekken da de ankom. Vi skulle tro at de med glede ville bli en del av vår personlige frihet og vår ansvarlighet ovenfor fellesskapet – nøklene i den norske kulturen.

Et større og mer skadelig politisk mageplask finnes ikke etter andre verdenskrig.

Det er nok nå. Politikerne våre må nå vise magemål, og de må vise sindighet. Vi kan ikke ha mer av det samme lenger. Kollisjonen mellom sivilisasjoner er uomtvistelig. Vi kan ikke ta imot en eneste kvoteflyktning, en eneste arbeidsinnvandrer, en eneste familiegjenforent, som ikke består en ideologisk screening med glans, og som også har evner og ressurser til å bidra til velferdsstaten.

Jeg tør si dette så tydelig – og så bombastisk – fordi jeg har bekjentskap/venner gjennom nøyaktig 25 år i en av verdens mest mislykkede stater, sunni-islamske Pakistan, som jeg med 100 prosent sikkerhet vet hadde bestått en slik test – med glans.

Får vi ikke en total snuoperasjon kombinert med åpne erkjennelser fra Ap, H, KrF, V og Sp, et innvandringstestament, kan det styres mot en voldelig konfliktnivå. Det var dette den nærmest etnisk hvite salen på Holmlia fortalte meg i går ved sitt bifall til demonisering av Listhaug. Salen bekreftet en redsel som festet seg i magen for mange år siden, et indre varsel basert på akkumulert kunnskap gjennom årene, et varsel som ethvert sivilisert menneske ikke ønsker skal gå i oppfyllelse.