Integrering og integreringspolitikk

Imam på sykehus ønskes gledelig velkommen av NRK

Hva med muslimer som ikke er troende lenger? Hvordan vil det være for dem som pasienter å møte en imam som muligens mener frafall skal straffes med døden? Dertil har imamen åpne bånd til ekstremisme.

Pasienters beste skal alltid være i front i helsevesenet. Har «vi» glemt også dette etter islams inntog i samfunnet vårt?

Spørsmålet er betimelig, all den tid NRK presenterer denne «gladsaken» slik:

«Haukeland har som første sykehus i Norge ansatt en imam. Muhammad Azeem jobber sammen med sykehusprester og kulturrådgivere for å gi åndelig støtte til pasienter som ønsker det», innleder en smilende Nina Owing fra Dagsrevyens studio.

Allerede de første bildene fra Bergen vekker et par tanker. Kan noen av dere se en prest? Ikke det, nei. Men dere ser hvem som representerer islam, vil jeg anta.

Det fortelles, av en prest, at det fra tid til annen er pasienter som etterspør en imam. Dette er grunnen til å ansette imamen i 20 prosent stilling, heter det.

Direktør for helse Bergen, Eivind Hansen, mener at «en imam hever det religiøse og kulturelle tilbudet».

«Kommunikasjon og møtet med pasient og pårørende er veldig viktig,» fortsetter Hansen.

NRKs reporter klarer ikke å stille et kritisk spørsmål – selvsagt. For NRK jobber med integrering av islam i Norge, inkludert hijab, akkurat som Den norske kirken, ettertrykkelig dokumentert i boken Det internasjonale gjennombruddet  av Terje Tvedt. Islam har fra nær sagt dag 1 i Norge vært likestilt med kristendommen, både av politikerne, mediene og kirken. De har alle banet motorvei for islam i Norge.

Bånd til ekstremisme

Har NRK sjekket ut hvilken ideologiske retning innen islam denne imamen representerer? Han skal være hovedimam i Bergen moské, den største i Hordaland. Vel, her var det tidligere tilbud om å få universitetsutdannelse online i islam av ingen ringere enn Bilal Philips, konvertitten som er uønsket i en rekke land, som Danmark og Tyskland fordi han anses som en ekstremist. 

Går man til Facebook-siden til Azeem, ser man at han fremmer «fredsengelen» Zakir Naik 6. august 2015, som er i klasse med Bilal Philips ideologisk. Som også løftes frem av salafistene på Høyskolen i Oslo og Akershus, Islamnet. Endog forbød Bangladesh Naiks «freds-fjernsyn» i 2016, som landets myndigheter mener inspirerer til vold og drap. Ikke verst av Azeem å løfte frem en slik «prominent» figur.

Naik er for øvrig utestengt både fra Canada og Storbritannia.

Zakir Naik har spredd sitt totalitære budskap til hundrevis av millioner. Her er noen uttalelser som medførte innreisenekt til disse to landene i 2010: «Enhver muslim bør være en terrorist.» (…). «Hvis han (Osama Bin) terroriserer terroristene, hvis han terroriserer terroristen America, fordi USA er en terrorist, så støtter jeg han.» Naik har også påstått at det er «åpenbart» at George Bush stod bak terrorangrepet mot Tvillingtårnene. Han mener også at frafalne muslimer skal straffes med døden.

Var ikke dette interessant for NRKs seere?

Pasientens beste?

Da er spørsmålet hva pasienter som er født inn i islam (trosbekjennelsen viskes inn i øret på de nyfødte) men som har forlatt islam, opplever når de møter imam-gevantene på sykehuset, kanskje helt inn til nabosengen? Tross alt foreskriver eksempelvis alle fire lovskoler i sunniislam dødsstraff for frafall.

Hva med pårørende og oss andre som vet en del om hva klassiske imamer faktisk står for? Skal vi måtte forholde oss til dette i sårbar posisjon på et sykehus? Jeg kan dessuten levende se for meg at jeg selv ligger dødssyk i en korridor eller på et rom med flere andre pasienter og bli tvunget til å måtte forholde meg til at «sharia» vandrer ved min seng. Akutt hjerteinfact og farvel til dette livet?

Et annet spørsmål som melder er: Hvorfor går prester på sykehus nøytralt kledd (i alle fall i NRKs reportasje), mens Azeem vandrer i sine islamske gevanter med den største selvfølge? Fordi vi har religionsfrihet, vil jeg anta svaret er. Men hva med oss andres rett til å være fri fra religion? Nei, ifølge ikke minst NRK, har ikke vi religiøs frihet – nemlig retten til å velge bort all religion.

Vi lever i en underlig tid. Hva som kommer rundt neste sving, er jammen ikke godt å si, men at den svingen vil varsle mindre islam, se det er jeg nok langt fra overbevist om, for å si det diplomatisk.