Etter at Angela Merkel på uansvarlig vis åpnet Tysklands grenser i 2015, har landet mottatt over en million migranter og asylsøkere. Avisen Deutsche Welle har sett på den føderale regjeringens egne tall, og bare i 2016 løp kostnadene for Merkels asylpolitikk opp i 20 milliarder euro – svimlende 199 milliarder norske kroner – melder Jyllands-Posten.
Tallene stammer fra den føderale regering, og de dækker over to næsten lige store udgiftsposter. De tyske delstater modtog således tilsammen 70 mia. kr. som dækning for udgifter til migranterne, mens over 80 mia. kr. blev brugt på initiativer, der skal dæmme op for tilstrømningens bagvedliggende årsag.
I delstatene ble pengene fordelt slik:
Asylsøkere: 53 milliarder kroner
Intergrasjonspakke: 19 milliarder kroner
Overnattingssteder: 3,9 milliarder kroner
Enslige, mindreårige asylsøkere: 2,6 milliarder kroner
Tyskland har senere strammet inn politikken og blant annet begrenset adgangen til familiegjenforening. I tillegg har de innført hurtigbehandling av søknader og umiddelbar retur av avviste asylsøkere.
Når vi husker på at FNs høykommisær for flyktningers budsjettforslag for arbeidet med flyktninger i Nord-Afrika og Midtøsten var på 18 milliarder kroner for 2016, er det god grunn til å stille spørsmål ved europeiske myndigheters pengebruk.
I oktober 2015 kom for eksempel den norske regjeringen med et forholdsvis beskjedent kostnadsanslag på 40-50 milliarder for de da foreslåtte 10.000 syriske asylsøkerne til Norge. Den svenske regjeringens vårbudsjett for 2016 sammenfattet samtlige budsjetterte utgiftsposter mellom år 2005 og 2020 og viste at de direkte kostnadene for asyl og etablering har økt fra 11 milliarder kroner (SEK) i 2005 til rundt 70 milliarder i 2017. 
Det er nesten tre ganger mer enn FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) fikk for å dekke livsnødvendigheter for cirka 60 millioner på flukt i 2015. FN budsjetterte med det dobbelte, men fikk bare inn ca. halvparten fra giverlandene.
I 2015 måtte FNs matvareprogram stanse nødhjelpen til nærmere 230.000 mennesker i flyktningeleire i Jordan på grunn av pengemangel. Ifølge FN koster det 210 millioner NOK i uken å skaffe de millionene syrere som er på flukt i nabolandene de aller mest nødvendige matvarer. Man varslet om at dersom det ikke kom inn mer penger, måtte FNs matvareprogram også stanse arbeidet i Libanon hvor opptil 270.000 mennesker er avhengige av hjelp. I september samme år hadde under halvparten av de nødvendige midlene kommet inn. Samtidig anslo FN at det i 2015 ville være behov for 24 milliarder kroner til nødhjelp i Syria. Bare en tredjedel av beløpet kom inn. I tillegg kom nærområdene Tyrkia, Egypt, Irak, Libanon og Jordan hvor mer enn fire millioner syrere har søkt tilflukt. Nødhjelp her ble anslått av FN til å beløpe seg til 37 milliarder kroner, men inntil september 2015 var bare 40 prosent av det nødvendige beløpet kommet inn.
Faktisk beløper verdens samlede humanitære bistand i form av matvarehjelp, nødhjelp, flyktningprogram, medisinsk bistand og annet blant noen av de 65 millionene flyktninger rundt om i verden seg årlig til rundt 20-30 milliarder dollar – altså mellom 176 og 264 milliarder kroner. Tyskland kunne nær sagt finansiert dette budsjettet alene, men som europeiske myndigheter generelt, valgte de heller å hjelpe noen heldige, og i alle fall priviligerte nok til å kunne foreta den svært kostbare reisen til Europa, få fremfor de mange som mangler det meste.