Islam

Vi tvinges til å sponse verdikrig mot Norge

Bare i Oslo og Akershus har staten overført borgernes skattepenger til hele 69 moskeer i fjor. Til sammen er vi skattebetalere tvunget til å sponse disse moskeene via Fylkesmannen i størrelsesorden 40 millioner kroner. I tillegg kommer kommunale skattekroner, på rundt 34 millioner. Om ti år vil medlemmer i islamske trossamfunn ha doblet seg igjen. Om 20 år vil vi se en firedobling. Hvis utviklingen fortsetter på dagens nivå.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus legger ut oversikt over hvilke trossamfunn som får hvilke beløp årlig.  Etter å ha plukket ut de islamske trossamfunnene, viser det seg at bare i statlige støtte, ble det i fjor utbetalt i overkant av 40 millioner kroner, det vil si 472 kr. per medlem. I tillegg kommer den kommunale støtten. Den er ca 85 prosent av den statlige, som altså blir på rundt 34 millioner i tillegg.

Dette gir også at det nå er registrert ca 85 000 moskémedlemmer i Oslo og Akershus.

Landet over

Som jeg skriver i Islam. Den 11. landeplage, har vi nær sagt moskeer på hvert eneste nes i landet nå.

Det vi kan slå fast er at moskeer og kulturforeningene ikke bare er sentrert i alle større norske byer, men også i mindre byer og tettsteder, som Alta og Hammerfest i Finnmark, Mandal i Vest-Agder, Leknes i Lofoten og Stjørdal i Nord-Trøndelag. Elverum i Hedmark og Vinje i Telemark. Finnsnes i Troms og Florø i Sogn og Fjordane.

Den siste på listen er et diskotek i Vadsø, som nå bygges om til moské (bak betalingsmur).

Tilsammen har vi nå 184 moskeer i Norge, ut fra hva jeg klarer å identifisere på denne offisielle listen over trossamfunn i Norge.

69 av befinner seg i Oslo og Akershus.

Dobler seg

Totalt på landsbasis er det nå 148 000 medlemmer (2016-tall) av islamske trossamfunn, en oppgang på 32 prosent fra 2012. Disse medlemmene utgjør 23 prosent av alle medlemmer av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken og som får statstilskudd.

Som det het i Finansavisen i fjor, basert på tall fra SSB, var ni prosent av Oslos befolkning medlem av en moské, noe Erna Solberg ikke så noen problem med.

 Ni prosent av Oslos befolkning er nå medlemmer av en moské. Islam vokser med om lag syv prosent i året i Norge. Den vekstraten betyr at islam dobler antallet medlemmer hvert tiende år i Norge, og firedobler hvert tyvende år.

De totalitære

De seks største moskeene er:

  • Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina, 9270 medlemmer, og med 4.4 millioner fra skattebetalerne.
  • Tawfiiq Islamsk Senter, 7408 medlemmer, og 3,5 millioner i statlige skattekroner.
  • Central Jamaat-E-Ahl-E Sunnat, 6064 medlemmer, og 2,9 millioner fra skattebetalerne.
  • World Islamic Mission, 4636 medlemmer, og 2,2 millioner fra staten.
  • Albansk Islamsk Kultursenter, 4235 medlemmer, og 2 millioner fra staten.
  • Islamic Cultural Centre, 4087 medlemmer, og 1,9 millioner i statlige skattekroner.

I Tawfiiq ble som kjent en ung norsk narkoman kvinne giftet bort til en landsforvist jihadist (Omar Cheblal, nå drept i kamp for IS), med hjelp av jihadistene i Profetens Ummah. Tawfiiq har økt medlemsmassen fra 3515 i 2006 til altså over det doble i dag.

Omar Cheblal (lue til venstre) fikk hjelp av Ubaydullah Hussain til å gifte seg med en narkoman norsk kvinne. Hussain er nå dømt for verving av unge norske gutter, konvertitter, til IS.

Central Jamaat-E-Ahl-E Sunnat er kjent for slåssing og kniver, jødehat og støtte til terroristen som drepte guvernør i Punjab, samt begjæret etter å halshugge folk. Medlemsmassen gikk fra 4471 i 2006 til over 6000 10 år senere.

Islamic Cultural Centre er på sin side kjent for at imamen gjennom flere tiår støtter Taliban. Moskeen er ultrakonservativ, og følger islamisten Maududis ideologi, som er på linje med Saudi-Arabia, Den islamske staten, og Talibans menneske- og samfunnssyn.

Til venstre Ubaydullah Hussein, i begravelse til terroristen Omar som i København i fjor gjennomførte to terrorangrep, et på Krudttønden og et på synagogen. Omar feires som helt og martyr.

Man bør miste nattesøvnen av langt mindre enn dette. Tenk å tvinges til å betale bevegelser som mer enn minner om visse krefter på 30-tallet.