Tallet som nå kommer fra Tyskland er dypt sjokkerende. Utviklingen er udiskutabel: Potensielle terrorister/jihadister vokser for hver eneste år:
2011: 3 800 personer
2012: 4 500 personer
2013: 5 500 personer
Mars 2016: 7 900 personer
April 2017: Over 10 000 personer
Forstår den innesnødde «eliten» hva som skjer? Hvor mange står på listen i 2018, i 2020?
Angela Merkel vil trenge langt flere karer av dette kaliberet i årene som kommer.
Terrorfaren er «meget høy»
Lederen for tysk sikkerhetstjeneste, Hans-Georg Maaßen, sa i fjor i et intervju med ZDF fjernsyn, at Den islamske staten bevisst planter jihadister i asylstrømmen inn i Europa. «Risikoen for terror er meget høy», sa Maaßen. Maaßen og kollegaer hadde da mottatt over 100 meldinger om at IS-krigere befant seg blant asylsøkere. Noen av jihadistene entret Tyskland ved å bruke falske eller stjålne pass.
Maaßen fortalte også at sikkerhetstjenesten kjenner til 230 forsøk fra jihadister på å rekruttere «brødre og søstre» på asylmottak. I et annet intervju sa Maaßen at antallet salafister i Tyskland, da i betydningen den voldelige typen, nå har økt til 7 900 personer, opp fra 5 500 i 2013 og 4 500 i 2012. I 2011 var antallet estimert til 3 800. Økningen år for år er altså merkbar.
Kan tyske borgere forvente at sikkerhesttjenesten har kontroll? Hvis dette spørsmålet blir gjort om til et veddemål, tipper jeg at de fleste av oss ville svart et klart nei. Vi har selvsagt ikke glemt at tre kvart år etter Maaßens advarsel, skjedde massakren på julemarkedet i Berlin.
«Radikal generasjon»
Det heter fra Tyskland at jihad-/terrormiljøet er mangefasettert. Det samme har blitt sagt i rapport fra Frankrike, «Radikal generasjon». Det var statsministeren selv, Manuell Valls, som bestilte rapporten som en respons på terroren i Paris i januar 2015. Motivet var å få bedre innsikt i verditilstanden blant de unge. Rapporten «Radikal generasjon» forteller om en økende andel unge som snur ryggen til Frankrikes samfunnsmodell og verdier. Unge karakteriseres som «frustrert ungdom klar til opprør», og det pekes både på unge med muslimsk opphav og konvertitter. Disse unge har ikke et «anker» i samfunnet. De har ikke «forståelse for republikken», som for dem består av «utvannet liberalisme» og «svake verdier». Derfor har de en «veldig svak følelse av å tilhøre et nasjonalt fellesskap». «Den anti-demokratiske offensiven» blant de unge gir seg uttrykk i «islamistisk radikalisme», som er en «oppadgående bevegelse i samfunnet vårt». Den er å finne «i alle kretser», den er et «massefenomen». I den «første bølgen» av jihadisme så man først og fremst «sårbare individ som var lette å rekruttere». Nå er man inne i en ny bølge, der mer «stabile» personer rekrutteres, personer som ikke har en «profil» som åpenbart avslører dem som radikalisert. De er altså vanskelige å identifisere for omgivelsene.
Rapporten slår fast at «det er sannsynlig at dette fenomenet vil vokse». Det advares videre om at en «radikal utkant kan påvirke en hel generasjon». Derfor forventer rapportørene «et ras av jihadister» blant de unge, både i selve Frankrike og ved at unge verver seg til kamp i Den islamske staten. Ikke først og fremst fordi de unge har «morderiske lyster», men fordi «jihads teoretiske dimensjon er den mest komplette avvisningen av demokratiet».
Jeg ville bli svært forbauset om ikke dette er situasjonen i andre Vest-Europeiske land også. Vil det på et tidspunkt komme et folkekrav om internering av dem som er tikkende bomber?