Statistikk

Nye SSB-tall om Norges befolkning

Vi nærmer oss en befolkning på 5,3 millioner personer i Norge, hvilket fortsatt tilsier en betydelig befolkningsvekst. All befolkningsvekst i Norge er innvandringsdrevet, og den "etnisk norske" befolkningsandelen fortsetter å synke. I Oslo har nå en av tre innvandringsbakgrunn.

Så var den dagen i året kommet da Statistisk sentralbyrå (SSB) nye befolkningstall skal dekodes.

Per 1. januar 2017 var vi totalt 5 258 317 personer. Av disse var 4 043 939 født i Norge med to norskfødte foreldre, mens 1 214 378 ikke tilhørte denne kategorien. Siden noen av de norskfødte med to norskfødte foreldre kan ha utenlandsfødte besteforeldre, gjenstår 3 862 693 i det som kan betegnes som gruppen 000. Denne gruppen er den det er mye debatt om (igjen), da gruppen (tidligere av SSB) statistisk ble definert som «etnisk norsk», altså født i Norge med to norskfødte foreldre og fire norskfødte besteforeldre. Når disse tre generasjonene er norskfødt kvalifiserer det til den statistiske koden 000 (og før legitimt begrepet etnisk norsk).

Med andre ord er vi i underkant av 3,9 millioner «etniske norske» eller gruppen 000 av en befolkning på i underkant av 5,3 millioner. Det betyr igjen at vi siden 2013 er blitt 16 393 færre «etnisk norske», mens befolkningsveksten fortsetter. Altså er all befolkningsvekst i Norge innvandringsdrevet.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Koding

La oss kort ta dette med koding en gang til (mer utførlig forklart her i 2012). SSB fordeler Norge eller utlandet etter tallkode 0 eller 1, der 0=Norge og 1=utlandet, på tre generasjoner. Er du selv født i Norge gir det en 0, er begge dine foreldre født i Norge er det 0 på begge to og er alle besteforeldre født i Norge er det ytterligere en 0 på disse fire. Sammensatt snakker vi kode 000.

Er du derimot født i utlandet (1) og begge dine foreldre er født i utlandet (2) og alle dine besteforeldre er født i utlandet (4), er koden 124. Det er hva som legitimt kalles innvandrer. Er du født i Norge (0), mens foreldrene dine er født i utlandet (2) og alle besteforeldrene dine er født i utlandet (4), er koden 024. Det er hva som nå heter norskfødt med utenlandsfødte foreldre (og ikke like legitimt 2.generasjon eller etterkommere). Men det kan jo være at du selv er født i Norge, en av foreldrene dine i utlandet og to av besteforeldrene dine i utlandet. Da er koden 012. En slik kombinasjon er ikke gitt noe særegent begrep, men vi sier gjerne (statistisk) at vedkommende har en innvandringsrelatert bakgrunn. Setter vi sammen alle mulig kombinasjoner av hvor du selv er født, dine foreldre er født og hvor dine besteforeldre er født, gir det 30 mulige kombinasjoner.

I 2013 publiserte SSB en spesifikasjon av disse 30 befolkningsvariantene i Norge, den så ut som følgende:

Her ser vi at de første 15 variantene er født i Norge og variasjonene på foreldre og besteforeldre, mens de øvrige 15 er født i i utlandet med samme variasjoner. I 2013 utgjorde majoritetsbefolkningen i Norge (altså gruppe 000) 76,8 prosent av totalbefolkningen. I dag er andelen 73,5 prosent.

Norskhet

Har dette så noen betydning for «norskheten»? Nei, det trenger ikke å ha det, men kan ha det.

Hvis vi er enige om at det finnes forskjellige befolkningsgrupper – også i Norge – så innebærer det igjen definisjoner som gjensidig utelukker en gruppe fra en annen. En annen slik gruppe kan være «nordmenn» eller «norsk» – som ikke er gjensidig utelukkende fra andre grupper i Norge. For eksempel vil en norsk-somalier som lever tradisjonelt som en somalier i Norge ikke bli oppfattet som norsk, selv om vedkommende kanskje oppfatter seg selv som norsk, mens en norsk-somalier som lever i samsvar med Norges grunnleggende verdier vil bli oppfattet som norsk. Samme ser vi med adopterte, få vil ikke oppfatte dem som norsk, uansett hudfarge og utseende. Med andre ord er «norskhet» et valg.

Så hvorfor trenger vi da definisjoner som gjensidig utelukker andre grupper? SSB forklarte det selv i 2013 (vår utheving):

«Innvandringen har i mange år vært den viktigste komponenten i folketilveksten i Norge. Det er viktig i seg selv å kunne forstå den demografiske dynamikken, også med tanke på befolkningsframskrivingene. Det vil være viktig å gi en beskrivelse av størrelsen og sammensetningen av de ulike gruppene og hvordan de har vokst til nå. Senere kan man eventuelt analysere gruppene videre, for eksempel når det gjelder levekår eller sysselsetting

Eller hva gjelder fremtidig behov barnehage- og skoleplasser, tilpasset opplæring, tolkebehov osv. Detaljert informasjon, jf. f.eks. andelen barn som ikke behersker norsk ved skolestart, er ett av politikernes viktigste styringsverktøy for treffsikre tiltak der behovet er størst.

Så kan vi etterlyse en debatt om norsk kultur og verdier, slik som Høyres Røe Isaksen nylig tok til orde for, men det er en annen debatt – dog særdeles viktig, for vi kan vanskelig forlange at folk skal integrere seg i noe som vi egentlig ikke vet hva er.

Innvandrerbefolkningen

Ved inngangen til 2017 utgjorde innvandrere ca. 14 prosent av totalbefolkningen og etterkommerne (gruppen 024) ca. 3 prosent, totalt i underkant av 17 prosent.

Den ikke-vestlige befolkningsgruppen (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS) utgjorde i overkant av en halv million (506 229) personer, mens den vestlige innvandrerbefolkningen (EU28/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) telte 377 522 personer. Det tilsier at 57 prosent av befolkningen med innvandringsbakgrunn hadde ikke-vestlig opphav og 43 prosent vestlig.

Variasjonene mellom landene er imidlertid betydelig. Hvis vi tar de befolkningsgruppene som har mer enn 10 000 innvandrere i Norge, så utgjør det 23 land som igjen representerer 71 prosent av alle innvandrere (514 735 av totalt 724 987). De samme landene står for i underkant av 73 prosent av etterkommerne (115 303 av totalt 158 764).

Den absolutt største innvandringsgruppen kommer fra Polen med 97 196 personer, som utgjør 13 prosent av den totale innvandringsbefolkningen. Deretter følger Sverige med 36 315 personer (5 prosent), Somalia med 28 696 personer (4 prosent) og Syria med 20 823 personer (3 prosent).

Flest etterkommere er det fra Pakistan med 16 727 personer, så følger Somalia med 12 767, Polen med 11 059 og Irak med 9 811.

Tredjegenerasjon?

SSB spør i sin presentasjon om «hvor stor er den såkalte tredjegenerasjon?» Spørsmålet er kanskje berettiget gitt at flere har tatt til orde for å følge den innvandringsrelaterte befolkningsveksten. Men likevel må SSB kritiseres her fordi de vet at det ikke bare er denne gruppen som er aktuelt å se på utviklingen av. SSB sier:

«Personer født i Norge av to norskfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre defineres ikke som personer med innvandrerbakgrunn av SSB. Denne gruppen utgjorde per 1. januar 2017 nøyaktig 1 013 personer. Gruppen er så ung at kun 13 personer er 18 år eller eldre, og hele 70 prosent er yngre enn 6 år. De som tilhører denne gruppen, har i hovedsak besteforeldre som innvandret til Norge på 1970- tallet samt forelde som er født i løpet av 1970- tallet eller senere. Over halvparten har besteforeldre fra Pakistan. Av andre grupper kan vi nevne Tyrkia og Marokko.»

Denne såkalte tredjegenerasjon, eller 004 om vi følger kodingen, er altså etterkommerne av etterkommerne. Hadde dette tallet vært høyt ville det fortalt oss at personer født i Norge av innvandrerforeldre (024) også fikk barn med norskfødte. Som vi ser av tabellen over fra 2013 er det også andre grupper som er verdt å følge utviklingen på, ikke minst knyttet til såkalte henteekteskap. I 2013 var det 5 427 personer definert som 014, det betyr at du er født i Norge med en utenlandsfødt foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Hvor stor er denne gruppen i dag?

1 av 3 i Oslo

Oslo hadde 166 400 innvandrere og 52 400 etterkommere, totalt 218 800, ved inngangen til 2017. Det tilsier 33 prosent eller en av tre av Oslos befolkningen har innvandringsbakgrunn. Deretter følger Båtsfjord og Drammen med henholdsvis 29 og 28 prosent av folketallet i kommunen.

SSB påpeker at samtlige av Oslos 15 bydeler (Marka og Sentrum er ikke inkludert) ligger over landsgjennomsnittet på 16,8 prosent i andel med innvandrerbakgrunn (SSB har ikke presentert denne statistikken detaljert). Det heter videre at bydelene med størst andel med innvandrerbakgrunn er Stovner, Søndre Nordstrand og Alna, alle med over 50 prosent. Andelen er fortsatt minst i bydel Nordstrand med 17 prosent.

SSB: Folkemengde og befolkningsendringer, 4. kvartal 2016

SSB: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2017