Innvandring

Merkel fortsetter på samme kurs

Man skulle tro det ikke var mulig, men det er det. Angela Merkel fortsetter langs samme mal som høsten 2015, da hun ønsket Midtøsten, Afrika og Asia velkommen. Nå heter det dette fra kansleren: «Folket er enhver som bor i dette landet.» Hun definerer altså asylsøkere, ulovlige innvandrere som har gått under jorden, migranter på tålt opphold, og jihadister, som en del av det tyske folket, den tyske nasjonen. Valgkampen er i gang, og denne setningen vil nok spille en stor rolle frem mot september.

Kanskje det er vel drøyt å si at Angela Merkels opptreden siste halvannet årene har vært en katastrofe for både Tyskland og Europa. Men som leder av Europas viktigste land påhviler det henne en forventning om oversikt og kunnskap. Dette har vi ikke sett på innvandringsfeltet. Tvert om. Hennes velkomsthilsen høsten 2015 førte til at Europas grenser brøt sammen. Over en million asylsøkere og migranter tok seg inn i et kaotisk Europa. Et moment er den ideologiske og verdimessige forringelsen, tydeligst fremkommet på nyttårsaftenen i Köln 2015 og da terroren rammet Paris og Brussel.

Et annet moment er de vanvittige kostnadene europeiske land ble påført grunnet Merkels mangel på magemål. I Norge vil kun de enslige mindreårige asylsøkerne som kom i 2015, totalt 5 500, koste 29 milliarder kroner over seks år. 29 milliarder.

Ny velkomsthilsen

Hvilket forhold Merkel har til nasjonalstaten er et betimelig spørsmål etter uttalelsen om at «Folket er enhver som bor i dette landet». Uttalelsen falt etter at hun ble valgt som førstekandidat for CDU i Vorpommern i kampen om ny regjeringsperiode (valget går av stabelen 24. september). De europeiske statene er historisk bygd opp rundt et sterkt nasjonalt fellesskap. Det handler om en felles historie og referanser til felles verdier, kultur, skikker og tradisjoner, som gir en tilhørighetsfølelse, og derav også ansvarsfølelse for det landet man er en del av.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Merkel under valgkamptale sist helg. Hun fortsetter samme kurs som høsten 2015.

Tyskland har som alle vesteuropeiske land voksende parallelle samfunn som ikke deler nasjonalstatens verdi- og tradisjonsgrunnlag. Kulturer lever side om side, ikke i samspill rundt noe som skaper et fellesskap. Det utvikles negative subkulturer der nasjonalstaten oppfattes som en fiende. Typisk går identiteten til religion, ikke landet man bor i. Enhver stat kan tåle en porsjon utenforskap, men det er grenser for hvor mange som kan leve på utsiden av fellesskapet før det tæres på den nasjonale sammenhengskraften.

Et ekstremt standpunkt

Merkels holdning legger opp til at borgere nær sagt verden over kan ta seg til Tyskland og, vips, så er de automatisk en del av det tyske folket. Det merkelige er at hun slik fortsatt våger å ignorere de massive problemene med borgere, med eller uten tysk pass, som faktisk avskyr landet Merkel er leder av. Nå er også jihadister og hatpredikanter en naturlig og velkommen del av Tyskland – i henhold til Merkel. Dette er et ganske ekstremt synspunkt.

Det merkverdige er ikke minst at hun senest i fjor høst uttalte anger over velkomsthilsenen i 2015. Hun sa blant annet at det var «en tom frase». Er den nye formuleringen også kun en tom frase?

Den tyske valgkampen ligger an til å bli uhyre spennende retorisk. Dessverre er det ikke enkelt å se en naturlig utfordrer til Merkel. Tyskerne hadde fortjent bedre.