Islam

FN kritiserer Danmark for debatt om «danskhet»

FN har avlagt Danmark en visitt. Her har de kommet til at debattene om hva som kjennetegner dansk kultur og tradisjon er ekskluderende. Islam ikke er en trussel mot dansk identitet, sies det og regjeringen bes om at dette skal komme klart til uttrykk i Danmark. FNs spesialrapportør mener at selv muslimer som er vokst opp i Danmark blir møtt med "merkelige krav" om integrering.

La oss bare slå fast med en gang at vi snakker FNs spesialrapportør for religion- og trosfrihet. Det i seg selv kan utgjøre en slagside, men det heter at det er en «uavhengig ekspert» utpekt av det like uavhengige – og skandaleomsuste – FNs menneskerettighetsråd. Spesialrapportørens hovedoppgave er å identifiserer hindringer for folks utøvelse av sin religion- og trosfrihet, og komme med forslag til løsninger.

Muslimer, igjen

Som kjent har det over tid vært en debatt om «danskhet» i vårt naboland, en debatt det også har vært gjort spede forsøk på å få i gang i Norge, men det er en debatt som FNs spesialrapportør advarer mot.

I en ny rapport konkluderes det med at religion- og trosfrihet er «en målbar realitet i Danmark», men at det særlig er muslimer som får problemer med «danskheten», melder Informationen.dk.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Mens det danske samfunn de facto er blitt multireligiøst så avspeiles ikke dette fullt ut i den felles oppfattelse av «danskhet». Selv muslimer som er vokst opp i Danmark blir noen ganger møtt med merkelige krav om at de skal integreres bedre i samfunnet. Hvis ikke offentlige diskusjoner om dansk identitet anerkjenner den stadig større religiøse forskjellighet, så kan det lett føre til fremmedgjøring blant de hvor «danskhet» konstant betviles – ofte indirekte, men noen ganger også helt eksplisitt, skriver FNs spesialrapportør Heiner Bielefeldt.

Han foreslår derfor at regjeringen bidrar til å skape en mer «inkluderende forståelse av dansk identitet». Regjeringen skal sende klare og utvetydige signaler om at alle – uansett religion – bør føle seg hjemme i Danmark. Han mener dette budskapet skal motvirke den voksende oppfatningen av at «islam er en trussel mot dansk identitet». Videre påpeker han at muslimenes «hovedbekymring» er den negative oppfatningen av islam som mange forbinder med «tilbakeståenhet, ekstremisme, kvinnediskriminering, vold og enda terrorisme».

Det er altså ikke småtteri FNs spesialrapportør finner under sin korte visitt i Danmark. Han har åpenbart heller ingen problemer med å dra alle muslimer over én kam. Men det mest slående er kanskje spesialrapportørens hang til å benytte «føling» som en løsning. Slikt føleri er jo ikke ukjent i innvandrings- og integreringsdebatten, men når det slås sammen med religion- og trosfrihet når det nye høyder.

Føleri

Politikerne vet som kjent å slå politisk mynt på det som måtte tjene dem, så også denne gangen. Radikale Venstres kirkeordfører, Marianne Jelved, er enig med FNs spesialrapportør. Hun synes «det er interessant» når noen utenfra kikker dem i kortene. Det kan bidra til at en får øynene opp for noe en har blitt så vant med at en ikke ser lengre.

Det interessante er at FN appellerer til regjeringen om å sende et klart budskap om at alle religiøse minoriteter skal føle seg sikre og føle at de har et sikkert hjem i Danmark. Muslimer kan nemlig ikke bare overnight få en dansk identitet, men er en del av den mangfoldighet som Danmark nå en gang er. Derfor handler det om å respektere at mennesker er forskjellige – og det er nettopp derfor vi pleier å si at «Danmark er et frisindet land.»

Enhedslistens kirkeordfører, Bruno Jerup, mener at det er oppsiktsvekkende å hevde at man nødvendigvis ikke er dansk selv om man er født og oppvokst i landet, snakker dansk og går i dansk skole, slik som det er blitt hevdet av Dansk Folkepartis integreringsordfører Martin Henriksen. Jerup mener det er behov for «en mer inkluderende tilgang til det å være dansk».

Begge synes således ikke å ha forstått særlig mye av debatten om «danskhet» og dansk identitet. For hva er det – og hvordan ta del i noe en ikke vet hva er?

Frihet er ikke likhet

Nestlederen for Folketingets kirkeutvalg, Christian Langballe (DF), avviser kritikken fra FNs spesialrapportør med det han kaller «den sedvanlige politisk korrekte multikulturelle propaganda». Langballe viser til at Grunnloven slår fast at den evangelisk-lutherske kirke er «den danske folkekirke» og som sådan understøttes av staten.

Vi har jo religionsfrihet, men ikke religionslikhet. Det er ikke det samme. Folkekirken og kristendommen har en fremtredende rolle i Danmark, og så kan FN-systemet selvfølgelig godt tenke seg en abstrakt verden hvor det hele går opp i en høyere enhet. Men det syn som ligger bak det multikulturelle samfunn – og den multireligiøse ideologi – har spilt fallitt. Det kan man i dag se mange steder, sier Langballe og fortsetter:

Dessuten er det noe desidert ubehagelig i forslaget: Nemlig at regjeringen bør få mediene til å propagandere for et bestemt synspunkt. Det blir ideologisk-politisk propaganda, der regjeringen skal sette en dagsorden hvor det ikke må hevdes at islam er en trussel mot danskheten.

Heller ikke lederen for Folketingets kirkeutvalg, Karen Klint (S), er enig med FNs spesialrapportør. Hun vil ikke oppfordre regjeringen til å følge FN-rapportens anbefalinger. Klint mener ikke at islam er en trussel mot dansk identitet, hvilket hun heller ikke oppfatter at regjeringen forfekter, men at «det ikke er troen, men din oppførsel som er bestemmende for din identitet.»

Kritikerne i kø

Statsråden i Kirke- og kulturdepartementet, Mette Bock (LA), er heller ikke er enig med anbefalingen fra FNs spesialrapportør

Jeg mener ikke at vi fra politisk side «med et snuptag» kan endre på forståelsen av dansk identitet eller sende et budskap som skal få religiøse mindretall til å føle seg mer hjemme. I Danmark har vi religionsfrihet men ikke religionslikhet, da folkekirken har en særstilling i Grunnloven. Med respekt for det vilkår kan vi godt gjøre mer for å sikre at der rent lovgivningsmessig er gode forhold for de forskjellige trossamfunn. Og her er vi godt på vei. Trossamfunnsutvalget under Kirkedeaprtementet arbeider med et forslag om at vi i løpet av våren skal ha en sammenhengende lovregulering for trossamfunn utenfor folkekirken, sier Bock til Information.dk.

Historiker og samfunnsforsker ved Aarhus Universitet, Michael Böss, stiller seg likeledes i kritikernes rekke. Han viser til at tros- og religionsfriheten er stadfestet i Grunnloven, og at den ikke utfordres.

Diskusjonen om at Danmark er et kristent land opfatter jeg mest som en konstatering av at samfunnet bygger på verdier som vi skylder den kristne kulturarv. Så jeg mener faktisk ikke at det i debatten om danskhet skulle være en eksklusjon av folk med en annen religiøs bakgrunn. Man skal jo huske på at der nettopp ikke er noen offisiell oppfattelse av danskhet, men noen samtaler i det offentlige rom om oppfatningen av denne, sier Böss.

Böss sier det sentrale, at det er nettopp debatten om danskhet som er det vesentlige – og den ekskluderer ingen. Tvert om bør alle kjenne sin besøkelsestid og, ikke minst: Mange kunne dra god lærdom av en slik debatt – ikke minst om landets egen historie.

Men rapporten fra FNs spesialrapportør for religion- og trosfrihet minner oss kanskje om noe vel så viktig: Det er på tide at vi tar en debatt om nettopp religion- og trosfrihet. Som påpekt mange ganger herfra hadde vi vært mer tjent med religiøs frihet, der retten både til velge og fravelge enhver religion eller tro hadde blitt ivaretatt.