Annet (nyhetssøk)

Om fake news og de flittige brukernes eget forhold til sannhet, nyheter og kildekritikk

Etiketten "Fake News" er i vinden som aldri før, og brukes med liv og lyst av både medier som utkonkurreres og en stor del av det angivelig antirasistiske segmentet. Medier/nettsider som bevisst blander sannhet og løgn, bevisst fremfører feilaktige opplysninger eller enda verre: konstruerer nyheter er naturligvis problematisk, men den meget generøse bruken av begrepet tyder på at alt for mange i den innvandringsliberale delen av befolkningen definerer fake news som "nyheter vi ikke liker" eller "nyheter fra feil folk eller feil medier". Og hvordan er det nå med de bekymredes eget forhold til sannhet? To kommentartråder på Rights.nos FB-side er illustrerende.

En redaktrise jeg kjenner veldig, veldig godt tilbrakte fredagen med å skrive to artikler, som begge var basert på nyheter og inneholdt en rekke kildebelagte tilleggsopplysninger som er relevante for temaet.

Den ene var om gruppeovergrepene på 18 kvinner under nyttårsfeiringen i Innsbruck i Østerrike, den andre var om dommen i en rettssak mot to asylsøkere som ble kjent skyldige i seksuell trakassering i en svømmehall i Växjö.

Som i alt HRS publiserer – bortsett fra rene meningsytringer – var begge sakene fulle av klikkbare lenker til de originale kildene. De ble mye lest, fikk god spredning på sosiale medier og diskusjonen på Rights.nos FB-profil gikk høyt.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

I disse ulvetider – post-Brexit og Trump-seier – blir begrepet fake news flittig brukt, og en del av det innvandringsliberale, antirasistiske segmentet i samfunnsdebatten gir stadig mer høylytt uttrykk for hvor skrekkelig bekymret de er for falske nyheter; farlig, direkte samfunnsskadelig og en trussel mot demokratiet som det er. Løgn er da også en uting generelt og er det noe som er ekstra viktig i en tid med enorm informasjonsflyt, så er det kildekritikk. Så at fake news-brigaden er dypt bekymret for utviklingen er det ikke noe å si på.

Men så er det deres eget forhold til sannhet, nyheter og kildekritikk, da. Debatten gikk høyt under de to nevnte artiklene og inn myldret noen kunnskapsrike fake news-jegere og byttet de hadde los på var naturligvis HRS.

Det fremgår imidlertid klart av hva de bekymrede skriver at de ikke engang har lest artiklene de kommenterer, for i så fall ville de funnet lenkene til kildene selv og dermed latt være å forlange at alle andre i kommentarfeltet skulle rote dem frem for dem (i dette tilfellet dansk TV2 og den svenske lokalavisen Sydöstran – lenkene befinner seg i første setning i begge artiklene).

For å si det sånn: Det er åpenbart ikke fake news, dårlig kildekritikk eller løgn de har et problem med; det er istedet nyheter de ganske enkelt ikke liker, ikke orker å forholde seg til, ikke vil at andre skal lese eller som kommer fra feil hold – og særlig liker de ikke de som serverer dem. Selv har de absolutt ingen problemer med å lyve for å fremme egen agenda.

Følgelig kom disse kommentarene under saken fra Østerrike:






Ja, da stiller det seg helt annerledes. Noe så inn i hampen også, det. Ingen av de angjeldende ruller inn eller ber om unnskyldning for sine falske beskyldninger på fullstendig manglende grunnlag når de blir klar over bommerten. Så i kommentarfeltet er fake news-jegerne de eneste som beviselig lyver og sprer feilaktige rykter, men likevel er det visst HRS/jeg som er problemet. Ordtaket «på seg selv kjenner man andre», rinner en i hu. Og det kan jo være greit å stikke i ørene når hylet om fake news blir for øredøvende, for det er absolutt ikke løgn som sådan eller faktiske falske nyheter disse menneskene agiterer mot, det er utelukkende nyheter eller fakta som ikke harmonerer med deres politiske eller personlige verdensanskuelse.

På den annen side har jeg sikkert bare meg selv å takke, for nyheten ble tross alt bare spredt av nyhetsbyrået Reuters, utlandets svar på nettopp NTB, og alle oppegående mennesker vet jo at de er en av verdens største fake news-produsenter. Aktoratets primære bevis for HRS/min løgnpropaganda er da også imøtegåelsen av en urelatert Breitbart-artikkel om en kirkebrann i Tyskland – som HRS for øvrig ikke har nevnt med et ord noe sted – så der fikk vi den!

Oppdatering: Nok en fake news-detektiv har meldt seg, og også hun lenker kjekt til den komplett urelaterte Breitbart-artikkelen. På spørsmål får man svar på tiltale, det er visst ingen tvil om at Rights.no-folket produserer falske nyheter. For bare se her, dere: En Breitbart-artikkel som aldri har vært referert til på HRS og overhodet ikke har noe med den aktuelle saken å gjøre er nemlig avslørt som falsk. Nå er Breitbart-artikkelen fra Tyskland, mens HRS´ artikkel handler om Østerrike, men ærlig talt, folkens: de snakker nesten samme språk, så i praksis er det jo snakk om samme land, ikke sant? For når en Breitbart-artikkel om fyrverkeri og kirkebrann i Tyskland er falsk, så er det helt naturlig å gå ut fra at en HRS-artikkel om seksuelle overgrep i Østerrike er like falsk. Det er da enkel matte?

En annen jeger er ærlig nok til å åpent frabe seg svar på eget insinuerende spørsmål:

Over til Sverige, og her dreier det seg ikke engang om fake news-virksomhet, vi er plassert rett i konstruksjonsbransjen:

Vår venn får raskt svar fra en som faktisk har lest artikkelen han kommenterer og derfor er grei nok til å diske opp med lenken til den svenske lokalavisen, som altså ikke utmerker seg med høyreekstremismen sin. Men den bolde fake news-jeger klarer fortsatt ikke å finne den navngitte kilden som ligger helt øverst i den artikkelen han har bestemt seg for at er oppkonstruert:

Men akk, så viser det seg dessverre at både saken og kilden eksisterer, og det er ikke så bra for hverken selvfølelsen eller – rettferdigheten. Men fortvil ikke; vår venn vet råd for uråd. Riktignok er han nettopp grepet i klassisk projisering idet det jo bare er han som bedriver oppkonstruering og dermed fått syn for sagn om at det er han selv som er ute i tvilsomt ærend, men nå leser han begge sakene og oppkonstruerer ufortrødent en ny, flott påstand:

Nei, det er det ikke. Alle med IQ nok til å skrelle en banan vil med ett øyekast se at gjengivelsen av innholdet i Sydöstran er korrekt, men fake news-dödaren – som ikke greide å finne navnet på kilde og klikkbar lenke i første setning av en artikkel – kan sine ting. Javel, så tok han kanskje feil, men er´e så nøye´a? HRS er jo uansett de fæle løgnerne her, og da spiller det selvfølgelig ingen rolle at man selv må lyve litt for å få frem hvordan HRS-oppviglerne lyver og lyver og lyver. Det er tross alt for en god sak.

Mine damer og herrer; dette er altså en del av de menneskene som etter sigende skal redde oss alle fra trusselen fra fake news; fra løgnene som er så farlige at de truer både rettsstat og demokrati. Vi er åpenbart i meget gode, kapable hender.

Og Sannhet og Fakta, det er to bortgjemte byer i Langtvekkistan. Befolkningen der består av mange forskjellige grupper, men politisk motiverte fake news-jegere er ikke en av dem.