Statistikk

SSB: – Vi tror …

Statistisk sentralbyrå sin årlige holdningsundersøkelse til innvandring og innvandrere er ikke verdt papiret den er skrevet på. Nå forklarer de selv hvorfor.

I går kom Statistisk sentralbyrå med sin årlige undersøkelse om holdninger til innvandring og innvandrere. Vi kommenterte denne, i år som for de andre år, som nok en meningsløs måling. Det handler om den metodiske tilnærmingen. Undersøkelsen gjennomføres via intervju, men der SSB utelater å gi presise definisjoner på hva de spør etter og sauser sammen begreper. Førstnevnte handler om begrepet «innvandrer», sistnevnte om flyktninger versus asylsøkere.

Prinsipp og tro

Interessant nok fant NTB ut at de ville finne ut av hva SSB mener med begrepet «innvandrere». Resultatet er rett og slett nedslående:

Forsker Svein Blom i Statistisk sentralbyrå (SSB), som er ansvarlig for den årlige undersøkelsen, sier til NTB at når SSB benytter begrepet «innvandrere» mener de i prinsippet både svensker og somaliere, men i akkurat denne undersøkelsen dreier spørsmålene seg om innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Tyrkia, Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

– Dette opplyses det om dersom intervjuobjektet ber om en presisering. Imidlertid er det grunn til å tro at de færreste respondenter tenker dansker eller svensker når de får høre spørsmålene våre og skal svare på dem, sier Blom til NTB.

Tenk deg at noen ringer fra SSB og spør deg om dine holdninger til innvandring og innvandrere. Ville du da bedt om en definisjon på innvandrere? Sannsynligheten er vel høy for at de fleste ville følt på SSB som en autoritet man ikke begynner å tilnærmet irettesette i spørsmålsstillingen. Men vårt nasjonale statistikkbyrå tror altså at menigmann ville agert slik. Så i prinsippet snakker SSB om innvandrere som alle mulig innvandrere, men de tror at intervjuobjektet ikke tenker dansker eller svensker. Hva tror de så respondentene tenker?

At «prinsipielle» SSB er så forutinntatt er knapt til å tro. Og det blir verre.

En slags presisering

Svein Blom forteller videre til NTB at SSB gjorde et eksperiment med dette for et par år siden.

– Vi la inn en forutsetning i spørsmålet om at innvandreren «ikke er fra Vest-Europa og Nord-Amerika». Det viste seg at svarene ikke endret seg på noen vesentlig måte fra tidligere intervjurunder. Vi tolket det som en indikasjon på at det uansett ikke først og fremst er de «vestlige» innvandrerne respondentene umiddelbart tenker på når de svarer på spørsmålene, sier forskeren.

Aha! De tror vi tenker at innvandrere er ikke-vestlige. Kanskje det kanskje. Men slik tro kan man ikke bare slenge rundt seg – og enda verre: konkludere ut fra.

I undersøkelsen for 2014 (s. 27f) vises det til en offentlig debatt i 2013 om hva SSB legger i begrepet innvandrer. Her heter det:

Ankepunktet mot undersøkelsen var hovedsakelig at bruken av ordet «innvandrer» i mange av spørsmålsformuleringene ble oppfattet som for upresis idet det etterlot intervjupersonen i tvil om hvilken «type» innvandrer det var snakk om. Var det en flyktning eller en arbeidsinnvandrer? Var det en innvandrer fra Sverige, Polen, USA eller Somalia? Var vedkommende trygdemottaker, yrkesaktiv eller kriminell? ( … )

Ved å la være å utdype opprinnelsesland og/eller innvandringsgrunn i tilknytning til begrepet «innvandrer» blir det opp til respondenten selv å definere det. Vi antar at de fleste vil tenke på en innvandrer med bakgrunn fra et land i Asia eller Afrika. I senere tid, etter at flere øst-europeiske land ble medlemmer av EU/EØS, kan det selvfølgelig også være at noen vil tenke på en innvandrer fra Polen eller Baltikum idet de hører spørsmålet. Det har imidlertid hele tiden vært meningen at respondenten selv skulle definere innholdet i begrepet i tillit til at definisjonen ville bli noenlunde ensartet for de fleste.

( … ) I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.

Så SSB mener egentlig innvandrere fra ikke-vestlige land (Asia inkl. Tyrkia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika) og Øst-Europa, men de vil ikke si det – uten at noen spør. Og blir det egentlig noe særlig bedre med å sause sammen østeuropeere og ikke-vestlige innvandrere?

Men denne «presiseringen» skulle altså intervjueren komme med hvis noen reagerte på «innvandrer». Så en ny rosin i pølsa: Det var få av intervjuobjektene som spurte etter en slik presisering. Det tolket SSB til at respondentene tenkte <fyll inn>.

La oss se på eksperimentet som Blom viser til.

Halv sannhet – igjen

Det heter videre i 2014-rapporten at de som en test la inn presiseringen over på undersøkelsens spørsmål 2.

Ved å legge inn ordene «..og kommer fra land utenom Vest-Europa og Nord-Amerika» i siste del av innledningen til spørsmål 2 – som vi for øvrig flyttet nest sist for å unngå at skulle påvirke tolkningen av spørsmålene som fulgte etterpå – ville vi se om det førte til endringer i de avgitte svarene. Det gjorde det ikke ( … )

Resultatet av eksperimentet tyder på at det er noenlunde samme landgruppe som begge har i tankene, både de som svarer intuitivt med én gang og de som etterlyser en presisering.

La oss så ta turen til spørsmål 2. Her heter det (side 16):

Spørsmål 2 hadde denne gang ordlyden: «I de følgende spørsmålene forutsetter vi at innvandreren behersker norsk, og kommer fra land utenom Vest-Europa og Nord-Amerika. Ville du synes det var ubehagelig dersom (a) du eller noen i din nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer, (b) du fikk en innvandrer som ny nabo, eller (c) du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer?»

Registrerer du noen «presiseringer» som SSB glemmer å nevne? For ikke bare skulle de komme fra land utenom Vest-Europa og Nord-Amerika, de skulle også beherske norsk. Hva tror SSB at folk tenker da?

For øvrig ble SSBs holdningsundersøkelse også i år tatt seriøst av mediene og NGO-er, som for eksempel NOAS. Sistnevnte slapp selvsagt til på gårsdagens Dagsnytt 18 på NRK under overskriften «Økt skepsis til innvandring». NOAS-leder Ann-Magrit Austenå benyttet SSB-undersøkelsen til å klage på Regjeringens «retorikk», det vil si for mye fokus på «utfordringer, problemer, trussel mot velferdsstaten». Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) og migrasjonsforsker Jan Paul Brekke (ISF) forholdt seg også ukritisk til undersøkelsen. Jeg anbefaler et metodekurs.