Statistikk

Nok en meningsløs måling fra SSB

I dag kom den årlige undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå om holdninger til innvandrere og innvandring. Ifølge SSB er resultatene at det er økt skepsis. Sannheten er vel heller at den sier svært lite.

 

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som finansierer undersøkelsen som har «som formål å lodde stemningen i befolkningen til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe», heter det fra SSB. Men at undersøkelsen uttrykker befolkningens holdninger til politikken på feltet, er et tvilsomt utsagn. Faktisk er det litt av problemet, fordi SSB stiller de samme spørsmålene hvert år (siden 2002) – og det helt uavhengig av politiske endringer på feltet. Det gjør blant annet at svarkategorien «som i dag» ikke nødvendigvis korresponderer med tidligere år. Dessuten betviler jeg at så mange av respondentene har oversikt over politikken på feltet og de endringer som kontinuerlig foretas – ikke minst alle de endringene som ble foreslått fra andre halvdel av 2015 (etter at folkevandringskrisen til Europa og Norge var et faktum).

Det andre problemet, som vi har kritisert i årevis, er at SSB forholder seg til sekkekategorien «innvandrere» – bortsett fra når de spør om muligheter for adgang til riket. Men da sauser de til gjengjeld sammen flyktning og asylsøker. En «innvandrer» kan jo være så mangt, og en asylsøker blir ikke flyktning før vedkommende får opphold.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Dette gjør denne undersøkelsen tilnærmet ubrukelig til noe som helst – bortsett fra at den utnyttes politisk, gjerne av diverse innvandringsliberale NGO-er.

I år trekker SSB frem at en tredel (33 prosent) av befolkningen synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. SSB påpeker at det er 4 prosentpoeng mer enn i fjor. Men SSB utelater å si at utviklingen de siste årene har gått i en mer liberal retning. I 2007 mente 39 prosent det burde bli vanskeligere og i 2009 mente nesten halvparten av befolkningen (49 prosent) det samme, jf. figur under.

Spørsmålet skal fange opp «holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge», der det heter «Sammenlignet med i dag, bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?». Kilde: SSB

Dette tilsier neppe at befolkningen er blitt «slemmere», selv om kanskje folkevandringskrisen som ble utløst i 2015 (da det kom over 30.000 asylsøkere til Norge) har gjort noen mer betenkt. Mest slående er heller at flere og flere mener det skal være «som i dag» – som er?

Videre påpeker SSB at flere mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet. Det heter at i årets undersøkelse er det 6 prosentpoeng flere enn i fjor som er helt eller nokså enig i at «innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». Det er 32 prosent som deler denne oppfatningen, mot 54 prosent som er uenig. Men ser vi over tid (fra 2007) er ikke variasjonene så store, jf. figur under.

Påstanden som skal tas stilling til er om «Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». Kilde: SSB

At flere heller til utrygghet er vel heller ikke veldig underlig, all den tid Europa har erfart en rekke terrorangrep og overgrep på festivaler og i Köln på nyttårsaften. Men uansett er spørsmålet helt ubrukelig. Hvor mange tenker «innvandrere flest»?

Her kan nok Justisdepartementet spare noen kroner på å utelate denne undersøkelsen og samtidig frigi ressurser i SSB til å utføre mer målrettede og nyttige statistikker, for eksempel kriminalitetsstatistikk.

SSBs undersøkelse