Islam

Rentespill for galleriet

Islamsk finansiering bidrar til økonomisk integrering, hevder Civitas Torkel Brekke i en ny rapport. Lite tyder på at han har rett.

En del muslimer som etterlever forbudet mot renter, ønsker ikke ta lån i vanlige banker. Uten midler til å kjøpe bolig, ender de på leiemarkedet, hevder religionsforsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og prosjektleder i Civita Torkel Brekke. Det er igjen til hinder for økonomisk integrering, fastslår Brekke i Vårt Land.

Videre hevder han at mange innvandrere opplever diskriminering på leiemarkedet, og dermed blir de dobbelt diskriminert. Brekkes logikk er «Først får de ikke tilgang på midler til å kjøpe bolig fordi de ikke kan betale renter. Dernest blir de henvist til et leiemarked med høye prise og ustabile boforhold.»

Med støtte fra Finansmarkedsfondet har Brekke utarbeidet rapporten «Islamsk finans i Norge», publisert av Civita. Rapporten baserer seg blant annet på en spørreundersøkelse med 707 respondenter som definerer seg selv som muslimer.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

  • Ni av ti mener det er et problem at rentefrie lån ikke finnes i Norge.
  • Åtte av ti sier at de er villige til å betale mer for rentefrie lån.
  • Åtte av ti sier at de ofte diskuterer rentefrie lån med familie og venner.

Islamsk finans

«Islamsk finans» grunner seg i en tolkning av koranen som sier at renter ikke er tillatt for muslimer, men noen omforent enighet om dette er det ikke. Noen vektlegger også at det er umoralsk at lånetager bærer hele risikoen ved lån.

Men hele ideen med islamsk finansiering eller sharialån er langt på vei et ordspill, eller rentespill, for galleriet. Ingen finansieringsinstitusjoner gir bort penger, tvert om skal også de tjene på egen bedrift, så det ender bare med at lån og renter tildeles andre navn som stort sett har de samme funksjonene. Utfordringen kan være hvem som eier hva og til hvilken tid.

Hvis banken står som eier av boligen du finansierer via et slags «leasing-system» kan utfallet heller bli at kundens sikkerhet er svakere – og antakelig kan du være helt sikker på at sluttsummen blir høyere enn ved vanlig rentelån.

Informasjon bedre enn religion

Heller enn at muslimer skal forledes til å tro at det finnes en godkjent «muslimsk løsning» bør de samme få informasjon om hvordan dette i praksis fungerer. Særlig hvis det er økonomien som teller, slik Brekke mener å være opptatt av.

Sharialån har forøvrig også vært prøvd etablert før i Norge, da ved FinansInvest i 2007, uten at det synes å ha slått svært godt an. Det tilsier vel igjen at ikke mange finansieringsintitusjoner ser seg tjent med å etablere et slikt tilbud. Islam eller ikke.

Dessuten er det lite som tilsier at det er noe stort behov for sharialån, i alle fall hvis man skal tro en rapport fra Statistisk sentralbyrå fra 2011. En undersøkelse av innvandrere og deres barn avdekket at mange lånte mye. Det het også at «religiøse ‘forbud’ mot lån og gjeld ser ikke ut til å holde mange borte fra lånemarkedet, i det minste ikke i de landgruppene der de fleste har lang botid.» Faktisk mente SSB at flere innvandrergrupper hadde en lånebyrde som heller burde gi grunn til bekymring.

Jeg tror heller ikke at muslimer generelt i Norge er tjent med å komme med et slikt «krav». Slike religiøse løsninger er splittende, om det så er sharialån, burkini i bassenget, segregert undervisning, hijab eller annet. Bør ikke snart muslimer i Vesten se seg tjent med å ta del i samfunnet på fellesskapets premisser?