Innvandring

En tragisk avtale

Fredag ettermiddag ble EU og Tyrkia enig om en avtale som tyrkerne kan juble over. Taperen er Europa. Forbundskansler Angela Merkel har virkelig rotet det til.

Jeg innrømmer det glatt: Jeg trodde ikke EU skulle bli enig med Tyrkia, i alle fall ikke så raskt. Det var også min “trygghet” i den forstand at EUs medlemsland (og “medløpere”, som Norge) ville ta til vettet og avvise trusselkravene fra den tyrkiske statsminister Erdogan.

Men på fredag ettermiddag var avtalen i boks.

Vinneren er: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Vinneren er: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Tyrkia har alt å tjene på den inngåtte “asylavtalen”. De rykker stadig nærmere Europa og et eventuelt EU-medlemskap. Et medlemskap som den tyske forbundskansler Angela Merkel har vært sterk motstander av. Nå ligger hun på kne for Tyrkia etter å ha kjørt Tyskland i knestående med sin grenseløse asylpolitikk. Merkel ser åpenbart bare en løsning for Tyskland, og det er en avtale med Tyrkia som hele Europa kan måtte betale en svært høy pris for. Og da ikke bare de 6 milliarder euro som Erdogan (så langt) krever, men hva vil det kunne koste Europa å gi i underkant av 80 millioner tyrkere visumfrihet til Europa? Hva har visumfrihet for tyrkere med folkevandringskrisa å gjøre? Hva vil det koste Europa å bytte grunnløse asylsøkere i Hellas med syriske flyktninger i Tyrkia, ifølge avtalen – så langt – med et øvre tak på 72.000 personer? Og hva med dem som ikke er syrere? Hvem skal avgjøre realitetene i byttehandelen? Skal Hellas nå “plutselig” begynne med en rask og effektiv saksbehandling? Og hvordan vet vi at Erdogan vil holde ord? Hva vil konsekvensene være hvis Erdogan skifter kurs? Deretter: tror vi at menneskesmuglerne slukøret pakker ned pengeskrinet når Balkanruten lukkes eller vil de finne nye reiseruter?

Merkel&Erdogan

Merkel og Erdogan

Erdogan styrer Tyrkia med jernhånd, der ikke minst ytringsfriheten får trangere og trangere kår. Uavhengige medier stenges, frittalende personer fengsles og menneskerettigheter har Erdogan tydeligvis sin egen definisjon på. Det paradoksale er altså at Erdogan, og hans islamistiske regjering, trekker landet mer og mer mot øst, samtidig som det tyrkiske lederskapet får mer og mer å si i Europa. Men Merkel lukker øyne og ører. Nå er det hun og Tyskland som skal reddes. Åpenbart for enhver pris. Vil EU/EØS-landene finne seg i dette?

Neppe, avtalen åpner således for nye konflikter.