Innvandring

Hæ, sette oss inn i ting og tenke langsiktig…? Nei, det gidder vi ikke!

Folkevandringen til Europa er langt fra over og tall fra internasjonale migrasjonsorganisasjoner viser at antallet ankomster i 2016 kan nærme seg rekordåret 2015. Særlig ankomsten av såkalte enslige mindreårige asylsøkere - i overveiende grad gutter/unge menn i alderen 15 til 18 år - øker. Takket være Krf, Venstre og Ap fikk Solberg-regjeringen som kjent ikke gjennomslag for innstramninger med henblikk på dette. I Krf har imidlertid tankevirksomheten stagnert fullstendig, så nå legger man i tillegg frem krav til regjeringen som vil påskynde innvandringen til Europa og Norge.

– Det kommer færre flyktninger, hvorfor ikke bruke pengene på bistand, lurer stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, på – og understreker nok en gang at Europas egoistiske lekepartier mangler evne eller vilje til å forholde seg til virkeligheten og til å tenke langsiktig. Et billig partipolitisk poeng og egen vanetenking er viktigere enn landets beste.

For asylkrisen er langt fra over, og Krfs forslag vil etter sannsynlighet forverre den. Det ville Krf og Ropstad visst hvis de hadde gjort et forsøk på å sette seg inn i nyere, internasjonal innvandringsforskning i stedet for å klamre seg til verden av igår.

Først asylståa: European Asylum Support Offices (EASO) siste rapport viser at EU-landene samt Norge og Sveits (EU+) i perioden januar til mai i år har mottatt 400 000 nye asylsøknader. Bare i mai alene mottok EU+ 99 000 nye søknader. Antallet asylsøkere har med andre ord allerede overskredet en halv million hittil i år. Til sammenligning: i samme periode i rekordåret 2015 mottok EU+ færre enn 350 000 asylsøknader.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Som vanlig hevdet Norge seg godt i toppen i 2015 og inntok fjerdeplassen over EU+-landene som tok i mot flest i forhold til folketallet, etter Ungarn, Sverige og Østerrike.

Ankomster til Hellas og Italia hittil i år. Kilde: UNHCR

Ankomster til Hellas og Italia hittil i år. Kilde: UNHCR

Over til Interpol og Europol, som i mai advarte om at det i Libya alene nå oppholder seg 800 000 migranter som venter på en mulighet til å krysse Middelhavet. Til sammenligning advarte lederen for EUs eget byrå for ekstern grensekontroll Frontex, Fabrice Leggeri, i begynnelsen av mars 2015 at det da oppholdt seg mellom 500.000 og en million asylsøkere ved kysten av Libya i påvente av transport til Europa. 2015 ble som kjent et rekordår med nesten 1,5 millioner asylsøkere.

Juli-rapporten fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) viser at det hittil i år har ankommet 158 527 asylsøkere til Hellas. Til sammenligning kom det 856 723 i hele 2015. Av de som har ankommet i år er 38 prosent barn, 21 prosent kvinner og 40 prosent menn. De største enkelt gruppene er fra Syria, Afghanistan, Irak, Pakistan og Iran.

UNHCR anslår at det daglig ankommer 2 390 personer til Italia. Hittil i år har det kommet 76 699 asylsøkere, mens det ankom 153 842 i hele fjor. Av de som har kommet er 16 prosent barn, 11 prosent kvinner og hele 73 prosent menn. De største gruppene er fra Eritrea, Nigeria, Gambia og Somalia.

En oversikt fra EUs statistiske byrå (Eurostat) viser at en av fire som ankommer Europa – 800 per dag – er såkalte enslige mindreårige asylsøkere (EMA), og dette antallet øker. 45 prosent av alle EMA er fra afghanistan, mens resten hovedsakelig er fra Somalia, Gambia og Pakistan. Fra før vet vi at de aller fleste er gutter/unge menn i alderen 15 til 18 år.

Dette siste må imidlertid tas med en usedvanlig stor klype salt: I 2003 viste UDIs tall at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år. I de ni første månedene av 2015 ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet av UDI og en av tre viste seg å være over 18 år. Det samme er tilfelle i Finland, der to av tre i følge rettstannlege ved Åbo universitet, Vivian Visnapuut, viser seg å være eldre enn oppgitt.

I realiteten er det stort sett unge menn som ankommer. Sverige – som ikke alderstester – er hovedattraksjonen, men for at Norge ikke skulle følge på, foreslo Solberg-regjeringen å stramme inn ved å innføre midlertidig opphold og strengere krav til familiegjenforening for de i overveiende grad unge mennene. Naturligvis kunne vi umiddelbart lese overskrifter som: KrF og Venstre raser mot regjeringens innstramninger.

Seksjonsleder i Redd Barna Thale Skybaks realitetssans ble også eksponert:

– De folkevalgte gjør det eneste rette, og lytter til den massive kritikken fra over 90 høringsinstanser og eksperter. Denne ordningen er svært skadelig for barna, sier hun.

Her er noen av dem i hhv. Norge – det øverste bildet er fra Hamar Arbeiderblads gladnyhet om EMA på mottaket i Brumunddal – og Sverige, på Røda Korsets utflukt til Liseberg. Det er ikke èn på bildene som noen ved sine fulle fem vil oppfatte som et barn:

Enslige flyktingebarn i hhv. Norge og Sverige.

Det er altså denne gruppen som øker mest, men Stortinget ville ikke innføre noen innstramninger, hverken for asyloppphold til unge menn eller familiegjenforening, som utgjør den største innvandringen til Norge. La oss f.eks. ta en titt på Utlendingsdirektoratets (UDI) tall for 2015, da det ble registrert 31 145 asylsøknader. UDIs behandling så slik ut:

Antall behandlede asylsøknader 11.884: Innvilget asyl (75%): 8913
Antall behandlede asylsøknader enslige mindreårige 1165: Innvilget asyl (98%): 1165
Antall innvilget familieinnvandrere: 12.592

Familieinnvandringen er med andre ord større enn antallet innvilgede asylsøknader i 2015. Men den enorme kjedeinnvandringen familiegjenforening er må altså ikke strammes inn. Med hilsen Arbeiderpartiet i ledtog med to av Norgeshistoriens mest uansvarlige politiske partier, regjeringens angivelige støtter Venstre og Krf.

Men gjør det noe at de kommer, da? De som lyver på alderen eller ikke har rett til asyl kan vi vel bare sende tilbake? De politikerne som påstår det snakker ikke sant. Svært mange av avsenderlandene bryter nemlig mot folkeretten og nekter å ta i mot sine egne statsborgere og/eller de er av en slik beskaffenhet at det er brudd på alle EUs og FNs regler å sende noen dit. Og hver gang regjeringen faktisk forsøker, så er Krf og Venstre alltid på pletten – med velvillige medier på slep – for å lede det unisone hylekoret asyllobbyen, som består av tallrike statsfinansierte NGO`er, rutinemessig setter igang.

I 2015 fikk UDI således 12 219 identifikasjoner (treff) i Eurodac, hvorav 7 283 var tidligere asylsøknader og 4 936 angir ulovlig grensepassering. Antall uttransporterte iht til Dublin-avtalen av ankomne asylsøkere i 2015: 862. Politiets Utlendingsenhet (PU) gjennomførte derimot 7.825 tvangsmessige uttransporter av tidligere ankomne asylsøkere og utlendinger. 2.567 var dømte kriminelle fra  hovedsakelig europeiske land. 5.122 var såkalte bort- og utviste asylsøkere samt andre. 1.559 avviste asylsøkere ble uttransportert til hjemlandet, mens 1.144 ble uttransportert til et trygt tredjeland.

Norge opplevde i fjor høst en betydelig vekst i ankomster over Storskog i Finnmark. Mot slutten av året økte også returvirksomheten ved grenseovergangsstedet, og til sammen 371 personer ble uttransportert. Afghanistan, Syria, Nepal og Pakistan var de fire største nasjonalitetene, som ble uttransportert over Storskog.

De fem nasjonalitetene PU uttransporterte flest av i fjor inkluderer 773 personer med albansk statsborgerskap, 690 fra Nigeria, 544 fra Afghanistan, 514 fra Romania og 333 fra Syria.

De fem destinasjonene PU uttransporterte flest til i fjor inkluderer 1.268 personer til Italia, 665 til Albania, 584 til Russland, 517 til Romania og 465 til Spania.

Tvangsretur av en asylsøker koster i gjennomsnitt 80.000 og i følge Justisdepartementet går 80 prosent av budsjettet til PU med til å returnere asylsøkere og bort- og utviste utlendinger. Bare for 2015 ble PUs returarbeid anslått til å koste mellom 585 og 685 millioner kroner.

Dette er ikke bare tilfelle for Norges vedkommende. I 2014 lyktes EU+-landene til sammen i å sende ut bare 39 prosent av alle avviste asylsøkere. Tyske myndigheter har f.eks. i årevis klaget over 28 «problemland» som nekter å ta imot sine egne statsborgere til tross for at de etter internasjonal lov er forpliktet til det. En oversikt over antall hjemsendelser i 2015 bekrefter problemene: samlet er hele 50.230 personer besluttet utvist fra Tyskland. Antallet som faktisk ble deportert i første halvdel av 2015 var 53 personer.

Ikke bare vil det tankemessig parkerte Krf gjøre det allerede attraktive Norge til hovedattraksjon; på grunn av latmannstenkingen deres akter de å påskynde og øke den. – De ekstra pengene [overført fra bistandsbudsjettet] var for å hjelpe mennesker som kom til Norge. Nå som de ikke kommer til Norge må vi hjelpe dem der de er, sier han til NRK, og viser med det at han umulig kan ha satt seg inn i nyere forskning på området. Nesten all innvandringsforskning viser nå at en bedret økonomisk situasjon påskynder utvandring.

Innvandring, inklusive asyltilstrømning, er i seg selv pådriver for mer innvandring. Den internasjonalt anerkjente professor i økonomi og offentlig politikk, direktør ved Centre for the Study of African Economies ved Oxford University og forfatter av boken «Exodus», Paul Collier, beskriver diaspora som innvandrere og etterkommere som har beholdt sterke bånd til sine opprinnelsesland, heller enn å løsrive seg og integrere seg i sine vertsland. Disse båndene til opprinnelseslandet kutter kostnadene ved innvandring, samtidig som de gir mer næring til ytterligere innvandring. Resultatet er at når diasporaen vokser, akselererer innvandringen.

Paradoksalt nok fører også økonomisk vekst i hjemlandet til at flere utvandrer. Det skyldes rett og slett at flere får råd til det.

Denne forskningen støttes av Dansk Institutt for Internasjonale Studier (Diis), som nylig påpekte at bruk av bistandsmidler for å bremse/stanse innvandringen fra fattige land – slik en rekke europeiske, våre egne inkludert, politikere hevder at de vil – fort kan få motsatt effekt:

Danske bistandskroner til lande i Afrika og andre steder i verden kan virke stik imod hensigten. Den økonomiske hjælp vil nemlig ikke bremse migranters rejse mod Europa.

Det fastslår flere forskere i Berlingske onsdag.

Midlerne vil til gengæld sende flere mennesker fra eksempelvis Afrika mod vores del af verden, påpeger seniorforsker Ninna Nyberg Sørensen fra Dansk Institut for Internationale Studier (Diis).

– Bistand er ikke et quick fix, der kan bremse migration. Tværtimod vil udvikling i et land gøre det muligt for folk at migrere, siger Ninna Nyberg Sørensen til Berlingske.

Sammen med to kolleger har hun undersøgt sammenhængen mellem øget udvikling i et land og antallet af indbyggere, der søger lykken i rigere lande.

Lars Engberg-Pedersen er seniorforsker med speciale i udviklingsbistand ved Diis. Han understreger, at bistand kan sætte endnu flere i bevægelse mod Europa, når pengene er med til at skabe økonomisk udvikling i de fattige lande.

– Selv om der sker en positiv udvikling, vil der stadig ikke være job til alle. Samtidig betyder udvikling, at folk får indsigt i, hvordan de kan komme til Europa, og de får de midler, der skal til, for at få råd til rejsen, siger han til Berlingske.

Så kan vi legge til den statistikken få norske politikere, NGO`er, medier og lederskribenter orker å forholde seg til: i 2013 la FN frem en revidert befolkningsprognose som viste at (de daværende) 7,2 milliarder ville øke til 8,1 milliarder i 2025, ni små år. I 2050 er tallet forventet økt til nærmere 10 milliarder, for å nå 11 milliarder i 2100. Den raskeste befolkningsveksten vil finne sted i verdens 49 minst utviklede land. Befolkningene i Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia forventes å femdoble seg innen 2100. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 34 årene.

Mer enn halvparten av den samlede veksten vil altså skje på det afrikanske kontinentet, hvor befolkningen vil mer enn fordoble seg til 2,4 milliarder innen 2050 – innen de neste 34 år. Flere andre land, som India, Indonesia og Pakistan, vil også få en betydelig befolkningsøkning i samme periode. Samme år ble FNs prognose attpåtil oppjustert. Utviklingen går faktisk raskere enn man trodde. Og dette er FNs Population Division of the Department of Economic and Social Affairs` mellomalternativ – det som vanligvis selges inn som det mest sannsynlige.

Vi står altså overfor en rask befolkningsvekst av historiske dimensjoner i noen av verdens fattigste land. Er det noe som tilsier at dagens økonomiske, politiske og sosiale situasjon på det afrikanske kontinentet vil bli så vesentlig forbedret i løpet av så kort tid at ikke en massiv utvandring er et mer sannsynlig resultat? Nei, det er ikke det.

I denne situasjonen foretrekker altså Krfs representanter – ved hjelp av Venstre og Ap – å holde Norges dører på vidt gap og bekjenne seg til en bistandstankegang som for lengst har vist seg kontraproduktiv både for mottaker og avsender.

Det beste for Solberg-regjeringen er nok å overse støykilden Ropstad samt meningsfeller og heller beholde pengene på bok. Med den stagnerte tankevirksomheten som foregår hos regjeringspartnere Krf og Venstre, kommer de nemlig til å trenge dem.