Tenke seg til at du er på byen, f.eks. nyter jazzfestivalen på Kongsberg, det er sol, sommer og varmt. Når natten senker seg over sommerbyen har du tatt den tynne sommerjakken over de bare skuldrene, da de tynne sommerkjolen ikke klarer å stenge nattetemperaturen ute. Kanskje du tusler barbeint med stilettskoene i hånda, for å oppdage at drosjekøen er lengre enn lang og du bestemmer deg for å gå hjem. På veien møter du en gjeng menn, de er av utenlandsk opprinnelse, og du kjenner angsten eter sjela. De kan være helt ufarlige, men du vet ikke. Du vet at de kan ha et helt annet kvinnesyn enn de menn vi vanligvis omgås med, om de så er innvandrere eller ikke.
De er menn, de er sterkere enn deg, de er flere, kanskje fem, og du legger din lit til at de er ufarlige. Så viser det seg at de ikke er det. De er farlige. Du er redd for at å dra opp mobilen vil provosere dem. Du registrerer at du er svært så alene med dem, ingen andre å se. Du tør ikke rope om hjelp, av samme angst for å provosere. Du skjønner ut fra atferden at de ser på deg som et stykke kjøtt de kan gjøre hva de vil med. Hadde det vært én kunne du kanskje sprunget, men de er fem. Hva vil de gjøre med deg? Vil du dø?
De drar deg inn i et hus og du blir voldtatt. Kanskje er du så bevisst at du registrerer hva hvem gjør med deg, kanskje er hele kroppen satt i kriseberedskap så hjernen har sluttet å fungere. Ikke ser du, ikke føler du, ikke husker du.
Når det hele er over setter kroppen inn reaksjonsmønster fase 2. Du skjønner at du er voldtatt, du skjønner du må få hjelp. Gjennom hodet raser tusen tanker samtidig som smerten og fornedrelsen slåss inni deg. På voldtektsmottaket blir du godt tatt imot og du kjenner en blanding av enorm sorg og glede. Du er i det minste i livet, men begynner å bli usikker på om det er et gode. Politiet vil ha mest mulig informasjon fra deg. Du vil bare ikke ofre hendelsen én eneste tanke. Få det bort! Men politiet må ha informasjonen. Du skjønner det, men bare ikke akkurat nå. Du klarer likevel å stotre ut noen opplysninger, akkurat nok til at politiet tør aksjonere. For politiet slåss med tiden i motsatt skala av voldtektsofferet. Sikre spor.
Dagen etter sitter fornedrelsen og angsten i halsen. Hodet er fortsatt blokkert. Du kjenner samme smerte og sårhet psykisk og fysisk. Gråten kommer heller ikke. Det er som om kroppen har tørket inn. Tomhet.
I denne tilstanden møter du avisoverskriften: «Skal ha blitt voldtatt – fem pågrepet» (Laagendalsposten)
«Skal ha blitt». Tror dem meg ikke, tenker du kanskje. Kanskje ble jeg ikke voldtatt? Du begynner å tvile på deg selv, selv om smerten, fornedrelsen og fysiske merker forteller deg noe helt annet.
Så møter du følgende overskrift: «Fem menn siktet etter voldtekt i natt. – Mer enn én gjerningsmann, men ikke gruppevoldtekt» (Dagbladet)
Det er da du skjønner det. Det du hele ditt liv har trodd du har forstått er «plutselig» blitt en juridisk konstruksjon. Hva er en voldtekt? Hva er en gruppevoldtekt? Hva er seksuelt overgrep? Hva er seksuell trakassering?
***
Historien over er en konstruksjon over det som skjedde natt til 7.juli i Kongsberg. Jeg kjenner ikke jenta i 20-årene som ble utsatt for overgrepet, men jeg kjenner sinnet over hvordan saken omtales i mediene med politiet som tilnærmet klakører. Den tidligere feministblekka Dagbladet fornekter seg ikke:
Morten Ole Pedersen, kriminalsjef ved Kongsberg politistasjon, er tilbakeholden med opplysninger. Han betegner saken som grov, men avviser at det er snakk om en gruppevoldtekt.
– Det er mer enn én gjerningsmann, sier han til Dagbladet.
Kriminalsjef Pedersen har åpenbart følgende tankesett: én av de fem mennene har utført selve voldtekten, som per definisjon i kriminalsjefens hode er samleie ut fra § 292 i straffeloven:
§ 292. Minstestraff for voldtekt til samleie mv.
Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:
a) innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b) innføring av penis i fornærmedes munn,
c) innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d) dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
Henvisningen til § 291 bokstav b sier om voldtekt: «Med fengsel inntil 10 år straffes den som … b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen».
Da gjenstår spørsmålet: Hva er seksuell omgang?
Hvis fem menn organiserer seg for å sette en kvinne ut av spill, i denne saken at de setter en av mennene i stand til å utføre voldtekt ved samleie, så skal de fire øvrige, uansett hva deres rolle har vært, være tilnærmet uskyldige? De har åpenbart ikke gjort det de skulle ha gjort: reddet jenta ut av situasjonen.
Kriminalsjef Pedersen sier videre til Dagbladet, som for øvrig ikke stiller ett eneste kritisk spørsmål:
Han sier politiet i morgen vil holde fengslingsmøte. Hvor mange av de siktede som blir begjært fengslet, er i ettermiddag ikke klart.
Pedersen vil ikke utdype hvilken nasjonalitet de fem siktede har, eller hvorvidt de er asylsøkere eller ei.
– Det jeg kan si, er at de har lovlig opphold i Norge, sier han.
Kriminalsjefen vil heller ikke si hvordan han ser for seg de fem mennenes ulike roller under overgrepet.
Fengslingsmøtet i dag bør bety én ting: fem menn blir begjært fengslet. Deretter bør dommen tilsi at de samme fem mennene utvises fra Norge. For kriminalsjefen bekrefter at «saken er grov», og relatert til § 293 så heter det:
§ 293. Grov voldtekt
Grov voldtekt straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.
Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på om
a) den er begått av flere i fellesskap
b) den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller
c) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.
At fire menn ikke klarer å stoppe en mann i å voldta en ung jente kvalifiserer ikke til opphold i Norge. Mediene, Tjomlidene og noen i politiet (for sistnevnte er det nok av dem som er mektig irritert over utviklingen) er imidlertid mer opptatt av å bortforklare hva som foregår. Gruppevoldtekt og utenlandsk opprinnelse skal helst ikke nevnes i samme setning.
Og når du ikke trodde at ledelsesrepresentanter fra politiet kunne finne på mer dumt å si, så gjør de det. Kriminalsjefen klarer å legge til i Dagbladet, i en ny artikkel uten et eneste kritisk spørsmål fra journalistene, at:
– Å bevege seg rundt alene og beruset er dumt, sier politioverbetjenten.
Men heller enn å vinke farvel til det relativt frie og trygge Norge, skal vi nå ta av silkehanskene. Alle organiserte overgrep som vi har blitt informert om den siste tiden stoppes ikke av dialog, informasjon, kjønnssegregering eller Tafsa Inte-armbånd. Det eneste armbånd vi skal møte disse med, er dette:
