Befolkningsveksten i Sverige er den høyeste siden tidlig 1800-tall og skyldes den høye innvandringen til landet. Statistiska Centralbyrån regner med en befolkningsvekst på rundt 1,5 prosent årlig, melder Sydsvenskan:
— Vi står inför en ganska hög befolkningsökning de närmaste åren, och det beror till stor del på att fler flyttar till Sverige än flyttar härifrån, säger Andreas Raneke, demograf vid Statistiska centralbyrån (SCB).
SCB räknar med en befolkningsökning på omkring 1,5 procent årligen, en takt som inte har inträffat i Sverige sedan några enstaka år på 1820—1830-talet. Om fem år räknar myndigheten med att det bor 739 000 fler människor i Sverige. Merparten av befolkningsökningen, närmare bestämt 570 000 nya invånare, kan tillskrivas migrationen, förklarar Andreas Raneke. Han säger att invandringen till Sverige är «historiskt hög».
Raneke legger til at rekordveksten ikke bare skyldes asylinnvandringen, men også innvandring fra EU, Norden og arbeidsinnvandring fra land utenfor EU.
Vid förra årets befolkningsprognos trodde SCB att Sveriges befolkning skulle passera 10-miljonerstrecket under 2016, men i årets prognos skjuts datumet fram till 2017. Anledningen är att många asylsökande som kom till Sverige i höstas inte har fått sin asylansökan behandlad av Migrationsverket, och att de därför inte räknas i statistiken.
— Det är först när man blir folkbokförd som man ingår i siffrorna, säger Andreas Raneke.
I Norge skyldes all befolkningsvekst siden 2004 innvandring. Veksten i innvandrerbefolkningen er svært høy, mens antallet etnisk norske blir mindre.
– Gruppen uten innslag av innvandring, hverken hos foreldre eller besteforeldre, er gått ned siden 2004, sa forsker Minja Dzamarija i Statistisk sentralbyrå til Aftenposten.
Forskeren har studert befolkningsutviklingen med spesielt øye for innvandringsbefolkningen, og publiserte tirsdag en artikkel om utviklingen i Samfunnsspeilet.
Dzamarija sier til Aftenposten at veksten i innvandrerbefolkningen har vært svært høy de siste årene.
– Det er en betydelig innvandring. Rundt 50 000 mennesker i året tilsvarer jo hele befolkningen i for eksempel Skien eller Sarsborg.
I samme periode har antallet etniske nordmenn gått ned med 4.400 personer, mens befolkningen har vokst fra 4,6 til 5,1 millioner. Hele veksten har kommet blant innvandrerbefolkningen, som nå utgjør 23 prosent av den samlede befolkningen. Andelen etniske nordmenn har gått ned fra 85 til 77 prosent på bare ni år. Gruppen som på SSB-språk kalles «norskfødte med innvandrerforeldre» eller andregenerasjonsinnvandrere» har doblet seg siden 2004 og utgjør nå 2,3 prosent av befolkningen. De største gruppene er norskpakistanere og norsksomaliere med hhv. 15.000 og 5.000 personer. Over 7 av 10 i denne gruppen er under 16 år.
Den svenske regjeringens vårbudsjett sammenfatter samtlige budsjetterte utgifsposter mellom år 2005 og 2020 og viser at kostnadene for asyl og etablering har økt fra 11 milliarder kroner (SEK) i 2005 til rundt 70 milliarder i år.
Det er mer to milliarder mer enn budsjettet for det svenske forsvaret og ti milliarder mer enn hele rettsvesenet og politiet til sammen, skriver SVT.
– Sky’s the limit: ny prognos för asylkostnader, skriver nasjonaløkonomen Tino Sanandaji.
I slutet av förra året kom regeringens ”
Totalsumman 2015 till 2020 hamnar i så fall på imponerande 478 miljarder kronor. Notera att detta är över flera år och ska ställas mot över sju tusen miljarder i intäkter under samma period, folkhemmet kommer inte att ruineras. Regeringen har redan skurit kraftigt i andra utgiftsposter som ulandshjälpen för att delvis finansiera invandringen. Efter införandet av id-kontroller och förstärkt gränsskydd föll antal asylsökande med ca 95 procent. Om Sverige håller fast vid dagens linje kommer kostnaderna på sikt att sjunka.
Sanandaji påpeker at 80-90 milliarder kroner er tre ganger mer enn FNs høykommisær for flyktningers (UNHCR) fikk for å dekke livsnødvendigheter for cirka 60 millioner på flukt i 2015. FN budsjetterte med det dobbelte, men fikk bare inn ca. halvparten fra giverlandene.
– 80-90 milliarder kromer kan også stilles opp mot verdens samlede humanitære bistand i form av matvarehjelp, nødhjelp, flyktningprogram, medisinsk bistand og annet, som årlig beløper seg til rundt 20-30 milliarder doller i året, skriver Sanandaji.
I 2015 måtte FNs matvareprogram stanse nødhjelpen til nærmere 230.000 mennesker i flyktningeleire i Jordan på grunn av pengemangel. Ifølge FN koster det 210 millioner NOK i uken å skaffe de millionene syrere som er på flukt i nabolandene de aller mest nødvendige matvarer. Man varlset om at dersom det ikke kom inn mer penger, måtte FNs matvareprogram også stanse arbeidet i Libanon hvor opptil 270.000 mennesker er avhengige av hjelp.
Under halvparten av de nødvendige midlene er så langt kommet inn:
»Vi håber, at alle landes regeringer hører vores appeller og støtter os, så vi kan fortsætte med den basale indsats, nemlig at folk har adgang til mad«.
Under halvdelen af behovet er dækket
Samme opråb kommer fra Anders Ladekarl, generalsekretær i Dansk Røde Kors.
»Vi har behov for Marshall-hjælp i den størrelsesorden. Vi snakker programmer, der ligner det, man har hjulpet Grækenland med, for at det virkelig for alvor skal batte noget. Knap halvdelen af alt det, der er behov for af bare humanitær overlevelsesbistand, er ikke finansieret. Det kan Danmark ikke løse alene. Det handler om, at alle i verden snakker om nærområde, men ingen har for alvor taget konsekvensen af det,« siger han.
FN anslo at det i 2015 ville være behov for 24 milliarder kroner til nødhjelp i Syria, hvorav bare en tredjedel av beløpet hittil kom inn.
I tillegg kom nærområdene Tyrkia, Egypt, Irak, Libanon og Jordan hvor mer enn fire millioner syrere har søkt tilflukt. Nødhjelp for 2015 her ble anslått av FN til å beløpe seg til 37 milliarder kroner, men inntil da var bare 40 prosent av det nødvendige beløpet kommet inn.
Samtidig beregnet avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) at de direkte kostnadene i forbindelse med behandlingen av asylsøknader i Tyskland ville komme opp i 10 milliarder euro – 92 milliarder NOK – bare for asylsøkerne som ankom landet i 2015.
FAZ tok utgangspunkt i at den tyske regjeringen hadde avsatt 5.6 milliarder euro til det antallet landet opprinnelig ventet (450.000). Ifølge regjeringens anslag koster det mellom 12.000 og 13.000 euro – 110/120.000 NOK – for staten å ta seg av en asylsøker mens søknaden behandles. Beløpet dekker losji, måltider, legebehandling og 143 euro (ca. 1300 NOK) i månedlige lommepenger.