Statistikk

2015: Voldtektssituasjonen i Norge

Kripos publiserer i dag sin årlige rapport om voldtektssituasjonen i Norge. Det ble i 2015 anmeldt 1.408 voldtekter i Norge, en økning på 15 prosent fra året før. Andelen gjerningspersoner født i Afrika og Asia utgjør 25 prosent, hvilket i år igjen indikerer en overrepresentasjon i forhold til befolkningssammensetningen.

Voldtektssituasjonen 2015 er den femte rapporten om dette temaet som publiseres av Kripos. Fra 2014 til 2015 økte antallet voldtektsanmeldelser fra 1.223 til 1.408, en økning på 15 prosent. Dette tallet inkluderer voldtekt av barn under 14 år for perioden oktober-desember 2015, som igjen henger sammen med en svært viktig endring i den nye straffeloven.

Ekskluderes anmeldelser av voldtekt av barn under 14 år i denne perioden var økningen fra 2014 (1.223 anmeldelser) til 2015 (1.367 anmeldelser) på 12 prosent.

Den nye straffeloven (i kraft fra 1.oktober 2015) inneholder nye straffebestemmelser om seksuallovbrudd, herunder voldtekt. En sentral endring er at all seksuell omgang med barn under 14 år nå er å anse som voldtekt. Følgelig har også straffesaksregisteret fått et nytt kodeverk for seksuallovbrudd (jf. faksimile figur 1 fra Kriposrapporten under).

Faksimile fra Kriposrapporten, 2015

Faksimile fra Kriposrapporten, 2015

Av de 1.367 registrerte voldtektsanmeldelsene i 2015 (ikke medregnet barn under 14 år i oktober-desember) har Kripos kategorisert og registrert data fra 1.081 anmeldelser, i underkant av 80 prosent av anmeldelsene.

Voldtekter innenfor ulike kategorier

Innenfor samtlige voldtektskategorier (festrelaterte voldtekter, overfallsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter og annet) har vært en økning fra året før (faksimile av figur 4 fra Kriposrapporten, fotnote 26 henviser til at anmeldte voldtekter i perioden oktober-desember 2015 med fornærmede under 14 år ikke er inkludert).

Faksimile fra Kriposrapporten

Faksimile fra Kriposrapporten

Tallene er ikke særlig oppmuntrende for festrelaterte voldtekter. Fra 2011 til 2015 har antallet anmeldte festrelaterte voldtekter steget jevnt og trutt, fra 291 (2011) til 422 (2015). Økningen fra 2014 til 2015 var på i underkant av 6 prosent. Men andelen festrealterte voldtekter i forhold til samtlige voldtekter var lavere i 2015 (39 prosent) enn i 2014 (47,5 prosent). Festrelaterte voldtekter er som oftest forbundet med rus, gjerne unge mennesker, der mange fornærmede viser til “black outs”.

Det ble registrert 161 anmeldte overfallsvoldtekter i 2011, mot rundt 90 (93 i 2014 og 97 i 2015) de øvrige årene. Om dette skyldes at det var uvanlig mange anmeldte overfallsvoldtekter i 2011 (vi har ikke tallene fra årene før), en reell nedgang i overfallsvoldtekter eller at noen av disse voldtektene kan bli kategorisert som noe annet, er vanskelig å si. Samtidig ser vi at andelen overfallsvoldtekter i 2015 utgjorde 9 prosent av samtlige voldtekter. Det er det laveste tallet siden Kripos startet med denne statistikken. Men vi ser også at overfallsvoldtektene økte med i overkant av 4 prosent fra 2014 til 2015. Kripos viser i disse sakene til viktigheten av at voldtekten anmeldes raskt, da politiet typisk står overfor ukjent gjerningsperson der funn av DNA eller andre tekniske spor kan være avgjørende. Videre vises det til at når overgriper er av utenlandsk nasjonalitet kan internasjonalt samarbeid være nødvendig.

Antallet anmeldte relasjonsvoldtekter har i perioden 2011-2015 steget fra 111 til 198. I 2014 var antallet 139, hvilket tilsier en økning på 42,5 prosent fra 2014 til 2015. Andelen anmeldte relasjonsvoldtekter steg også fra året før, fra 16,5 prosent til i overkant av 18 prosent. Kripos påpeker at det ikke er tvil om at det skjer grove krenkelser og seksuallovbrudd i parforhold, men der mørketallene kan være betydelige. Terskelen for å anmelde en partner/tidligere partner for voldtekt kan være høy, ikke minst av frykt for represalier.

Det var 33 anmeldte sårbarhetsvoldtekter i 2011, mot rekordhøye 144 i 2015. Det utgjør en økning på i overkant av 71 prosent fra 2014 til 2015. Andelen anmeldte sårbarhetvoldtekter har også steget relativt jevnt i perioden, med unntak av 2014 da de utgjorde 10 prosent. Kripos presiserer at en betydelig del av disse voldtektene skjer i i et liv preget av rus og en vanskelig bosituasjon samt personer med utviklingshemninger. Det heter videre at noen av anmeldelsene er plassert i denne gruppen fordi de fornærmede er unge og dermed ekstra sårbare. Andre gjelder voldtekt av kvinner som livnærer seg ved å selge seksuelle tjenester. Her antar Kripos at mørketallene er store, siden terskelen for å oppsøke politiet er høy.

Kategorien “annet” baserer seg på de anmeldte voldtekter som ikke passer i noen av de andre kategoriene. I 2015 var antallet slike voldtekter 220, mot 125 året før. Det er en økning på hele 76 prosent på ett år. Forklaringen kan ifølge Kripos være at sosiale medier på internett er blitt en “møteplass”, men som kan ende i en voldtekt ved fysisk møte. Politiet viser også til at det kan skje overgrep (eller voldtekt, som de sier) direkte over internett. Det vises da til at fornærmede opplever seg overtalt, presset, truet eller manipulert til å sende seksualiserte bilder, filme seg selv og eventuelt utføre seksuelle handlinger med seg selv. Om de ønsker å stoppe kan de bli truet med publisering av allerede eksisterende materiell.

Anmeldelser

Kripos påpeker at et betydelig antall personer ble voldtatt i 2015 uten at det ble levert inn anmeldelse. Dette henger sammen med både store mørketall (personer anmelder ikke) og anmeldelse etter lang tid. Sistnevnte gjelder også for forutgående år, slik at “etterslepet” kan gi et statistisk riktig bilde (om ikke riktig år) av anmeldte voldtekter.

Faktisk blir hele 41 prosent av voldtektene først anmeldt over ett år etter hendelsen. Bare 19 prosent blir anmeldt 0-1 dag etter hendelsen. 17 prosent blir anmeldt innen 2-7 dager, 9 prosent etter 8-30 dager og 14 prosent etter 31-365 dager.

Gjerningsperson

Av de 1.367 registrerte voldtektsanmeldelsene i 2015 er 1.098 unike personer registrert som mistenkt, siktet eller domfelt. I 238 av sakene (17,4 %) er gjerningsperson ukjent. Tilsvarende prosentandel i de 1.081 kategoriserte sakene er 16,3 prosent.

61 av de 1.098 registrerte gjerningspersonene er registrert med mer enn én voldtektsanmeldelse i 2015. Fem av de 61 sto for til sammen 63 saker, der mange av sakene skjedde direkte over internett.

Absolutt flest overgripere er menn (99 %), typisk i alderen 15-30 år selv om spredningen er stor. Gjennomsnittsalderen var 30,2 år.

De registrerte gjerningspersonene i anmeldte voldtektssaker i 2015 har for øvrig ikke noe rent rulleblad fra før. De 1.098 gjerningspersonene er registrert som gjerningsperson i til sammen 18.321 lovbrudd.

Tallene forteller videre at 80 prosent av gjerningspersonene hadde norsk statsborgerskap, der 64 prosent av dem er født i Norge, jf. faksimile under (note 37 referer seg til at 24 personer ikke var registrert i politiets elektroniske straffesaksjournal, STRASAK, med fødeland. Disse er oppført etter statsborgerskap).

Faksimile fra Kriposrapporten

Faksimile fra Kriposrapporten

Som kjent er det en pågående debatt om hvorvidt den viktige informasjonen ved voldtekter er om gjerningspersonen har norsk statsborgerskap og/eller om vedkommende har innvandringsbakgrunn. Som vi ser over har Kripos valgt å synliggjøre begge deler, men da relatert til innvandrere, det vi si de som er født utenfor Norge (her kan det selvsagt også være norske født i utlandet, men det vil neppe utgjøre mange). Tallene fanger dermed ikke opp 2.generasjon (norskfødte med innvandrerforeldre), som kan være interessant informasjon i seg selv.

Overrepresentasjon

Den pågående debatten om voldtektsmenn bakgrunn handler om hvorvidt de med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i voldtektsstatistikken. Som vi ser over er andelen gjerningspersoner innvandret fra Afrika på 10 prosent og Asia på 15 prosent, hvilket utgjør en overrepresentasjon i forhold til befolkningssammensetningen i Norge. Men Kripos har åpenbart ikke så veldig lyst å delta i debatten om overrepresentasjon , da de påpeker følgende (min utheving):

For å konkludere om overrepresentasjon er det vanlig å korrigere for faktorer som man vet henger sammen med utøvelse av kriminalitet, så som alder, kjønn, bosettingsmønster og inkludering i arbeidslivet. SSB har undersøkt betydningen av enkelte slike variabler opp mot registrert kriminalitet generelt. (38) De fant at en betydelig del av innvandreres overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken forsvant da de korrigerte for andre faktorer, særlig kjønn, alder og sysselsetting. Denne typen undersøkelser er ikke gjort for gjerningspersoner i voldtektssaker spesifikt.

Note 38 i sitatet over viser til en SSB-rapport av Skardhammer, Thorsen og Henriksen fra 2011 om «Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning». La oss titte litt på den.

Rapporten beskriver registrert kriminalitet og straff blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (2.generasjon), sammenlignet med den øvrige befolkningen. SSB påpeker at det fra tidligere studier er dokumentert at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken, men at det også er velkjent «at innvandrere har en annen sammensetning særlig når det gjelder alder, og for noen land også kjønn. Siden kriminalitet er sterkt knyttet til alder og kjønn er befolkningsstruktur trolig en viktig forklaring: At grupper med en høy andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken sammenlignet med grupper der det er en høy andel eldre kvinner, bør ikke overraske.»

Det kan være at vi ikke skal la oss overraske over dette, men det forklarer ikke hvorfor noen grupper etterkommere, altså norskfødte med innvandrerforeldre, følger et negativt mønster. SSB viser til at gruppen er såpass liten (etterkommerne er forholdsvis ung som gruppe) og at tallene dermed blir usikre. Men denne gruppen vokser raskt.

SSB viser til at det er «stor forskjell på innvandrere etter hvilket land de kommer fra både når det gjelder befolkningsstruktur og integrering, og det er også viktige forskjeller med hensyn på representasjon i kriminalstatistikken.» Det påpekes deretter at et «hovedformål med rapporten har vært å ta eksplisitt hensyn til forskjeller i befolkningsstruktur med hensyn på kjønns- og aldersfordeling, samt bostedsmønster og sysselsetting.»

Resultatene fra SSB må derimot kunne kalles nedslående (min utheving):

(Her viser vi at) innvandrere er generelt overrepresentert i forhold til øvrig befolkning, men også at det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra enkelte land (for eksempel Kosovo, Somalia, Irak og Iran) har flere ganger høyere andel gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper (f.eks. India, Kina og Filippinene, samt de vestlige landene) er underrepresentert i kriminalstatistikkene. Selv om innvandrere generelt er overrepresentert bør det også nevnes at langt de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede er personer uten innvandringsbakgrunn.

Akkurat sistnevnte, at antallet gjerningspersoner er flere, i antall, i majoritetsbefolkningen, bør heller ikke overraske.

Videre heter det i SSB-rapporten (min utheving):

Personer med to innvandrerforeldre er også vesentlig overrepresentert i kriminalstatistikkene. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe hvilket gir stor usikkerhet i tallene. Siden om lag 73 prosent er under kriminell lavalder (per 2008), er dette en gruppe som det vil være mer aktuelt å se nærmere på om noen år når flere har passert kriminell lavalder.

Så tilbake til Kripos’ påstand om at SSB “fant at en betydelig del av innvandreres overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken forsvant da de korrigerte for andre faktorer, særlig kjønn, alder og sysselsetting.”

Det er riktig at det i SSB-rapporten ble gjort omfattende forsøk på å korrigere bort overrepresentativitet ved å kontrollere for sosial bakgrunn. Men forskjellene vedvarte selv etter omfattende bakgrunnskorrigering, dog ble de noe redusert.

(…) justeres tallene for befolkningsstruktur (alder og kjønn), bosted og sysselsetting. Overrepresentasjonen reduseres vesentlig når man justerer for befolkningsstrukturen – for enkelte grupper så mye som 45 prosent, men for noen grupper består en stor overrepresentasjon. Effekten av befolkningsstruktur er størst for de gruppene som i utgangspunktet er mest overrepresentert. Bostedsmønster viser seg å ha liten eller ingen betydning for representasjonen i kriminalstatistikken. Sysselsetting har også bare en moderat betydning. Hovedresultatene er i stor grad tilsvarende for de største lovbruddsgruppene (vinning-, vold-, narkotika- og trafikklovbrudd). Resultatene er langt på vei like for både gjerningspersoner, straffede personer og nyinnsatte i fengsler.

Råd til Kripos

Kriposrapporten bekrefter at SSB ikke har gjort noen undersøkelser for eventuell overrepresentasjon av innvandrere som gjerningsperson i voldtektssaker. En slik undersøkelse bør bestilles – og da også inkludere norskfødte med innvandrerforeldre, som jo SSB selv mener er “en gruppe som det vil være mer aktuelt å se nærmere på om noen år når flere har passert kriminell lavalder.”

Kanskje vi da kan få en faktuell debatt om temaet?

Kripos: Voldtektssituasjonen i Norge 2015