Arbeid og utdanning

Når politikere plutselig tror at et problem man ikke har løst på 17 år kan løses på en måned

Folkevandringen mot Europa har tatt kontinentets politikere på sengen. Til tross for at den offentlige debatten i Danmark er mer realistisk enn det som passerer for debatt i Norge og Sverige – og således ligger lysår foran oss i løypa – fremstår også danske politikere som preget av en…

Folkevandringen mot Europa har tatt kontinentets politikere på sengen. Til tross for at den offentlige debatten i Danmark er mer realistisk enn det som passerer for debatt i Norge og Sverige – og således ligger lysår foran oss i løypa – fremstår også danske politikere som preget av en påfallende rådvillhet og ønsketenking.

En ny beregning viser at den dårlige integrasjonen av asylsøkere på arbeidsmarkedet kan bli dyr for det danske samfunnet og regningen vil vokse betydelig dersom ikke integreringen bedrer seg. Beregningen, som er utført av Utlendingsministeriet og Finansministeriet, viser at bare de direkte utgiftene for statens integreringsinnsats var på to milliarder i 2013. Beløpet vil øke til 6,5 milliarder i inneværende år og ende på 10,4 årlige milliarder i 2020. Tallene er basert på regjeringens anslag over antall nyankomne asylsøkere: 25.000 i år og 15.000 årlig frem til 2020.

Offentlige overførsler og kommunenes integrasjonsprogram er inkludert i beregningene, så utgifter til skolegang, barnehager og helsetjenester vil komme i tillegg. Utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg (V) sier at tallene viser at det danske samfunnet er under et “gigantisk press både økonomisk og verdimessig”:

»Hvis ikke, vi formår at begrænse tilstrømningen og løfte integrationen, vil flygtningestrømmene meget hastigt udhule vores økonomi, og vi vil stå med en milliardregning, som vi slet ikke kan forestille os, om ganske få år,« siger hun og fortsætter:

»Det vil betyde, at vi hverken har råd til de skattelettelser, vi gerne vil give, eller de investeringer i velfærd, vi gerne vil lave, og det vil i givet fald få betydning for alt fra vores skoler til ældreplejen og sygehusene.«

Statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) mener sågar at en fortsatt feilslagen integrasjon vil splitte Danmark – det kunne man kanskje tenkt på fra politisk hold litt før? – og forklarer at landets sosiale, menneskelige, kulturelle og verdimessige sammenhengskrafthva nå står på spill:

»Hvis ikke det lykkes os at få de mennesker, der kommer i dramatisk antal, i arbejde i større omfang end historisk, vil det knække vores sammenhængskraft i alle dimensioner,« siger Lars Løkke Rasmussen og indleder med de økonomiske perspektiver:

»Vores befolkningstal alene står til at vokse ekstraordinært med noget, der ligner 100.000 mennesker frem mod 2020 med de tal, vi nu regner med. Hvis de mennesker bliver parkeret på kanten og skal forsørges, så er der nogle regnestykker, der ikke længere går op, og så står vi med en enorm, økonomisk udfordring. Så vil vi se det økonomiske råderum, vi har kæmpet så hårdt for at tilvejebringe, og som vi gerne vil bruge på kollektiv velfærd eller nær velfærd i form af skattelettelser, blive brændt af. Det er økonomien i det.«

Men der er langt mere end økonomi på spil, mener statsministeren. Der er også »den sociale, menneskelige sammenhængskraft«. Det »kulturelle og værdierne«:

»Hvis vi så breder det ud og går ind og ser på kriminalitetsstatistikker og alt muligt andet, så står det også klart, at får vi det ikke håndteret, så kommer det også til at gøre noget ondt ved os i al almindelighed,« lyder det, før Løkke kommer til det »tredje aspekt«.

Regjeringens førsteprioritet ved de kommende trepartsforhandlinger mellom regjeringen, arbeidsgiverne og lønnstagerne er følgelig å få de nyankomne asylsøkerne i jobb raskest mulig. Man forventer en løsning innen mars.

Formennene for to av Danmarks store fagforbund (3F og HK) er imidlertid ikke optimistiske. Formannen for 3F, Per Christensen, påpeker den åpenbare ønsketenkingen: vi snakker faktisk om et problem som man forgjeves har forsøkt å løse i 17 år. Og i løpet av disse årene har tross alt tilstrømningen vært langt lavere enn nå, for ikke å nevne hva som forventes fremover.

Både Christensen og formannen for HK, Kim Simonsen, advarer også om at ufaglærte dansker fort kan komme til å bli skvist ut av kampen om de ufaglærte arbeidsplassene som finnes dersom regjeringen har til hensikt å plassere flyktninger i opplæringsjobber i næringslivet.

Han advarer mod, at flygtningesituationen overskygger alle andre emner i trepartsforhandlingerne, specielt fordi regeringen har bebudet, at der skal findes en løsning hurtigt – allerede i løbet af marts.

»Vi taler om et problem, som man forgæves har forsøgt at løse i 17 år – siden den første integrationslov blev vedtaget i 1999. Det problem skal vi nu løse på en måned,« siger Per Christensen.

Han henviser til, at det – trods mange bestræbelser – i årtier har været således, at omkring halvdelen af alle indvandrere og efterkommere fra ikke-vestlige lande har været uden tilknytning til arbejdsmarkedet.

Christensen har da også både statistikk og konkrete erfaringer på sin side.

I mars 2015 viste en omfattende analyse fra Dansk Arbeidsgiverforening (DA) at bare en av fire asylsøkere er i arbeid etter ti år i Danmark. Den avgåtte sosialdemokratiske regjeringen kalte tallene skremmende.

Det samme er for øvrig tilfelle i Norge, hvor tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (ImDi) viser at bare en av fire asylsøkere får jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer i uka. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring.

I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.

Å få asylsøkere i jobb har vært en tverrpolitisk prioritet i Danmark. Argumentet er at det er godt for integreringen, da det å komme i arbeid er ansett – i Danmark såvel som Norge – som en nøkkelfunksjon for å bli en del av samfunnet. Det minsker også risikoen for at asylsøkere ender i belastede boligområder eller i kriminalitet.

I tillegg er det nødvendig for landets økonomi. Analysen fra DA viser imidlertid at den politiske målsetningen har slått grundig feil.

Konklusionen er, at det kun er hver fjerde, der ti år efter ankomsten til Danmark har et arbejde. Og de tal er meget alarmerende, mener DAs adm. direktør, Jørn Neergaard Larsen.

»Det er katastrofalt, at vi er så dårlige til at integrere flygtninge på det danske arbejdsmarked. Det er hverken i orden i forhold til vores flygtninge, og som samfund har vi simpelthen ikke råd til at overlade denne gruppe til overførselsindkomster. De danske myndigheder har virkelig svigtet,« siger Jørn Neergaard Larsen.

Hvor mye asylinnvandrere spesifikt koster samfunnet er uvisst, men ifølge Rockwool Fondens Forskningsenhet gir ikke-vestlig innvandring generelt et underskudd på 16,6 milliarder i året. Til sammenligning bidrar vestlige innvandrere med 3,8 milliarder årlig.

I oktober 2014 viste det seg at antallet ektepar som lever av offentlige velferdsytelser hadde steget markant. Gruppen innvandrere og etterkommere er sterkt overrepresentert, i en grad at de utgjør åtte av ti ektepar som mottar kontanthjelp.

I november samme år viste tall fra Danmarks Statistiks rapport Indvandrere i Danmark at ikke-vestlige innvandrere på trygd stiger markant med alderen. Ikke-vestlige innvandrere er generelt overrepresentert som mottakere av sosiale stønader, men dette antallet stiger kraftig med alderen. Hele 65 prosent av ikke-vestlige innvandrere i aldersgruppen 55-59 år lever av offentlige overføringer. Det tilsvarende tallet for etniske dansker er 26 prosent.

En analyse fra LG Insight som ble publisert i september 2014 viste at antallet ikke-vestlige innvandrere og etterkommere som lever av økonomiske overførsler fra det offentlige (overførelsinnkomst) har steget jevnt siden finanskrisen i 2008. Fra dette året har antallet ikke-vestlige innvandrere og etterkommere utenfor arbeidsmarkedet økt med 39.600, hvilket tilsvarer en stigning på 43 prosent.

Ifølge analysen er landets demografiske utvikling en av hovedårsakene til de økte utgiftene. Antallet ikke-vestlige innvandrere og etterkommere i arbeidsfør alder har steget med rundt 20 prosent siden 2008, hvilket forklarerer en del av økningen, men ikke hele.

I 2013 var således rundt 100.000 ikke-vestlige innvandrere i arbeidsfør alder på overførselsinnkomst. Utgiftene til overførselsinnkomster til innvandrere har steget med 1,9 milliarder danske kroner bare siden 2010.

En gjennomsnittlig asylsøkerfamilie mottar rundt 450.000 kroner i året i statlige overførsler. Ifølge Rockwool Fonden vil det danske samfunns nettoutgifter til innvandrere fra Midtøsten og afrikanske land beløpe seg til 16,6 milliarder bare i 2014.

Forskningssjef- og professor ved Rockwool Fondens Forskningsenhet, Torben Tranæs, er enig med Larsen i at økonomiske incitamenter har effekt i forhold til å få flere asylsøkere i arbeid. Han understreker imidlertid at det bare er en del av løsningen på det store problemet:

»Der er behov for at tænke indsatsen helt forfra og lære af andre lande. Men det er vigtigt at huske på, at mange flygtninge har sparsomme kvalifikationer med sig og ofte traumer i deres psykologiske rygsæk, så der er en grænse for, hvor langt vi kan nå med beskæftigelsen,« siger han.

Det samme mener forsker på etniske minoriteter på Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI), Anika Liversage, som opplyser at økonomiske incitamenter som lavere velferdsytelser ikke har særlig stor effekt. Det skyldes ganske enkelt at en stor gruppe av asylsøkerne som kommer ikke er i nærheten av å ha de kvalifikasjonene det danske arbeidsmarkedet etterlyser.

Senest i desember 2015 viste tall fra Danmarks statistik (DST) at sysselsettingsgraden for ikke-vestlige innvandrere har falt fra 54,6 prosent i 2008 til 47,7 prosent i 2013, hvilket utgjør et fall på 6,9 prosentpoeng. Til sammenligning har sysselsettingsgraden for etniske dansker falt med 4,1 prosentpoeng fra 77,9 prosent til 73,8 prosent i samme periode.

Fallet er størst blant innvandrere fra Afghanistan (53,5 til 40,7 prosent), Somalia (38,5 til 26,0 prosent) som begge har et fall på over 12 prosentpoeng. Innvandrere fra Pakistan har falt minst i sysselsettingsgraden, fra 52,2 til 49,2 prosent. Fallet er mest uttalt blant mannlige innvandrere fra ikke-vestlige land.

Beskjeftigelsesfrekvens. Kilde: Danmarks statistik.

Beskjeftigelsesfrekvens. Kilde: Danmarks statistik.

Fald i beskæftigelse størst blandt mænd

Faldet i beskæftigelsesfrekvens for indvandrere fra ikke-vestlige lande har været mest udtalt blandt mændene, hvis beskæftigelsesfrekvens faldt fra 60,4 pct. til 52,9 pct. (7,5 procentpoint). Til sammenligning er beskæftigelsesfrekvensen for mandelige indvandrere fra vestlige lande faldet fra 66,8 pct. til 64,2 pct. (2,6 procentpoint).

Blandt gruppen af mandlige indvandrere fra ikke-vestlige lande er det mænd med somalisk oprindelse, der har haft det største fald fra 43,8 pct. til 28,0 pct. (15,8 procentpoint). De mandlige indvandrere fra ikke-vestlige lande der har de mindste fald, er indvandrere fra Pakistan, der er faldet fra 67,0 pct. til 64,8 pct. (2,2 procentpoint), og Tyrkiet, der er faldet fra 67,2 pct. til 61,9 pct. (5,3 procentpoint).

Bare to av fem kvinner fra ikke-vestlige land er sysselsatt og beskjeftigelsesprosenten har falt fra 48,9 til 42,9 prosent. Det største fallet har skjedd blant kvinnelige innvandrere fra Afghanistan og Iran, mens sysselsettingen blant kvinner i den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Danmark, Tyrkia, har falt fra 48,8 til 40,7 prosent. Til sammenligning falt beskjeftigelsesprosenten for etnisk danske kvinner fra 75,8 prosent til 72,4 prosent i samme periode.

I november 2013 var forskellen i beskæftigelsesfrekvens mellem kvinder af dansk oprindelse og kvinder fra ikke-vestlige lande dermed øget til 29,5 procentpoint. De laveste beskæftigelsesfrekvenser i 2013 var at finde hos kvindelige indvandrere fra Libanon med 22,3 pct., Somalia med 23,8 pct. og Irak med 27,1 pct. Kvindelige indvandrere fra Thailand havde i 2013 den højeste beskæftigelsesfrekvens blandt kvindelige ikke-vestlige indvandrere (64,3 pct.).

Samtidig viste tall fra fra analyse- og rådgivningsbyrået LG Insight at bare 5 prosent av kvinnelige asylsøkere med innvilget oppholdtillatelse er i jobb etter fire år i Danmark. Blant mannlige asylsøkere er bare 20 prosent i arbeid etter fire år i Danmark.

Å integrere ikke-vestlige innvandrere og asylsøkere på arbeidsmarkedet har vært en tverrpolitisk prioritet i 17 år med lav asylinnvandring og god økonomi, men kan fremdeles ikke vise til noen gode resultater. Nå som økonomien begynner å bli stram og tilstrømningen nå og fremover forventes å bli rekordhøy, forsøker politikere stadig – i Danmark såvel som Norge, hvor ståa ikke er stort bedre –  å selge velgerne budskapet om at det alltids finnes en quickfix. Denne gangen skal de visstnok klare å løse et problem som hittil har vist seg uløselig – og det både fort og uten de arbeidstagerne som befinner seg i landet fra før blir skadelidende.

Aldrialdri-landet må sannelig være et fint sted å være.

Jyllands-Posten: Fagforbund: Ufaglærte må ikke presses af flygtninge