Innvandring

Kulturmøter – er endring mulig?

Jeg er ikke vegetarianer, men jeg har flere venner som er vegetarianere. De poster stadig vekk bilder på Facebook av husdyr som lider, og jeg blir opprørt ved synet. I neste øyeblikk er det glemt, og jeg langer i meg en saftig biff. Siden jeg har vokst opp i en…

Jeg er ikke vegetarianer, men jeg har flere venner som er vegetarianere. De poster stadig vekk bilder på Facebook av husdyr som lider, og jeg blir opprørt ved synet. I neste øyeblikk er det glemt, og jeg langer i meg en saftig biff. Siden jeg har vokst opp i en kultur der det er greit å holde dyr innesperret for så å spise dem, fortsetter jeg med dette. Mine venner er selvsagt frustrerte over at deres holdningskampanje ikke har noen virkning.

Jeg setter selvsagt meg og mine behov øverst. Det kan jeg gjøre i trygg forvissning om at jeg ikke blir fordømt. I min kultur er det nemlig helt greit å være kjøttspiser, så hvorfor skal jeg foreta endringer? Jeg verdsetter dessverre ikke dyr nok til å endre atferd.

Kvinner bli lite verdsatt i en del kulturer

hege_banner_rights_special_778x150

I en del andre kulturer er det kvinner som blir lite verdsatt, og enkelte steder blir kvinner ikke bare betraktet som annenrangs borgere, men nesten som husdyr eller enda lavere. De skal rydde og vaske, lage mat, yte seksuelle tjenester og føde barn. Adlyder de ikke mannen, kan de bli slått – ja, til og med drept. Kvinnen er mannens eiendel, og kvinner som viser seg utendørs uten mannlig følge, betraktes som et bytte andre menn kan forsyne seg av. Tafsing og annen seksuell trakassering er også et utbredt fenomen i en del arabiske land. De siste ukene har vi også fått høre om fenomenet som går under navnet Taharrush gamea – en «voldtektslek» for arabiske menn.

Vi må innse at menn fra disse kulturene ikke legger av seg sine patriarkalske holdninger ved grensen. Du kan ta en mann ut av stammen, men ikke stammetenkningen ut av mannen. Det skal iallfall vanskelig la seg gjøre, selv om noen selvsagt klarer det.

Stammetenkningen

Per Bauhn, professor i praktisk filosofi, har skrevet artikkelen Stamtänkandet kan göra kvinnor till lovliga byten

Fritt oversatt:
I et stammesamfunn mangler en sterk sentralmakt som kan beskytte individet. Stammen har derfor påtatt seg rollen som beskytter, og metoden stammen benytter er «øye for øye, tann for tann». Den som angriper et enkeltmedlem, vil få hele gruppen på nakken. Hele gruppen holdes altså ansvarlig for det den enkelte gjør, og for å forhindre gjengjeldelsessanksjoner på hele kollektivet, overvåker stammen egne medlemmer. Det er slik en æreskultur oppstår. Individets handlinger betraktes som gruppens handlinger.

Ifølge stammetenkningens prinsipper, har ikke individet noen egenverdi.  Verden utenfor egen gruppe oppfattes som et bytte man kan forsyne seg av. Kvinner kan ansees som en del av dette byttet. I Køln, Hamburg og Stockholm utfordres byens og statens rettssikkerhet av grupper, som uavhengig av deres etnisitet, ser ut til å følge stammetenkningens normer. Dette gjør de i trygg forvissning om at de ikke kommer til å utsettes for stammesamfunnets sanksjoner. Siden de heller ikke føler noen lojalitet til samfunnet der de oppholder seg, føler de seg frie til å behandle ubeskyttede kvinner som bytte.

Disse mennene vil ikke oppfatte sine handlinger som moralsk forkastelige. De er oppvokst i en kultur der kvinnen er en bruksting, til fri benyttelse hvis ikke mannlige slektninger passer på.

Hvordan få til en endring?

Dagbladet skriver

De siste par årene har menn ved de fleste norske asylmottak fått tilbud om å være med i «dialoggrupper mot vold», hvor de har fått opplæring i «norske lover og verdier», og at vold mot kvinner og  barn er uakseptabelt. Kursene har vært finansiert av UDI.

Kunnskap om det norske samfunnet vil selvsagt være nyttig. En del migranter vil nok endre atferd etter dette kurset, men holdningen til kvinner er det nok verre å få bukt med. Å forstå er én ting, men for å få til en virkelig forandring, må denne forståelsen bli internalisert og sitte som en ryggmargsrefleks.

Trussel om straff vil selvfølgelig også virke avskrekkende. Men hva med atferd som ikke blir straffet? Her tenker jeg på innpåslitne menn, verbal trakassering, lystige blikk og lignende. Vil disse migrantene anta våre holdninger og etter hvert respektere kvinner?

I boka Exodus skriver Paul Collier om holdningsendringer (min oversettelse, s 814 i e-boka fra Kindle):

Migranter bringer også med seg de moralske kodene fra sine opprinnelige samfunn. I en klassisk studie om forskjeller i kulturelle holdninger, sammenliknet Ray Fisman og Eward Miguel diplomaters villighet til å betale parkeringsbøter. Dette var i New York.

Siden ingen kunne tvinge dem til å betale bøter, var det deres holdninger/etiske standard som avgjorde om de betalte eller ei.

Oppførselen deres varierte enormt og avspeilet korrupsjonen i det landet de var fra. De brakte altså kulturen sin med seg.

Man kunne kanskje forvente at atferden ville endre seg over tid og avspeile samfunnet der de nå bodde? Noe helt annet skjedde.  De som kom fra korrupte land fortsatte med å ikke betale bøter, mens de som kom fra lav-korrupte land betalte stadig færre bøter.

Kan vi trekke konklusjoner av dette – at når en atferd ikke blir straffet, fortsetter man gjerne som før? Omgås man andre som har dårligere holdninger, smitter disse? Har de et like lite ønske om å endre atferd som jeg i vegetarianerspørsmålet?

Vil norske kvinners hverdag fortone seg slik framover?

Faksimile fra TV2

Faksimile fra TV2

Lenke til TV2-reportasjen 

Vil vi ikke kunne gå på gaten uten å bli verbalt trakassert? Går vi et utrygt samfunn i møte – et samfunn der deler av den mannlige minoritetsbefolkningen ikke klarer å forstå eller å respektere norske kvinners frihet?

Vi kan ikke forvente at migranter klarer å legge av seg sine patriarkalske holdninger. Å gjøre dette, vil rokke ved deres selvbilde – ja, ved hele deres identitet. Det rokker ved maktbalansen og ved rolleforståelsen de har fått innprentet fra dagen de ble født.

Disse problematiske holdningene videreføres ofte til barna. Collier påpeker at barn av immigranter i USA assimilerer amerikanske verdier, mens det motsatte skjer i Europa, spesielt i noen immigrantgrupper. De ønsker å framstå som annerledes.

Vårt nye Norge

Vi hverken kan eller vil lage lover som forhindrer «mild» trakassering – for eksempel menn som kler av kvinner med blikket, innpåslitne menn, verbal trakassering og lignende. Dette må kvinner leve med. De må også leve med at det er en økning av menn som synes det er greit å voldta kvinner. Den eneste måten å unngå dette på, er å enten holde seg hjemme eller å gå i følge med en mann.

Politiet står gjerne maktesløse overfor den nye kriminaliteten. Vi så at de ikke klarte å beskytte kvinnene i Tyskland på nyttårsaften. Migrantene har nemlig brakt med seg et handle- og reaksjonsmønster som politiet ikke er forberedt på å takle. Der de tidligere kunne forholde seg til enkeltindivider, blir de nå møtt av trusler fra flere andre. I et stammesamfunn stiller man nemlig opp for hverandre. Reaksjonene på anholdelser er også sterkere, så politiet må ofte be om forsterkninger før de kan gjøre noe.

Utfordringene er mange, og jo større innvandrerbefolkningen blir, desto vanskeligere blir det å få til en god integrering. For å få større forståelse for dette, anbefaler jeg leserne boka Exodus av Collier.

Heldigvis finnes det også lyspunkter. Selv om utfordringene står i kø, må vi ikke glemme de migrantene som er verdimessig integrert i Norge! De er gode rollemodeller og må løftes fram! Og jeg selv – jeg er fremdeles ikke vegetarianer.