Innvandring

Etterpåklokskap å lære av

Det er sjelden politikere innrømmer feil. Når de så først gjør det, bør vi lytte nøye og vurdere hvordan vi kan gjøre bruk av etterpåklokskapen i dag.

Mette Fredriksen

S-leder Mette Fredriksen innrømmer at partiet har tatt feil

Socialdemokraternes (søsterpartiet til norske Arbeiderpartiet) leder Mette Fredriksen erkjenner at de ikke lyttet til de advarsler som ble gitt i innvandrings- og integreringspolitikken på 1980- og 1990-tallet.

Så kan en jo selvsagt stille spørsmål ved hvor mye de lyttet senere, men på 2000-tallet var det dansk høyreside som regjerte (VK-regjeringen) og de startet ut med noen fatale grep i det danskene kaller utlendingspolitikken. Innstramningene sto i kø, og de satset målbevisst på å få integrert dem som allerede var kommet samt en reduksjon av ytterligere innvandring. Det fikk for øvrig resten av Europa, ikke minst Sverige og Norge, til å hevde at dansk politikk var «rasistisk». Slike karakteristikker er det langt mellom nå.

I perioden 2011-2015 regjerte Socialdemokratene (S), med partileder Helle Thorning-Schmidt i førersetet. Det ble da foretatt en rekke oppmykninger av det stramme regelverket som var etablert tiåret før, men det er ikke sikkert at dagens partileder er like stolt av det i dag.

I gårsdagens utgave av debattprogrammet Deadline (DR) innrømmet Mette Fredriksen at partiet over tiår har gjort feile prioriteringer i utlendingspolitikken. Heller enn å lytte til de advarsler som kom, ikke minst fra kommunene, ignorerte man problemene, presiserte Fredriksen. Hun viste i denne sammenheng til partifeller som var ordførere og som kjente integreringsproblemene i det daglige.

– Hvis vi andre havde lyttet til dem allerede i firserne og halvfemserne (1980- og 1990-tallet, min anm.), så ville vi i Danmark have ført en helt anden udlændinge- og flygtningepolitik, som både havde gavnet den enkelte flygtning og udlænding, fordi vi ville have kunnet etablere en bedre integration, men også have gavnet Danmark som et hele.

– Nogle gange tager tingene desværre tid, sa Fredriksen.

TV2.dk viser til at Fredriksens uttalelser er sammenfallende med hva hun sa i sin tale på konferansen for samarbeidsorganisasjonen for de nordiske sosialdemokratier og fagbevegelsen (SAMAK) der hun poengterte at et universelt finansiert nordisk velferdssamfunn med fri og lik adgang til helse, utdannelse og sosiale ytelser ikke er forenelig med en åpen utlendingspolitikk. Til det er integreringsoppgavene for store og massive, lød det fra Fredriksen.

Det er utvilsomt legitimt nå å påpeke det som for mange av oss har vært åpenbart et par tiår: Det er en sammenheng mellom innvandring (antall og type innvandrere) og integrering – uavhengig av om man velger å kalle det inkludering for å minne oss om at det er en toveis prosess. Det begynner også å bli åpenbart for mange at velferdsnasjoner som Danmark og Norge ikke kan ha fri innvandring, eller for høy innvandring, hvis en faktisk ønsker å beholde velferdsnasjonen. Ikke alle har det som mål, Civitas leder Kristin Clemet er vel en av disse.

At nordiske sosialdemokratier, som selv tror at de har enerett på den såkalte «nordiske modellen», noe SAMAKs forskning om nettopp utfordringer for den nordiske modellen (publisert i 2014, tidligere omtalt her) viste, skulle vinke farvel til velferdsnasjonen er utenkelig. Men, som Fredriksen sier, «noen ganger tar tingene dessverre tid», og det er åpenbart at det først nå er gått opp for sosialdemokratiene at innvandringen er en utfordring for den nordiske modellen. Eller at de ikke før nå tør å si det høyt. For nå er utfordringene så store at de er like umulig å skjule som de er å løse. Da ender vi der HRS har advart mot i årevis: at tiltakene vil bli av tilnærmet uspiselig karakter. Dit er vi på god vei, og verre kan det bli. Syndebukkene vil bli dem som iverksetter nødvendig politikk, mens de reelle syndebukkene burde vært dem som har utelatt å gjøre det som har vært nødvendig – tiår etter tiår.

Men ikke alle vil ta realitetene inn over seg. Her på berget sliter både SV og KrF med å forstå slike sammenhenger, i alle fall offentlig, og det samme gjør personer innenfor de fleste andre partiene. I Danmark har også Socialdemokraternes nye linje møtt protester. Mads Holdgaard har byttet ut Socialdemokraterne med Alternativet.

– Socialdemokraternes linje er gået over stregen. Den fører ikke til en solid integration, og jeg er også uenig i den måde, partiet retorisk kommunikerer det her ud på. Man siger næsten, at velfærdsstaten er i forfald på grund af asylansøgere.

– Det er ikke okay. Hvis døden skal have en årsag, så er det ikke asylansøgere, der er årsag til, at velfærdsstaten er under pres. Det er uartigt at modtage folk i nød, som kommer med et råb om hjælp, på denne måde, siger Holdgaard til Ritzau.

Det er bare å slå fast at ansvarlige politikere heller ikke kommer rekende på ei fjøl.