Fortsatt asyltilstrømming vil føre til nedskjæringer

Professor i økonomi ved universitetet i Århus, Bo Sandemann Rasmussen, advarer om at en fortsatt tilstrømming av asylsøkere vil føre til nedskjæringer på alt fra skoletilbud til pleie av eldre. På lang sikt kan asylinnvandringens karakter true det danske velferdssystemet slik det fremstår i dag. Rasmussen mener særlig utgiftene i…

Professor i økonomi ved universitetet i Århus, Bo Sandemann Rasmussen, advarer om at en fortsatt tilstrømming av asylsøkere vil føre til nedskjæringer på alt fra skoletilbud til pleie av eldre.

På lang sikt kan asylinnvandringens karakter true det danske velferdssystemet slik det fremstår i dag.

Rasmussen mener særlig utgiftene i forbindelse med syrere vil presse Danmarks finansielle situasjon.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

”Man kan bestemt være bekymret for den gruppe af flygtninge, der kommer i denne omgang. Der er forskel på såkaldt almindelige indvandrere og de flygtninge, der kommer med krigstraumer. På grund af de problemer, de tager med sig, kan det blive en relativt dyrere gruppe, end dem man gennemsnitligt har taget imod,” siger Bo Sandemann Rasmussen og frygter, at velfærdssamfundet kan tage skade.

”Nu har man senest taget midler fra u-landsbistanden, men det er ikke en vej, man kan betræde for evigt. Hvis flygtningestrømmen fortsætter, må man skære i alt fra undervisnings- til ældreområdet,” siger han.

Rasmussens analyse støttes av en rapport fra Rockwool Fondens forskningsenhet, som viser at ikke-vestlige innvandrere ikke kan forventes å bidra positivt til velferdsstaten de neste 35 år.

I følge rapporten , som er fra 2014, vil hver ikke-vestlige innvandrer i gjennomsnitt koste 17.000 danske kroner hvert år av sitt liv, hvilket vil si at denne gruppen er tilnærmet tre ganger så dyr å forsørge som danske statsborgere, skriver Kristeligt Dagblad.

Dette skyldes ifølge analysesjef i Dansk Arbeidsgiverforening Karina Ransby, at færre i denne gruppen er sysselsatt, noe som øker presset på offentlige utgifter og dermed på velferdsstaten:

”Problemet er, at gruppen af ikke-vestlige indvandrere ikke giver et positivt bidrag i de erhvervsaktive år som andre befolkningsgrupper. Det danske velfærdssamfund bygger på, at der i de unge og ældre år er store offentlige udgifter til eksempelvis gratis skolegang, SU, ældrepleje og hospitaler. Det betyder så til gengæld, at man skal arbejde og dermed yde i de erhvervsaktive aldre,” siger Karina Ransby.

I Sverige, som venter mellom 140.000 og 190.000 asylsøkere bare i år, advarer ekspert i internasjonal migrasjon Joakim Ruist ved universitetet i Gøteborg om det samme. Kostnadene for årets asylinnvandring vil utgjøre 3,2 prosent av landets samlede statsbudsjet og til neste år vil regningen bli på rundt 60 milliarder. Det tilsvarer 6,4 prosent av statsbudsjettet, hvilket er nesten like mye som hele driften av det svenske helsevesenet koster.

Ruist mener at kostnadene til asylinnvandringen vil få konsekvenser for velferdssamfunnet og budsjettene for sosialtjenester, skoler og eldrepleie.

Og der vil komme endnu flere og større regninger de kommende år, mener lektor og ekspert i international migration Joakim Ruist fra Handelshögskolen ved Gøteborgs Universitet.

»De økonomiske udgifter vil fortsætte også på det meget lange perspektiv. Det tager lang tid, inden flygtninge finder arbejde og et sted at bo. Og udgifterne for Sverige bliver ikke betalt tilbage – selv ikke hvis de finder arbejde,« lyder vurderingen fra Joakim Ruist.

Ruist mener den svenske regjeringen bedriver ønsketenking når de hevder at flyktningene og migrantene som en investering i fremtiden som «vil betale seg selv».

– Pengene blir ikke tilbakebetalt. Det er ikke skjedd historisk og det kommer slett ikke til å skje fremover, sier han til Jyllands-Posten. Han påpeker at det er mangel på arbeidsplasser for ufaglærte/uutdannede og legger til at Sveriges flyktningpolitikk vil bli merkbar på de offentlige budsjettene. Mottaket av asylsøkere vil føre til at det blir mindre penger til skole, sykehus og pleie av eldre.

Den svenske forsker, der er en af dem med størst indsigt i økonomien bag flygtninge og migranter, forudser, at både Sverige og Tyskland, der har været de helt store modtagere af flygtninge de seneste mange måneder, meget snart vil blive tvunget til helt at lukke grænserne, fordi landene ikke kan magte at modtage flere flygtninge.

Tallene fra Norge så vel som Danmark og Sverige er nedslående hva asylsøkeres deltagelse på arbeidsmarkedet gjelder:

Bare en av fire asylsøkere i Norge får jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring.

I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.

Det samme er tilfelle i Danmark og Sverige, som i likhet med Norge holder seg med den nordiske modellen.

I Danmark er bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet. Den avgåtte sosialdemokratiske regjeringen kalte tallene skremmende.

I juli rettet Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og skrev i en rapport at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. I rapporten heter det at de direkte, årlige utgiftene for innvandring og integrering vil øke fra 15,1 milliarder kroner i 2012 til hele 40,6 milliarder i 2016.

Riksrevisjonen konkluderer med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektive og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfødte. Dette gjelder særlig for kvinner. Våren 2015 viste en granskning avisen Dagens Nyheter foretok at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.

Kristeligt Dagblad: Flygtningestrøm svækker dansk velfærd i generationer