Flyktningestrøm fra Frankrike?

Som de fleste har fått med seg har det gått inflasjon i begrepet "flyktninger" i europeiske medier og de norske er intet unntak. I en jevn strøm formidler mediene nå den ene absurde historien etter den andre om angivelige flyktninger som "flykter" fra et trygt europeisk land til et annet.

Som de fleste har fått med seg har det gått inflasjon i begrepet flyktninger i europeiske medier og de norske er intet unntak. I en jevn strøm formidler mediene nå den ene absurde historien etter den andre om angivelige flyktninger som «flykter» fra et trygt europeisk land til et annet.

Dagbladets Line Fransson gir også sitt besyv med og skriver så ukritisk hun kan om nødstedte personer på flukt. Fra Frankrike – Europas nest største økonomi.

M1

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Under overskriften Flyktninger vil ikke til Frankrike får vi følgelig vite at flyktningene – som stort sett fremstilles som om de flykter direkte fra fare for liv og helse på grunn av krig – nå advarer hverandre mot Frankrike. Ikke bare er det vanskelig for krigsflyktningene å skaffe seg husly der, men de må gjennom en «veldig lang og traumatiserende registreringsprosess». I tillegg til et livsfarlig og traumatiserende byråkrati, er der også verre ting på ferde i Frankrike: man må altså kunne fransk for å integrere seg og få jobb. Noe så lumpent!

For to uker siden ble det klart at Frankrikes president, Francois Holland, sa ja til å ta imot tusen flyktninger, for å hjelpe nabolandet Tyskland, som nå tar imot langt flere flyktninger enn de klarer å ta hånd om.

Frankrike sendte et team med folk til Tyskland, for å overbevise flyktinger om å søke asyl i Frankrike. Men bare 600 personer ble med på de organiserte bussene fra Tyskland til Frankrike, ifølge Afp.

Bortsett fra det grufulle byråkratiet befinner Frankrike seg ellers i samme situasjon som resten av Europa: de har 3,5 millioner arbeidsledige. I hele EU er det per idag hele 25,5 millioner arbeidsledige og nærmere 123 millioner befinner seg i risikosonen for fattigdom.

Men det spiller naturligvis ingen rolle for Dagbladets flyktninger – det er jo bare å flykte tilbake til Tyskland:

Den 29-årige Ahmed var en av dem som ble. Han er foreløpig fornøyd med måten han er tatt imot i Frankrike. Men hvis ting viser seg å bli vanskelig:

– Så flykter jeg tilbake til Tyskland, sier han.

Det er sannelig bra at det finnes noen fredelige eurpeiske land flyktningene kan flykte til fra Frankrike!

På den annen side kan det hende flyktningene flykter fra asken til ilden. I alle fall hvis vi skal tro VG, som har flyktet sammen med noen andre flyktninger fra Syria til Tyskland og klinker til med overskriften VG fulgte brødrenes flukt: – Vi har det ikke bra her.

Aleppo-gjengen VG fulgte på deler av reisen fra Syria til Tyskland, sliter. En drøy måned etter at de nådde målet, har lite svart til forventningene.

Enkeltpersoner tar vare på dem. Men varmen og omsorgen er ikke tilsvarende hos de tyske myndighetene.

I møtet med over 450.000 asylsøkere er tyske myndigheter faktisk så ekstraordinært kjipe og kjølige at de rett og slett motarbeider flyktninger. Tenk: 21 år gamle Eshan Dallal har ikke fått papirene sine enda han har vært i landet i en hel måned!

– Vi ble påspandert en utflukt til et av den tyske hovedstadens offentlige bad, bygd i 1966, i datidens Øst-Berlin. Det er øyeblikk i våre liv som er mer spesielle enn andre. Dette var ett av dem, mimrer Harald Berg Sævereid:

– Ja, husker du, da var det virkelig moro, sier Ehsan på telefonen fra Brandenburg.

– Da trodde jeg at jeg skulle få de dokumentene som skal til for at jeg kan ta opp igjen sykepleierstudiene og komme i gang med livet mitt. Men hittil har ikke myndighetene vært på min side. Det er veldig ødeleggende for moralen å bo i et telt med seks fremmede mennesker, ingen av dem fra Syria, sier 21-åringen.

Vi vet fra før at Hellas, Italia, Ungarn, Makedonia, Serbia, Danmark, Sverige og Finland ikke regnes som bra nok av svært mange av dem media velger å kalle flykninger:

Members of a popular Iraqi Facebook page have been posting messages relating to their experiences as migrants in Finland. In one cellphone video posted on the page three Iraqi men advise their compatriots in Arabic:

«If you are thinking about coming here, seriously, don’t! We are already considering coming back to Iraq. We regret coming here. We were wrong! We paid huge amounts for nothing,» Ali, Kadar and Ali are heard saying in the video. «Coming here was a mistake.»

The trio also bemoans a lack of clothing, high prices and small meal sizes in reception centres in addition to bad employment opportunities.

Og nå følger altså Frankrike og Tyskland, Europas hhv. nest største og største økonomi. Et spørsmål er hvilke europeiske land som da er bra nok for den moderne utgaven av mennesker på umiddelbar flukt fra krig, død, nød og elendighet?

Eller bør media snart begynne å stille seg det mer opplagte spørsmålet om hvorvidt det virkelig er reelle flyktninger de skriver om? Er de på jakt etter et sikkert tilfluktssted, slik ordet flyktning per definisjon innebærer, eller noe ganske annet?

Det er mulig journalistene selv tror at de gjør en god gjerning i et forsøk på å piske opp sympati, men det bildet de dag etter dag sementerer ved en konsekvent og absurd bruk av «flyktninger» kombinert med beskrivelser av det som fremstår som luksusproblemer – sett i forhold til reelle flyktningers tilværelse, vel og merke – kommer garantert til å piske opp noe helt annet etterhvert.

Så hva med en aldri så liten flukt til nærmeste nødbrems i landets medfølende såvel som korttenkte redaksjoner?