Kontrovers om østerriksk islam-lov

Som et ledd i arbeidet mot islamsk radikalisering, har den østerrikske regjeringen foreslått endringer i landets over hundre år gammel lov som sikrer islam likestilling med andre religioner. Den aktuelle loven anerkjenner islam som offisiell religion, og innebærer en rekke rettigheter som religiøs utdanning i statlige skoler. Ifølge Gudrun Harrer…

Som et ledd i arbeidet mot islamsk radikalisering, har den østerrikske regjeringen foreslått endringer i landets over hundre år gammel lov som sikrer islam likestilling med andre religioner. Den aktuelle loven anerkjenner islam som offisiell religion, og innebærer en rekke rettigheter som religiøs utdanning i statlige skoler.

Ifølge Gudrun Harrer i avisen Der Standard ser det imidlertid ut til at Østerrike har et større problem med radikalisering enn andre land, sett i forhold til folketallet. I august opplyste den østerrikske regjeringen at militant islam er i vekst. 150 personer, hvorav 44 er østerrikske statsborgere, har dratt for å slutte seg til terroristgrupper som Den islamske staten (IS).

Regjeringen har derfor lagt frem et forslag som forbyr enhver utenlandsk finansiering av moskeer og imamer.

hege_banner_rights_special_778x150

Talsperson for Østerrikes islamske forbund, Carla Amina Baghajati, er imot forslaget, som hun mener er farlig fordi det vil spille rett i hendene på radikaliserte muslimer. Baghajati sier at den gamle loven har fungert som en «modell for Europa» og har gjort mye for å integrere og forankre muslimer i det østerrikske samfunnet.

– Den [loven] viser hvordan anerkjennelse av islam får muslimer til å føle seg akseptert, sier hun. – Deres lojalitet mot staten kommer automatisk.

Rundt 6 prosent – ca. en halv million – av Østerrikes befolkning er muslimer, hovedsakelig med tyrkisk eller bosnisk bakgrunn. De fleste mener den gamle islam-loven bør oppdateres for å reflektere dagens realiteter, men det islamske forbundet mener at den foreslåtte endringen går på tvers av prinsippet om likebehandling av religioner.

I en uttalelse til østerriksk radio sier utenriks- og integrasjonsminister Sebastian Kurz at forbudet er et nødvendig inngrep. – Vi har ikke den utfordringen at vi må frykte utenlandsk innflytelse med andre religioner, og derfor må vi være strengere med finansiering. Vi vil ha en østerriksk form for islam. Alle muslimer i Østerrike skal ha muligheten til å utøve sin religion på passende vis, men vi vil ikke ha innflytelse eller kontroll fra utlandet.

Ytre høyre-partiet Freedom Party har i det siste fått større oppslutning og har begynt å advare mot islamisering. Partiets rådmann i Wien, Helwig Leibinger, mener mange muslimer i Wien er for utenlandske. – De kan ikke integreres særlig godt, fordi kvinner bærer burka eller lignende og de vil ikke være virkelige østerrikere. De forsøker å være tyrkere, uttalte han på partiets Oktoberfest.

Men publikums bekymring over rapportene om at muslimer slutter seg til jihadistgrupper i Irak og Syria har økt. De to tenåringsjentene som dro til Syria og etter sigende har giftet seg med IS-jihadister, blir kalt «postergirls for jihad» i østerrikske medier.

Radicalisation is certainly a problem, says Gudrun Harrer of Der Standard newspaper, but not a topic for the Islam law. «We should keep these discussions separate,» she says.

«It seems that Austria has a relatively bigger problem with radicalism [than others] when compared to the size of the population.

She sees the influx of refugees from Chechnya in recent years as being part of the issue, rather than Austria’s historical Islamic communities.

«You don’t come from well-taught Islam to radicalism. You generally come from nothing to radicalism,» she says.

Forslaget blir også kritisert av landets konstitusjonelle eksperter, som mener deler av det hindrer likebehandling av muslimer. Professor ved universitetet i Wien, Stefan Hammer, sier at det er legitimt for regjeringen å forsøke å hindre misbruk av utenlandske donasjoner, men at et generelt forbud mot utenlandsk finansiering er konstitusjonelt problematisk. Han minner om at landets russisk-ortodokse kirke mottar donasjoner fra Moskva.

«Financing of religious communities is part of their internal affairs. This does not mean the state may not address any aspect of that, but it has to be proportional,» he says.

Other religious groups and churches receive external funding, notably the Russian Orthodox Church from Moscow, so differentiating between religions would clearly be excessive, he believes.

«It would be a clear breach of the principle of equal treatment.»

Carla Amina Baghajati mener at forslaget er en følge av mistro, som kan gi radikale muslimer vind i seilene. – De gjør bruk av identitetsspørsmålet og sier til folk: «Se på de europeiske samfunnene, du vil aldri komme på samme nivå, du vil alltid være en outsider. De vil ikke akseptere deg, så kom og slutt deg til oss», sier hun og legger til:

– Dette er veldig farlig. Vi må hjelpe unge mennesker å finne sin identitet og loven er en av de viktigte bitene i denne identitetsbyggingen. Den har hjulpet i fortiden og vi ønsker at den skal hjelpe i fremtiden.

The draft law is currently being examined and considered in detail. It could be put to a vote in Austria’s parliament this month.

Omar Al-Rawi from the Islamic Community says that if the controversial parts of the law are not changed, they will consider taking the fight to Austria’s Constitutional Court.

BBC: Austria’s Muslims fear changes to historic Islam law