Kjønnslemlestelse

Lærer fryktet kjønnslemlestelse – LDO sier diskriminering

En lærer reagerte på elevens atferd og fryktet at hun kunne ha blitt eller sto i fare for å bli kjønnslemlestet. Med utgangspunkt i avvergelsesplikten ble jenta undersøkt hos lege. Det fant jentas far så urimelig at han meldte saken til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Hos LDO kom man til at barnevernet og læreren hadde gjort seg skyldig i etnisk diskriminering.

Det er ingen hemmelighet at jeg er svært skeptisk til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), og igjen finner jeg gode grunner til det. Men heldigvis har ikke LDO annet enn en rådgivende funksjon, så hva de måtte mene om hva som er diskriminerende har ikke all verdens nedslagskraft.

Denne saken startet med en bekymringsmelding fra en lærer i 2008. Læreren reagerte på en av elevenes atferd, hvilket jeg antar også betyr endret atferd, som vedkommende fryktet kunne ha noe med at jenta enten sto i fare for å bli kjønnslemlestet eller allerede hadde blitt det. At jenta har opprinnelse fra Somalia, der opp mot 100 prosent av jentene blir omskåret, gjorde ikke tvilen mindre. Skolen meldte så sin bekymring til barnevernet som bestemte at det skulle foretas en undersøkelse. Jentas familie motsatte seg en slik undersøkelse, men gikk til slutt med på det. Jenta ble så undersøkt av en kvinnelig lege med mor tilstede.

Undersøkelsen avdekket at jenta ikke var omskåret. Så skulle en jo tro at alt var vel og bra, og at læreren kunne puste lettet ut og søke andre årsaker til sin elevs ”uregjerlighet”. Men den gang ei. Jentas far mente at lærerens mistanke om kjønnslemleste var diskriminering. Han rapporterte saken inn for LDO, som kom til at hele saken bygget på jentas somaliske bakgrunn. Dermed fant de at både barnevernet og læreren hadde gjort seg skyldig i etnisk diskriminering.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Avvergelsesplikten

LDO mener altså at jentas somaliske opphav ikke skulle være en faktor i denne saken, og det til tross for at, antar jeg, LDO godt kjenner til praksisen med kjønnslemlestelse blant somaliere. Men jeg antar også at LDO legger til grunn at somaliere i Norge ikke lemlester sine jentebarn, uten at det samme ombudet har noe autorativ dokumentasjon på en slik beslutning. For øvrig vil jeg anta at LDO er kjent med at det er avdekket kjønnslemleste av barn født i Norge, men at det ikke finnes noen dom på det da påtalemakten ikke har gode nok verktøy i sin bevisførsel.

I særloven om kjønnslemleste, som for øvrig burde fjernes da vi har lovverk som tilsier at det er forbudt å kappe av kroppsdeler til folk, er det også tatt inn en avvergelsesplikt. Denne er tatt inn for å sikre at taushetsplikten ikke skal være i veien for å forhindre at jenter blir kjønnslemlestet. Denne plikten går således foran lovbestemt taushetsplikt og gjelder for helsepersonell og andre yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevern, helse- og sosialtjeneste, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn samt forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Forholder man seg ikke til avvergelsesplikten kan en straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år.

Med andre ord kunne læreren, skolen og barnevernet ha gjort seg selv skyldig i lovbrudd hvis de ikke fulgte opp det som de selv mente kunne være en forklaringsvariabel. Og med liten respekt LDO, så er det altså større sannsynlighet for at ei jenta med opprinnelse fra Somalia kan være eller bli omskåret enn ei jente med opprinnelse fra Finland. Det er derfor vi snakker om ”risikogrupper”, et uttrykk som også Verdens helseorganisasjon benytter.

Helkroppsundersøkelser

Forunderlig er det også at LDO overser det faktum at gutter i dagens Norge blir helkroppsundersøkt, altså både hode, kne og tå – og midt på, uten at LDO av den grunn finner det kjønnsdiskriminerende. Jenter skal altså finne seg i et dårligere helsetilbud enn guttene fordi jenter har innovertiss. Som om ikke det faktum nettopp kan bety at jenter kan ha flere helseplager i underlivet (og vanskeligere å oppdage) enn gutter.

Politiet har flere ganger uttrykt overfor HRS at det eneste virkemiddelet de ser som virkelig kunne være effektivt i kampen mot kjønnslemlestelse er at helkroppsundersøkelser gjeninnføres (det var et tilbud tidligere).

Og – i motsetning til LDO – gjelder det å være prinsipiell: En slik undersøkelse må gjelde alle jenter i Norge og ikke bare for aktuelle risikogruppe. Dette rett og slett fordi vi skal ha et likt helsetilbud i Norge, både mellom grupper og i grupper.

Det gledelige er at flere og flere som jeg har snakket med fra såkalte risikogrupper sier seg enige i å gjeninnføre helkroppsundersøkelse for jenter, men da under forutsetning at det gjelder alle.

Men vi kan neppe forvente noen drahjelp fra LDO.

Forskning.no