Økonomi

Tapsprosjektet

Som kjent er innvandringen til Norge en kostbar affære. Det har nå også gått opp for Senterpartiet, som har fått finansminister Siv Jensen (FrP) til å legge skattetall på bordet. Én ting er nå at tallene forteller om enorme forskjeller mellom grupper, verre er det at det blir stadig flere av dem som betaler lite skatt – i tillegg til færre norske.

Tallene som finansminister Siv Jensen (FrP) har innhentet hos Statistisk sentralbyrå (SSB), vel og merke fra seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk, er et tilsvar til et skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp). Det Lundteigen lurer på er hvordan skatteprofilen til ulike grupper i Norge ser ut, altså hvor mye skatt betaler ulike grupper?

Utgangspunktet for Lundteigens spørsmål er tilsynelatende ønsket om å forhindre fattigdomsutvikling blant innvandrerbefolkningen, da han skriver:

Finansieringa av våre universelle velferdsordningar byggjer mellom anna på eit relativt høgt skattenivå og høg sysselsettingsgrad. Det norske samfunnet er bygt opp rundt toinntektsfamiliar. Å sikre at også innvandrarfamiliar blir toinntektsfamiliar er det viktigaste enkelttiltaket for å hindre fattigdom i innvandrarbefolkninga. På denne bakgrunn er det viktig å synleggjera skilnader i utlikna skatt mellom ulike innvandrargrupper og befolkninga elles for dei aldersgruppene som har høgast yrkesdeltaking.

hege_banner_rights_special_778x150

Likevel avslører Lundteigen seg i første setning, der det ligger en klar bekymring for fremtidig finansiering av velferdsstaten. En slik bekymring er berettiget, ikke minst sett i lys av fallende oljepris. Norge kan altså ikke til evig tid kjøpe seg fri fra de utfordringer som innvandringen produserer. Nå innhentes vi av realitetene.

Det er ikke det at det ikke finnes slike tall fra før, men interessen for slike tall har stort sett vært fraværende. For eksempel publiserte HRS et notat i 2013 der vi tok for oss skatt- og trygderegnskapet for utvalgte innvandrerhusholdninger (i en annen rapport samme år tok vi for oss det samme for alle Norges husholdninger). Tallenes tale den gang var like klar som i dag: innvandrere betaler betydelige mindre skatt og forbruker mer trygd, men merk så at forskjellene mellom ulike innvandrergrupper er stor. Utfordringen er bare at de gruppene som bidrar minst til samfunnsøkonomien også er de gruppene som vokser raskest og er de største.

Vi skal derfor ut fra SSBs beregninger først se litt nærmere på hvordan gruppene utvikler seg.

Befolkningsgrupper i alderen 25-62 år

Det første vi skal merke oss er at vi snakker befolkningsgrupper i alderen 25-62 år, altså den perioden vi er, eller bør være, mest arbeidsdyktig og slik sett, gjennom vår skatt, bidra til å beholde velferdssamfunnet. Perioden som SSB har sett på er fra år 2000 til og med 2013.

I det følgende brukes norske i betydningen den delen av befolkningen hvor innvandrere ikke er inkludert. Innvandrere betyr førstegenerasjonsinnvandrer, det vil si utenlandsfødte med utenlandsfødte foreldre og besteforeldre. Det betyr igjen at norske inkluderer andregenerasjonsinnvandrere, det vil si norskfødte med innvandrerforeldre.

Tallene forteller oss at vi var 21 019 færre norske (i alderen 25-62 år) i 2013 enn vi var i 2000, samtidig med at det ble 295 108 (i alderen 25-62 år) flere innvandrere i samme periode, jmf figur 1.

Screenshot 2015-01-06 18.11.06

Samtidig utvikler innvandrergruppene seg svært forskjellig. Flest innvandrere i denne aldersgruppen har vi fra Asia inkludert Tyrkia, som i 2000 var på 59 500 og i 2013 på 134 378. Det utgjør en økning i perioden på 126 prosent. Men den største økningen har vi i innvandrere fra EU-land i Øst-Europa. Denne gruppen ble innført i SSBs statistikk fra 2004, i tråd med at stadig flere av de øst-europeiske landene blir EU-medlem (se fotnote 3 og 4 i svarbrevet fra finansministeren, lenke under saken). Fra 2004 til og med 2013 har denne gruppen økt fra 9 600 til 125 000, en økning på ni år på 1 196 prosent.

Den gruppen med svakest vekst, er innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania. I 2000 var det 5 410 og i 2013 var den vokst til 8 097, en økning på nesten 50 prosent. Denne gruppen er imidlertid den økonomiske sterkeste innvandrergruppen i Norge, som også betaler mer skatt enn norske. I figur 2 fremkommer befolkningsutviklingen i perioden i denne aldersgruppen til de forskjellige innvandrergruppene.

Screenshot 2015-01-06 18.19.15

Utlignet skatt

Utlignet skatt fordelt på de ulike befolkningsgruppene avdekker at norske betaler langt mer skatt enn innvandrerbefolkningen, jmf figur 3, samtidig som forskjellene mellom innvandrergruppene er enorme.

Screenshot 2015-01-07 11.42.50

Absolutt mest skatt betaler innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania, men som nevnt over er dette en liten gruppe. I 2013 betalte de, i overkant av 8 000 personer, gjennomsnittlig nesten 160 000 kroner i skatt, hvilket forteller oss om en meget ressurssterk gruppe. Til sammenligning betalte norske i 2013 (som var på 2 118 208 personer) i snitt 132 000 kroner. De neste gruppene som betaler skatt tilnærmet norske, er innvandrere fra Vest-Europa (i 2013 gjennomsnitt på 138 700 kroner fordelt på 46 585 personer) og innvandrere fra Norden (i 2013 gjennomsnitt på 132 000 kroner fordelt på i underkant av 48 000 personer). Jmf figur 4.

Screenshot 2015-01-07 11.52.44

 

Minst skatt betaler innvandrere fra Afrika. I 2013 var gjennomsnittet på 50 300 kroner, altså litt i overkant av 1/3-del av hva norske betalte. Denne gruppen var i 2013 på 50 586 personer, og har økt med over 223 prosent (fra 15 650 personer) siden 2000. Deretter følger den gruppen som har vokst sterkest de siste årene, innvandrere fra EU-land i Øst-Europa, som ”svake” skattebetalere. I 2013 betalte de i gjennomsnitt 65 800 kroner i skatt, fordelt på 125 000 personer. Tett på følger innvandrere fra ikke EU-land i Øst-Europa. Denne gruppen, på om lag 38 400 personer i 2013, betalte dette året i snitt 79 900 kroner i skatt.

Samtidig ser vi at utlignet skatt øker for alle grupper, men forskjellene forblir relativt stabil.

I figur 5 og 6 ser du de svakeste og sterkeste skattebetalergruppene sammenlignet med norske.

Screenshot 2015-01-07 10.34.35

Screenshot 2015-01-07 10.34.47

Utfordringene

Utfordringene er at de gruppene som betaler minst skatt, er de gruppene som øker mest i Norge. Dette skjer samtidig med at norske i aldersgruppen 25-62 år blir færre. Resultatet blir en svekket finansiering av velferdsstaten, som også har gått opp for Sps Lundteigen og Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Sistnevnte vil derimot ikke regulere innvandringen, da ”EØS-avtalen ligger som en bærebjelke for vårt samarbeid med Europa”. I hennes drømmeverden holder det med å bekjempe sosial dumping og lavlønnsstrategier i bedriftene samt å få skattekriminaliteten til livs. Slik taler en politiker som tror at noen avtaler, og særlig de som er gjort med noen utenfor våre egne grenser, er hogget i stein.

I tabellen under ser du en oversikt over de forskjellige gruppenes utlignet skatt og antall personer i 2013, samt befolkningsendring og skatteendring siden 2000 (merk: for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa er tallet fra 2004, samtidig med at endringene i gruppen av innvandrere fra ikke EU-land i Øst-Europa gjenspeiler at noen landgrupper etter hvert flyttes over til EU-land).

Screenshot 2015-01-07 11.25.30

Finansministerens svar til Lundteigen